Svindler uten stil

Jeg hadde egentlig lyst til å kalle dette innlegget “møkkamenn på Finn”, men synes liksom ikke det tok seg helt ut. Forhåpentligvis er det ikke så mange av de heller, men jeg har i alle fall klart å dumpe borti et skikkelig prakteksemplar.

Fredag etter nyttårsaften fant jeg en fristende iPhone 5s på Finn. Jeg ringte på annonsen og snakket med en hyggelig fyr som het Alex. Han fortalte at han hadde fått ny jobbtelefon og derfor skulle han selge den han hadde. Jeg spurte hvor gammel den var og fikk beskjed om at den var rett under 1 år.
I annonsen sto det at telefonen var i veldig god stand, og på bakgrunn av denne samlede informasjonen gjorde jeg avtale om å kjøpe telefonen neste dag. Det var 1,5 time hver vei, men det var greit nok. N ville få den telefonen hun hadde ønsket seg lenge og prisen var fornuftig.

Som avtalt dro jeg for å hente telefonen, men da han møtte oss på utsiden av døra til blokken han bor i forsto jeg at han ikke het Alex. Utseendet tilsa at han nok hadde et helt annet navn, og senere fant jeg ut at det var Fahkra.
Men jeg er ikke rasist, så jeg valgte å ikke la dette endre på avtalen vi hadde gjort, selv om jeg følte meg ført bak lyset da han åpenbart hadde brukt et falskt navn. Han forsto at det var frøkna som skulle kjøpe seg ny telefon og var veldig hyggelig mot henne. Hun fikk telefonen og han fikk pengene av henne. Det føltes veldig ukomfortabelt å stå der vi sto på utsiden av utgangsdøra, så handelen ble unnagjort ganske raskt.

På vei hjem fant N ut at telefonen tydeligvis har vært en tur i gulvet, for dekselet er sprukket i hjørnet og telefonen har en liten bulk. Men jeg la ikke så mye i det siden man ikke kan regne med et plettfritt utseende på en 1 år gml telefon.
Da vi kom hjem bestilte vi nytt sim-kort og så var det bare å vente på at frøkna kunne ta i bruk telefonen.

Tirsdag kom sim-kortet og vi aktiverte det på kvelden. Onsdag var tlf omsider i bruk. Onsdag kveld var N og jeg på besøk hos en klassevenninne av henne, og da begynte “moroa”. Mens telefonen lå på bordet foran oss begynte plutselig skjermen og slå seg av og på gjentatte ganger. Jeg tenkte at det var det nye dekselet som var for trangt over knappen på toppen av tlf. Tok derfor av dekselet, men det hjalp ikke noe. I stede begynte talestyringen også å slå seg på, og plutselig var tlf i gang med å ringe personer på kontaktlisten. Alt uten at vi rørte den i det hele tatt. Jeg kunne ikke annet enn å avbryte telefonen hver gang den ringte opp et nytt nr. Endte selvfølgelig med å skru av hele telefonen.

Vel hjemme igjen skrudde jeg den på igjen for å vise T hvordan den oppførte seg. Det tok ikke mange minuttene før den var i gang med å leve sitt eget liv helt på egenhånd igjen. Når jeg forsøkte å gå inn på apper ble jeg hele tiden kastet ut. Telefonen begynte nå også å skifte mellom de åpne skjermbildene, og innimellom slo talestyringen seg på. Etter at den hadde ringt opp 4-5 nye nr måtte jeg bare skru den av igjen.

Neste dag ringte jeg Apple support for å høre hva de kunne si om telefonen. Der fikk jeg vite at den ikke var et snaut år gammel. Den var nesten TO år gammel. Registrert første gang 2/3-14 hos en Telenorforhandler i Sandefjord. Noe mer kunne de ikke finne ut, men jeg ble anbefalt å ringe Telenor kundeservice.
Dermed ringte jeg Telenor. Snakket med en veldig hyggelig mann som hadde full sympati med meg, men som dessverre ikke kunne hjelpe meg når jeg ikke viste hvilke butikk telefonen var kjøpt i.

Så ringte jeg selgeren for å få vite hvor telefonen var kjøpt, men der fikk jeg meg en overraskelse. Nå kom det nemlig frem at i tillegg til å ha løyet om alderen på telefonen viser det seg nå at han slettes ikke har fått den som jobbtelefon. Han har tvert i mot kjøpt den på Finn for 4-5 måneder siden sier han. Det var personen han hadde kjøpt den av som hadde hatt den som jobbtelefon.
Jeg sier at det jo ikke kan være riktig at jeg skal betale 3.000,- for en defekt telefon, og han ga uttrykk for full sympati. Han hadde tross alt en datter selv sa han og synes det er ille at N ikke fikk brukt telefonen sin. Selger bedyret at telefonen ikke hadde oppført seg slik hos ham. Kunne N ha mistet den i gulvet? Det avviste jeg straks, for jeg vet at det ikke er tilfelle.
Han snakket og snakket og var klar på at det selvfølgelig ikke gikk an at tlf skulle oppføre seg slik. Vi skulle selvfølgelig komme til en enighet om telefonen. Men først ønsket han at jeg skulle re-sette den til fabrikkinnstillinger. Dette var greit for meg, så vi avtalte at jeg skulle ringe hvis dette ikke hjalp.

