Kos med besøk

I går fikk vi kjempekoselig besøk av mine Thailandsfarende foreldre. De har vært borte i 2 mnd og kom tilbake for 1 uke siden. Siden vi var bortreist i helgen passet det ikke at de kom før i går.
De kom allerede før jeg var hjemme fra jobb, så da ungene kom fra skolen fikk de en koselig overraskelse da de oppdaget at Mimmi og Beste var der allerede. Det var gjensynsglede 🙂

Da jeg planla gårsdagens middag sammen med Nora fant vi ut at vi ønsket en litt “julete” middag. Vår løsning på det var Crispy pork, som de kaller det i Thailand. Det vil si en wok med ribbe og sprø svor. Til denne valgte vi en sur-søt saus og rosenkål. Hva sier vel jul mer enn ribbe og rosenkål? Kombinert med Thaimat synes vi at det var en morsom vri.

Etter middagen var det på tide å benytte seg av krumkakejernet som Mimmien hadde tatt med seg. Ungene er veldig glad i krumkaker, så de var lykkelige over å få en ladning i hus. Passet samtidig på å lage en del “skåler” til dessert senere i jula. Krumkakeskåler med multekrem eller annen krem med syltetøy er nam, nam.

I tillegg laget jeg en ladning med Munker. Det er en sørlandstradisjon (og en dansk tradisjon) som jeg falt for noen år tilbake da vi var på julemarked i Risør. Enden på visa den gang var at jeg gikk rett på nett da jeg kom hjem og bestilte munke-jern. Det har ikke akkurat blitt utslitt i ettertid, men nå måtte det frem. Vi skulle nemlig ha julefrokost på jobb neste dag og jeg hadde avtalt å steke munker. Dermed var det påkrevet å friske opp steketeknikken. Etter en full ladning hjemme var jeg klar for oppgaven på jobb neste dag.

I dag startet arbeidsdagen min 06,45 siden jeg hadde meldt meg til kjøkkentjeneste i forbindelse med julelunsjen. I løpet av ca 1,5 time på morgenen stekte jeg nok ca 100 munker, og de ble tatt vel imot 🙂

I tillegg til stekejobben hadde jeg tatt på meg ennå en oppgave denne morgenen. Vi ansatte i banken har nemlig et fast trekk på 50,- hver mnd som brukes til å støtte 2 gode formål. Det ene er en skole i Gambia, og den andre er Barnekreft-avdelingen på Drammen sykehus. Når året er over har vi et lite overskudd på gavekontoen vår, og det pleier vi å gi bort i julegave. De ansatte har kommet med forslag til mottakere og så stemmer vi over det. I år som en del år tidligere ble mottakeren Røde Kors Barnehjelpen. Pengene (5.000,-) blir da brukt til matkasser som gis til familier som trenger ekstra hjelp i julen. Nytt i år var at ledelsen i banken matchet vår gave og ga ytterligere 5.000,-

Jeg hadde som tillitsvalgt gleden av å dele ut gaven på vegne av kollegaene mine. Det jeg ikke var klar over da jeg sa ja til dette var at det inkluderte intervju i lokalavisen og av lokal-tv kanalen. Avis-saken var grei, men å se seg selv på tv var ikke så gøy. Men det gitt brukbart, og det gikk til en god sak.

Da dette var gjennomført var det omsider tid til å sette seg og spise. Nam!  

Fra bord til bord

Nå er jeg gressenke, og selv om jeg har vært det en del ganger før så er det liksom annerledes denne gangen.

I dag dro nemlig min kjære hjemmefra klokken 04,00 og sitter i skrivende stund på flyet til Thailand. Helt alene på tur! Det er første gangen noen av oss drar dit alene, og det føles ganske rart. Når det er sakt så var det meg som oppmuntret han til å dra, for han har hatt en lang hektisk periode og siden han hadde masse ferie til gode og jeg visste at han lengtet til varmen så var ikke avgjørelsen vanskelig å ta. Ikke for meg i alle fall. Selv hadde han en lengre diskusjon med seg selv før han bestemte seg. Avgjørelsen tok han for et par uker siden, og nå er han altså langt, langt borte.

