Inspirert

I begynnelsen av september var jeg på foredrag med Petter Nyquist, eller “Petter Uteligger” som han er bedre kjent som. Jeg har fortalt dere om det før, men det gjorde veldig inntrykk. Der og da hadde jeg bare veldig lyst til å komme meg til Oslo for å gi en hjelpende hånd. Gi til de som ikke har stort.

Da ungene og jeg skulle til Oslo i forrige uke sto det klart for meg at jeg måtte forsøke å sette planene mine ut i live.

På morgenen før vi dro laget jeg derfor 4 matposer. Det var ikke så mange, men ett sted måtte jeg begynne. Jeg visste jo ikke om jeg ville klare å gi bort noe som helst, men jeg skulle i alle fall prøve. På den ene siden ønsker man jo å gjøre nytte for seg, men på den annen ønsker man ikke å fornærme noen heller. Dette ble derfor et prøveprosjekt.

På menyen sto nybakt brød, litt pålegg, plastkniver, servietter, et eple og en saftdrikke. Jeg vet at det ikke er nødvendig å gjøre det så avansert, men siden jeg hadde både epler og saftdrikke her uansett så ble det også med.

Da vi var godt på plass i hovedstaden og skulle ut på tur klarte jeg det kunststykket å glemme igjen posen med matposene på hotellrommet. Jeg kom ikke på den før vi var langt nede i Karl Johan, men jeg bidro på andre måter. Litt penger i et pappkrus hos en og kjøp av et = Oslo hos en annen. Han jeg kjøpte bladet av var en godt voksen og veldig koselig kar. Han hadde også en flott hund som hadde et aldeles herlig lynne. Den var blanding av labrador og rottweiler og den var like vakker som den var snill. Hadde en veldig koselig snakk med mannen før vi gikk videre.

Det ble ikke noe utdeling av matpakker den dagen dessverre, men jeg hadde nye muligheter neste dag.

På vår rundtur om Barcode og Grønland neste dag hadde jeg med posen med maten, men det var ingen passende anledning til å gi det bort. Vel tilbake på hotellrommet måtte jeg innse at tiden var i ferd med å renne ut, men jeg ville ikke gi meg helt ennå. Jeg tok derfor ut to av matposene, men tok med meg de to siste da vi gikk for å møte søsteren min. Hun fortalte at det vanligvis er en del husløse ved broen mellom Oslo S og Oslo City, så da vi var ferdige med handleturen på på City gikk vi gangbroen tilbake til jernbanen.

Ved første øyekast så jeg ingen, men så satt han der med plakaten sin. På plakaten sto det ærlig at han var en sliten heroinist som håpet på et lite bidrag. Ærlig og rett på sak. Det synes jeg er realt.
Jeg gikk bort og ha han litt penger og spurte samtidig om han hadde spist i dag. Det hadde han ikke. Da spurte jeg om han ville ha en nistepose av meg, og det ville han gjerne. Jeg ble så glad og ga han en pose, og han takket meg. Da jeg gikk videre følte jeg at jeg hadde vunnet i lotto, og så kom jeg på at det var en halv time til toget vårt skulle gå. Jeg kom ikke til å rekke å dele ut den siste matposen for vi måtte på hotellet og hente bagasjen vår også. Samtidig ville jeg at matposen skulle komme noen til nytte og derfor bestemte jeg meg for å gi også denne til han på broen.
Da jeg kom tilbake til han satt han allerede og drakk på saftdrikken, og da jeg spurte om han ville ha den siste posen min også takket han fornøyd ja.

Dermed var posene mine kommet til nytte, selv om det ikke ble helt som opprinnelig planlagt. Jeg var selv skyld i at jeg ikke fikk delt ut til flere personer, men neste gang blir det bedre. Da har jeg denne erfaringen i bagasjen og vet at det blir mindre skummelt. For at jeg kommer til å gjøre det på nytt er helt sikkert. Jeg tror jeg skal lage ferdigsmurte matpakker da, og så deler jeg ut matpakker og/eller drikke avhengig av hva mottakeren ønsker seg.

Gleder meg! 😀

Petter uteligger

Torsdag ettermiddag dro jeg hjem fra Oslo etter to dager med 5 av forbundsstyrene i Finansforbundet. Det var kjempefine dager og jeg gleder meg til høstkonferansen i oktober der vi møtes igjen.