Da telefonen var re-satt var ingen ting forandret. Den levde fortsatt sitt eget liv. Jeg sendte derfor en mail til han og sa i fra at jeg ønsket å heve kjøpet.
Ettermiddagen gikk, men jeg hørte ikke noe mer fra ham, så på kvelden sendte jeg han en SMS og spurte om han hadde fått mailen. Da gikk det ikke lenge før han ringte meg opp. Han var fortsatt like samarbeidsvillig. Nå ønsket han at jeg skulle kontakte en butikk som selger iPhone og høre med de om hva som kunne være galt. Jeg sa meg villig til dette også, og avtalte å ringe ham på nytt neste dag.

Da jeg oppsøkte den lokale Euronics-butikken fikk jeg snakke på han som hadde best greie på mobiler. Han fikk se på et opptak jeg hadde gjort at N`s telefon dagen før og var veldig overrasket over oppførselen til telefonen. Dette hadde han ikke vært borti før, men han trodde at det nok hadde med Hjem-knappen å gjøre. De tingene telefonen gjør er handlinger som man kan aktivere med hjem-knappen.
Han anbefalte at jeg skulle forsøke å få tak i telefonnummeret til den som hadde kjøpt telefonen i første omgang, for da kunne Telenor finne frem til riktig butikk for meg. Deretter kunne denne butikken kjøre ut en kopi av kvitteringen, og så kunne jeg sende inn telefonen til sjekk/repprasjon. Det er tross alt fortsatt igjen tid på garantien.

Jeg ringte igjen opp til selger og fortalte hva jeg hadde fått vite i butikken. Så spurte jeg om nummeret til den personen som han hadde kjøpt telefonen av, men da fikk jeg et overraskende svar. Han hadde nemlig kjøpt den av ei jente for 8 måneder siden og hadde ikke telefonnummeret hennes lenger. Han kunne heller ikke få tak i det. Hun kunne jo ha kjøpt den av noen andre på Finn hun også, så han kunne IKKE hjelpe meg. Jeg konfronterte ham med det han hadde fortalt meg tidligere og at det ikke var det samme som han nå sa. Det var han ikke interessert i å høre på, og dessuten hadde det gått 4 dager fra jeg hentet telefonen til jeg sa i fra at den var defekt, så derfor var han ikke villig til å heve kjøpet slik som jeg ønsket.

Fra å være velvilligheten selv dagen i forveien var han nå alt annet enn samarbeidsvillig. Jeg fikk høre at jeg burde ha oppdaget feilen på telefonen da jeg hentet den, og dessuten hadde jeg ikke noen rettigheter når jeg hadde kjøpt noe gjennom Finn. Dette protesterte jeg selvfølgelig på, men han var ikke interessert i å være hyggelig lenger. Dette var mitt problem, og dessuten kostet det bare 200,- å bytte knappen hvis jeg dro til ei mobilsjappe i Oslo. Han kunne være snill og dele kostnaden ved reparasjonen med meg, fortalte han. Noe annet var han ikke villig til å gå med på.

Jeg er ikke noe flink til å takle dårlig behandling. Når folk oppfører seg urettferdig og dårlig blir jeg helt satt ut. En ting var at selger viste seg å være en svindler, en annen ting var at han mente at vi skulle dele kostnaden ved å reparere telefonen.
Den telefonen jeg gjorde avtale om å kjøpe var i følge annonsen i «veldig god stand», og nå sto jeg med en defekt telefon og en selger som mente at han ikke en gang var ansvarlig for å ordne opp i det hele. Jeg ble så satt ut og så lei meg at jeg kjente at kroppen skalv av raseri og gråten sto i halsen på meg.

Som den perfekte avslutningen på den ukoselige telefonsamtalen erklærte han at han ikke hadde tid til å snakke med meg mer, men han kunne ringe meg opp igjen på kvelden. Klikk!

Jeg ringte T og fortalte om samtalen. Han fikk roet meg ned og overtalte meg til å ikke gjøre noe overilt. Jeg var så sint og frustrert at jeg var klar til alt som måtte til for å ta igjen med drittsekken. Dette skulle han ikke få slippe unna med.
T fikk i stede overbevist meg om at vi fikk prøve med noe annet først. Han hadde lest på nett at Telenor kan klare å finne ut av telefonnummeret som mobiler er registrert på første gang hvis de får IMEI-nummeret på telefonen. Det var ikke sikkert at kundeservice hadde denne tilgangen, men det fantes muligheter.
Dermed ringte jeg Telenor igjen og fikk snakke med ei hyggelig dame. Hun hadde full sympati, men kunne ikke hjelpe meg med nummeret. Det hun i stede gjorde var å lage en reklamasjonssak og sende den til en annen avdeling. Der skal de (i teorien) ta tak i nye saker i løpet av 2 virkedager, og deretter ringe tilbake.

Dermed sitter jeg her nå med skjegget fult av postkasse og venter på å bli ringt opp fra Telenor. Jeg krysser fingre og tær i håp om at de kan hjelpe meg, men hvis de ikke klarer det skal jeg i alle fall sørge for at Fahkra får en telefon fra Forbrukerrådet. Man har nemlig rett til å reklamere også ved privatkjøp, og Forbrukerrådet er instansen å melde dette til når selger ikke vil samarbeide. Jeg finner meg ikke i å bli svindlet, og enda mindre at ungen mitt blir lurt. Han vet veldig godt at det er sparepengene til frøkna mi han har svindlet til seg. Han har for øvrig ikke funnet det bryet verdt å ringe meg opp igjen heller, men det er nok like greit. Hva godt skulle det komme ut av det?

Hvordan kan folk oppføre seg slik og fortsatt få sove om natten? Det er i alle fall mer enn jeg er i stand til å forstå….