Fem på

For noen uker siden ble jeg nysgjerrig på Wish. Har jo sett så mye reklame for alt mulig rart som kan kjøpes der og bestemte meg for å laste ned app`en og ta en kikk selv.

Kikket rundt og kom over denne lekre kjolen. Jeg vet at jeg ikke har kropp som en kinesisk ungjente, men jeg likte snittet og volangen i skjørtet så jeg bestemte meg for å kjøpe og se hvordan den så ut. Med en prislapp på 136,- inkl frakt var det verdt forsøket.

Tenkte at hvis jeg likte kjolen skulle jeg bruke den på julebordet med jobben i begynnelsen av desember. Spennende!

I går kom kjolen, og for å si det pent. Jeg kommer ikke til å bruke den på julebordet.

Da jeg tok den ut av posen stusset jeg på stoffet. Jeg stusset også på fasongen, og ikke minst på det manglende skjørtet.

Som om ikke det var nok er skjørtet merkelig tynt og det har et fast underskjørt som stanser ved knærne. Tør påstå at dette er laaangt unna bilde nummer 1. Bortsett fra fargen ligner det ikke i det hele tatt.
Snittet er feil, stoffet er feil og det store flotte skjørtet er ikke-eksisterende.

Kan ikke annet enn å le. Snakk om å gå fem på.
Vel, jeg tok en sjanse og jeg bommet. Det er en kalkulert risiko å bestille kinavarer. Noen ganger er det blink, andre ganger ikke 😉

I dag har det vært en litt rastløs dag på jobben, men den har vært grei. Da jeg kom hjem hadde jeg avtale om å Skype med foreldrene mine og det var kjempekoselig. De befinner seg i huset vårt i Thailand og har 32 grader i skyggen. Heldiggriser. Bare “bittelitt” misunnelig.

Så var det på tide å lage seg middag. Siden jeg er alene denne uken er det fort gjort å finne enkle løsninger. I dag hadde jeg en del grønnsaker i kjøleskapet som jeg ikke synes at jeg kunne la ligge så mye lenger, for jeg var redd for at de skulle bli ødelagt. Liker ikke å kaste grønnsaker, eller mat i det hele tatt for den saks skyld. Dermed ble det pastagrateng.

Min superenkle løsning med pastagrateng er smart når man har matvarer som bør brukes opp. Jeg koker rett og slett opp passe mengde fullkornspasta, lager carbonarasaus og deler opp grønnsaker i passe store biter. I tillegg brukte jeg kyllingkjøtt denne gangen. Pleier å ha det liggende i fryseren.
Så blandes alt sammen i ei skikkelig smørje og legges i ildfast form. Til slutt drysser jeg revet ost på toppen og steker herligheten på 220 grader i 15 min.

Når jeg lager dette sammen med ungene lager jeg ei stor form, men siden jeg er alene denne uken fordelte jeg det i 3 former. En spiste jeg til middag i dag, en litt mindre tar jeg med til lunsj i morgen, og den siste putter jeg i fryseren og spiser en annen dag. Easy peasy 🙂

Da er det fem minutter til ni-nyhetene, så jeg stikker nå. Sees snart!

Restemat er snadder

For noen dager siden kom jeg over en av disse testene som det florerer av på Facebook. Du vet disse hvor du tester kunnskaper om alt mulig, hva du burde jobbet som osv. Testen jeg tok handlet om man var matsløser eller om man var flink til å unngå å kaste mat. Husker ikke den eksakte ordlyden i teksten, men dette var i alle fall budskapet.
Resultatet mitt ble at jeg var flink til å utnytte matrestene og at jeg kastet lite, og det er jo et resultat jeg liker. Det er i alle fall slik jeg ønsker å være.

Siden det er lørdag i dag kom junior og lurte på om jeg hadde tenkt på noe godt til middag. Det hadde jeg ikke, men jeg hadde mange alternativer. Mens jeg funderte på hva jeg skulle lage til ungene tok jeg en kikk i fryseren og endte opp med å lage noe helt annet enn jeg hadde trodd.

I fryseren fant jeg nemlig en åpnet pakke med pitabrød, og sammen med biffen som lå igjen etter middagen for et par dager siden og noen grillpølser var jeg godt i gang med planlegging av pitapizza. Dette er jo en superenkel løsning og en førsteklasses løsning for å få brukt opp matrester. Man putter jo bare på det man har liggende.

Jeg begynte med pitabrød og tomatpurè. I stede for å kappe opp en hel løk og kaste mesteparten brukte jeg i stede noen vårløk som lå igjen i kjøleskapet. Deretter kom biffen, pølsene og en teskje tacosaus for å få litt fart i smaksløkene.

Med litt oregano, ost og mer oregano var pizzaene klare for ovnen.
210 grader i 10 minutter og pizzaene er ferdige.

Mmm… Enjoy!