Gruvetur

I går var jeg på en spennende tur med jobben min. Vi har 4 årlige fellesmøter som alle må være med på, og denne gangen hadde møtet blitt lagt til Koboltgruvene i Modum. Jeg var der for 5-6 år siden med familien da det var Jul i Blåfjell arrangement der, men mye har skjedd siden den gang.

Litt info om Koboltgruvene:
Koboltgruvene strekker seg tre kilometer fra nord til syd. Det var her koboltmalmen ble funnet i 1772, og dannet grunnlaget for Norges største industribedrift. Det unike kulturlandskapet er formet av gruvearbeiderne som tok ut millioner av tonn med stein fra fjellet.
Kobolten skulle brukes til fremstilling av koboltblå farve til verdens porselens- og glassindustri.

Vi kom til gruvene halv fem og fikk middag i Gruvekroa. Det var deilig buffet først og deretter eplekake med krem til dessert.

Så var det selve fellesmøtet, men det er selvfølgelig hemmelig 😉 før vi fikk en demonstrasjon på hvordan de rundt 1800-tallet testet om det var kobolt i malmen.

Så kom vi endelig til det punktet i programmet som vi alle hadde gledet oss til. Selve omvisningen i gruvene. Det var gruvenes egen ildsjel Tone Sinding Steinsvik som viste vei, og hun er fantastisk kunnskapsrik og veldig entusiastisk. Det er veldig fasinerende å høre på henne og jeg kjente at jeg ble revet med at alt hun fortalte.

I koboltgruvene er det en egen stoll som brukes til lagring og modning av ost. Osten lages av Eiker Gårdsysteri og Blaafarveværket kjøper den av de for så å lagre den i gruvene.

Vi hadde en stopp halvveis i rundturen og fikk smake på både Gruveost, Holtefjell ost, eplemost og div. tilbehør. Det smakte knallgodt 🙂

 

Gruvedriften foregikk i mange nivåer i fjellet og steinen ble fraktet nedover i fjellet via høye sjakter. Her kan vi faktisk se dagslyset høyt der oppe.

Gangene er kilometer lange og nå vakkert belyst når det er omvisninger.

Siste stopp på omvisningen var det nye glassgulvet. Vi var de første besøkende som fikk se det og den offisielle åpningen er først til fredag. Da kommer kulturministeren for å åpne.

Tregulvet du ser der nede er ikke bunnen på sjakten. Tvert i mot så er den faktisk 100 meter dypere under tregulvet. Som om jeg ikke hadde sommerfugler nok i magen ved bare å stå på kanten og kikke nedover 😉

Det var skikkelig skummelt å bevege seg ut på gulvet. Først turte jeg bare å sette en fot utpå det, så to og innen vi var klare til å gå gikk jeg faktisk over hele gulvet et par ganger 🙂

De har vært fantastisk flinke til å bruke de naturlige elementene i gruven slik at de omtrent fremstår som kunst. Det er mye vann som renner inne i gruvene, og her er det lyssatt kunstnerisk. Glassplaten foran er bare for å beskytte mot sprut, og for å forhindre at noen detter nedi hullet under 😉

Å vaske gulv er ikke noe spesielt, men det blir allikevel ganske spesielt når det er et svevende glassgulv du vasker. Det holdes på plass av en kraftig ståldrager i midten og vaiere som er festet i taket på sidene.

  Etter endt omvisning gikk turen ut av gruven igjen og tilbake til bilen.

Det var en virkelig flott tur og det er imponerende å se hva de har fått til der nede. Anbefaler virkelig alle som har muligheten til å ta en tur.