Ikke lenge etter at jeg hadde kommet meg hjem spurte T om jeg ville bli med til Hønefoss litt etterpå. Det skulle være foredrag med “Petter uteligger” og deretter valgdebatt. Jeg må ærlig innrømme at det var foredraget til Petter Nyquist som var avgjørende for at jeg ble med. Vi dro hjemmefra i 5-tiden og var på plass litt før kl 18,00 da det skulle begynne.

12. november 2014 dro Petter hjemmefra for å tilbringe 52 dager på gata i Oslo som hjemløs. Dette vet nok de fleste nordmenn, men foranledningen for dette visste jeg ikke noe om på forhånd. Den gutten har mye mer på merittlisten enn det de fleste vet om, for han er fjellklatrer, polfarer, film- og stillfotograf og grafisk designer i tillegg til være kjent fra TV 2-programmet Petter uteligger.

Foranledningen til å bli uteligger i Oslo er at han var i Las Vegas med Aleksander Gamme (fjellklatrer og polfarer) i 2013. De gikk “Las Vegas på langs” og traff bl.a. uteliggerne som bor i flommtunellene under byen. Dette fikk han til å tenke på våre egne uteliggere, og det ble starten på Petter uteligger.

http://www.eigersund.kommune.no/getfile.php/3629865.1621.yaqwbferfd/2000x2000PetterUteligger.jpg

Petter fortalte om hvor brutalt tøft det var å befinne seg på gata uten ei krone. Han fortalte om hva han hadde gjort for å skaffe seg penger, om ensomheten og de psykiske og fysiske påkjenningene. 

Men, han fortalte også om menneskene og den generøsiteten de hadde vist han. Han fortalte selvfølgelig også om Svein, som vi alle fikk bli kjent med da serien gikk på tv. De har fortsatt kontakt, og det har han forøvrig med de fleste han ble kjent med på disse 52 dagene. http://www.cdn.tv2.no/images?imageId=8724873&x=6.9637883008357&y=11.543810848401&cropw=81.708449396472&croph=76.077885952712&width=880&height=548&compression=75

Jeg tror faktisk jeg så Svein i Oslo onsdag kveld 😀 Kanskje var det et forvarsel om det jeg skulle få oppleve neste dag.

Petter er utrolig dyktig til å formidle sine opplevelser, erfaringer og sitt budskap. Jeg tror ikke det var mange i salen som klarte å forbli urørt av det han fortalte. Tvert i mot så var det flere som takket han for å ha åpnet øynene deres og hjulpet de til å se menneskene i stede for bare tiggerne. Det er ikke mye som skal til for å hjelpe disse stakkarene. Det er forskjellige grunner til at mennesker havner i den situasjonen som Svein og de andre har, men det er uansett viktig at vi respekterer menneskene og deres behov. Det er f.eks. ikke alle som ønsker å bli rusfrie, men de ønsker seg allikevel et bedre liv. De ønsker en mulighet til å fylle dagen sin med innhold ut over rusen, og de har interesser og hobbyer akkurat som alle oss andre.

Jeg ble veldig rørt av alt dette, og jeg innså hvor lite som skal til for å bidra til en bedre hverdag for uteliggerne. Det er så fort gjort å tenke at det ikke er noe vits i å gi de få kronene man har i lomma, for det monner jo ikke til noe. Men det gjør det! 3 kroner her og 10 kroner der utgjør en stor forskjell for de.

Petter har dannet “Stiftelsen Petter Uteligger” De ønsker å gi lysglimt i hverdagen for både uteliggerne og deres pårørende. Via stiftelsen kan også vi andre få være med å bidra, uten å gjøre mer enn noen tastetrykk på mobilen vår. Med Vipps og kode 14402 kan man gi akkurat det man ønsker og har råd til. Jeg har Vippset over en fin sum, og det blir mitt bidrag akkrat nå. Men neste gang jeg er i en by med uteliggere skal jeg bidra direkte også. Jeg skal gi de en slump penger og være bevisst på å se de i øynene slik at de virkelig føler seg sett, for Petter fortalte hvor mye det betyr for dem. Respekt er noe vi alle kan gi uansett størrelsen på lommeboka vår. Rett og slett være et medmenneske.