Selv begynte jeg dagen klokken seks og var på jobb 06,50. Jeg kan på ingen måte ta på meg noe av æren for det som ble servert på julefrokosten, men jeg var i alle fall med og hjalp til så det ble klart til servering kvart på åtte da resten av kollegaene mine kom. Det var som vanlig en overdådig buffet og magen er mett lenge før øynene er det.

Da vi nærmet oss lunsjtider og jeg skulle vende nesen mot Drammen var jeg fortsatt ikke sulten, så jeg valgte å ikke spise noe før jeg dro. Da jeg kom frem hentet jeg meg et glass vann og noen drops jeg hadde i vesken og klarte meg fint frem til møtet var ferdig og vi var klare for middag. Det var bestilt bord på Picasso klokken fire, og da var vi på plass.

Likte så godt lys-sirkelen i vinduet. Slik skulle jeg gjerne hatt i kjøkkenvinduet, men jeg kjenner at jeg ikke er motivert til flere handleturer som krever mye kjøring. Hmm…. Får tenke på det….

Vi valgte litt forskjellig å spise, og jeg valgte pinnekjøtt. Det spiser jeg sånn omtrent èn gang i året, så da passer jeg på når anledningen byr seg. Det smakte deilig og selv om jeg bare orket omtrent halvparten så storkoste jeg meg.

Men dessert er det alltid plass til. Det er egen mage til dessert lærte jeg som unge, og den teorien liker jeg fortsatt å leve etter. Skal man først skeie ut så kan man like gjerne gjøre det skikkelig. Storkoste meg med brownie og vaniljesaus.

Julegave fikk vi også. Litt snop og en pose med julekaffe. Nå drikker ikke vi kaffe noen av oss her hjemme, så den overlot jeg til søsteren min da jeg var innom hennes familie med julegaver på vei hjemover.

Stakkars min kjære søster og svoger. Jeg har en følelse av at skravla mi gikk fra jeg kom inn døra til jeg gikk ut igjen en time senere. Håper ikke de ble helt svette i øra. Sånn kan det fort bli når man sees for sjelden og alt for mye skal formidles på alt for kort tid. Uansett var det kjempekos å se de 😀

 

 

 

Julemorgenmad

Jeg har en følelse av at mat er et gjengangstema hos meg, og dagens innlegg er ikke noe unntak. Vi har nemlig ei kantinedame som er rå på mat. Hun er opprinnelig dansk og hvert år steller hun i stand Julemorgenmad for alle ansatte. Det er ikke småtterier hun lager da. Det bugner med mat og vi spiser så vi nesten sprekker.

De siste årene har jeg pleid å hjelpe til med borddekking dagen i forrveien og som assistent på morgenen før frokosten. Så også i år. Torsdag ettermiddag dekket vi ferdig bordene. Birgith har styringen, så vi følger hennes planer, men hun er selvfølgelig åpen for innspill. img_6449img_6447

Fredag morgen var jeg på plass kvart på syv. Da gjorde vi ferdig det siste som mangler og setter frem maten slik at alt er klart til 07,30 når resten av kollegaene våre kommer for å kose seg i fellesskap.

Jeg lar bildene tale for seg. MASSE mat, og alt for liten mage 😀

img_6455 img_6456 img_6457 img_6458 img_6462img_6461 img_6464 img_6465 img_6466 img_6467img_6460

Til dessert var det mascarponekrem med friske bær, krumkaker og sandkaker.   img_6451

Helgen min har vært hektisk, så derfor har det vært veldig stille fra meg, men jeg skal forsøke å komme sterkere tilbake og fortelle hva jeg har brukt all tiden på 🙂