En god unnskyldning

I dag våknet jeg av traktoren som brøyter veien forbi huset mitt og gårdsplassen min. Klokken var halv ni og det var på tide å komme seg opp. Ble sittende å se film til alt for sent i natt og hadde dårlig samvittighet for å sove så lenge i dag. Men det en jo en fridag og det var godt å sove ut, så da er det vel viktigere å fokusere på mulighetene dagen byr på.

Ute skinner sola og det er bare et par minusgrader. Da er det godt å komme seg ut en tur. Fikk med meg Jr. og så gikk vi en runde på Øya. Turen i seg selv tar ikke så veldig lang tid, men 20 minutters gåtur gjør godt det også. Det føles som om man går langt inni skogen, og så er det bare rett ved siden av boligfeltet. Takknemlig for dette fine turområdet.

Vi kom hjem med røde kinn og klart hode, og da var det lett å gå løs på neste aktivitet. Før vi gikk ut hadde jeg nemlig satt deig til kanelsnurrer. Oppdaget i går at det bare lå igjen 1 snurre fra forrige ladning jeg laget for litt siden, og det kan jeg like. Både det at Jr koser seg med baksten min og det at jeg fikk en førsteklasses unnskyldning til å bake en ladning til 🙂 Synes jo at det er veldig gøy å bake, men det er fort gjort at det hoper seg opp i fryseren. Da er løsningen å ta opp litt så ungene kan forsyne seg i helgen, eller å ta med på jobben. Kollegaene mine synes det siste er veldig greit med den løsningen, så det er i grunn ikke noe problem å finne unnskyldning for å bake. Men så er det dilemmaet med at jeg ikke bør spise noe særlig av dette selv, og derfor forsøker jeg å begrense meg.

Nå ble det uansett mulighet til litt baking, så da benyttet jeg meg av den.

Mmmm. Har prøvesmakt et par selv, og hører tassingen av føttene til Jr hver gang han er på kjøkkenet og henter seg mer. Ikke nødvendigvis den mest sunne lunsjen, men skitt au. Må være lov å velge slike løsninger av og til også 🙂

 

 

Skapt for å nytes

Fredag la jeg merke til skiltet på kafeen rett over gaten for banken (hvor jeg jobber). Ved første øyekast tenkte jeg: Mmmm, kanelsnurrer. Så så jeg prisen og tenkte, hjelpe meg! SÅ lyst på kanelsnurrer har jeg ikke akkurat nå.

Vet at det er helt naturlig meg langt høyere priser hos kafeer enn i butikken, men kjente at jeg ble litt gjerrig. Fikk veldig lyst på kanelknytter, men ville heller bake selv.

Som tenkt, så gjort. Lørdag fant jeg frem oppskriften min på Bergenske kanelsnurrer og satte i gang. Med gjær-erfaringen min friskt i minne valgte jeg å bruke fersk gjær, og det var jeg glad for.
Deigen ble satt i en stor bolle, men på tross av det vokste den over sine bredder. Nå skal det nevnes at den fikk ekstra god tid til å heve også, for jeg gikk ut for å måke snø og glemte bort klokken litt. Innen jeg kom inn var deigen hevet høyt over kanten på bakebollen 😉
Så ble deigen kjevlet ut, fylt med smør, sukker og kanel, og deretter rullet sammen. Etter nok en runde med heving var rullene mine fine og luftige. (På bildet er de akkurat satt til heving)

De hevet godt i ovnen også

Huset ble fylt med lukten av fersk bakst, sukker og kanel. Etter at vi hadde spist det vi orket fordelte jeg resten i 2 poser. En gikk i fryseren og en ble lagt på benken. Søndag ble stekeovnen skrudd på og av mang en gang for å lunke på kanelsnurrene slik at de nok en gang kunne nytes varme og gode.

Og, ja. Jeg er overbevist. Det blir fersk gjær i gjærbaksten min heretter 😉

 

 

Kanelsnurrer

Når jeg tenker på kanelsnurrer tenker jeg på sommeren for 2 år siden. Tidlig en morgen kom 2 kollegaer av meg på jobb med hver sin kurv med nystekte kanelsnurrer og gikk rundt og serverte alle som var på jobb. Jeg hadde tidlig sommerferie også den sommeren og var blandt de heldige denne morgenen.
Grunnen til at jeg husker dette så godt var ikke bare kanelsnurrene, men også at dette var da jeg ble klar over at disse to kollegaene mine hadde funnet hverandre og var kjærester. En ordentlig søt historie i dobbel forstand.

I dag har jeg selv bakt disse samme snurrene for første gang. Oppskriften kommer fra “Trines Mat” og er også å finne på bloggen hennes. IMG_5371

Det står i oppskriften at hun anbefaler kjøkkenmaskin med eltekroker, men det har jeg ikke så her var det rå armkraft som måtte til. Underveis må jeg innrømmet at jeg ønsket at jeg hadde hatt en kjøkkenmaskin, men den ville strengt tatt bare stå å ta opp plass og støve ned mesteparten av tiden.
Grunnen til at jeg ønsket jeg hadde hatt en kjøkkenmaskin akkurat da er at det var ganske tungt å kna og elte deigen, og deretter temmelig klinete. Men det gikk seg til og deigen ble kjempeflott. Vurderer å prøve meg med håndmikser og eltekroker neste gang, men er redd for at det kan bli for tungt for den 😉 IMG_5367

Deigen hevet supert og ble stor og luftig. Den var god å kjevle ut og det var en overraskende grei jobb å lage knyttene/snurrene. De ser så avansert ut, men det er de heldigvis ikke.IMG_5368

Det ble 3 runder i ovnen og totalt 24 snurrer. Det første brettet var knapt ute før frøken N måtte prøvesmake. M var ikke langt unna han heller 🙂IMG_5370

Mmmm….. Deilige!

NB! Hvis du stusser på flekkene i boka så henger det sammen med å elte 150 g smør inn i deigen. Det er nemlig ikke alltid at ting går helt som planlagt  😉