Jentekveld

Da jeg kom hjem fra jobb i dag var det nesten så jeg møtte gutta mine i døren. Det er skytterstevne i Årdal og de var påmeldt. Dermed dro de avgårde sammen med 2-3 til fra skytterlaget og jeg visste at de ikke ville være hjemme før i åtte – halvni- tiden.

Dermed fikk vi jentene ettermiddagen/kvelden for oss selv. Tidligere i uka tenkte jeg på å finne på et eller annet å bruke tiden på. Shopping eller noe sånt. Men så konkluderte jeg med at det var unødvendig. Man behøver jo ikke bruke masse tid i bil og masse penger på saker og ting man egentlig ikke trenger. Da er det mye bedre å kose seg her hjemme med god mat og en god film. Godt selskap holder lenge når man ønsker seg en kosekveld.

Dermed satte jeg i gang med middagen og da den var ferdig dumpet vi begge ned foran kassa og så på akkurat det vi hadde lyst til. Jeg spurte N hva hun hadde lyst til å spise, men siden hun ikke hadde noe spesielt hun hadde lyst på tok jeg styringen i stede. Dermed fikk jeg viljen min og da ble det pasta carbonara. Det er så enkel, og så godt. Og med bacon blir maten alltid enda bedre. Synes den som kom opp med utsagnet “alt blir bedre med bacon” har helt rett. Ikke spesielt sunt nødvendigvis, men man trenger ikke ha på store mengder for å få den deilige smaken. Bare akkurat passe. Og så er det selvfølgelig opp til enhver å vurdere hva som er “akkurat passe” 😉

Nå nærmer klokka seg halv ni og jeg regner med at gutta er like om hjørnet. Er spent på resultatet, for M var i alle fall veldig fornøyd da han kom hjem fra trening i går. Håper inderlig at han har fått det til å klaffe like bra på konkurransen i dag. Krysser fingrene 😀

Jentekveld

I går hadde jeg en fantastisk koselig ettermiddag. Det er ca 1 år siden min tidligere leder Anne sluttet i banken og jeg synes det var på sin plass å markere dette. Vi samlet jo en gjeng av oss som hadde arbeidet nærmest henne den gang og var ute og spiste høsten 2015. Hadde derfor lyst til å gjenta dette nå, selv om det ikke ble den samme gjengen denne gangen.

I fjor var det oss som var på avdelingen hennes, men nå samlet vi de som har beholdt kontakten med henne. Dermed kom vi fra forskjellige avdelinger denne gangen, men vi er jo en liten bank og vi kjenner hverandre godt alle sammen. Anne kom til oss etter jobb og så kjørte vi i 2 biler til Hønefoss.

Lokasjon var samme sted som sist, nemlig Salt & Pepper. Anne har en kobling til dette stedet og siden maten er så god der var jo valget enkelt 🙂img_6078

Alle bestilte det de hadde lyst på, og jeg tror ingen spiste det samme. Selv bestilte jeg Chicken burritos og var spent, for jeg har ikke spist det ute før. Hadde bare så lyst på noe som var smakfullt og som var litt å bite i. Da de andre fikk maten sin må jeg innrømme at jeg ble usikker på valget mitt, men da maten min kom gikk det raskt over.img_6079

Utrolig «saftig» og smakfull rett og jeg virkelig nøt måltidet. Skulle gjerne hatt oppskriften på den kylling/grønnsaksblandingen, for det var knallgod 🙂img_6080img_6081

Og til dessert, eplekake med is og krem. For å være helt ærlig så var denne en skuffelse. Valgte den fordi jeg var redd for at sjokoladekaken skulle være en nedtur i forhold til brownies som jeg elsker, men tror jeg uansett burde tatt sjansen. Eplekaken var delikat, men lite spennende og kremen var ikke krem i det hele tatt. Det var Menkomel, som er hvitt skum som ligner på krem, men det er ingen fløte i den. Hm….img_6084

Vi skravlet, spiste og skravlet oss videre gjennom kvelden og stemningen var førsteklasses. En ting er å jobbe sammen med mennesker og kjenne de sånn brukbart på jobb. En annen ting er å komme i en slik sosial setting hvor stemningen blir så helt annerledes og snakketøyet får (nesten) frie tøyler. Da åpnes sjelen og betroelsene sitter veldig mye løsere. I ettertid kan man jo spørre seg selv om man kanskje var litt for åpenhjertig, men jeg tror at jeg fint kan stå for egne utsagn 🙂

Var hjemme igjen i ni-tiden på kvelden og tidlig i seng. Hadde en knall dag 😀

img_6083

Synes denne kaffekoppen var så stilig. Drikker ikke kaffe selv, men den betyr jo ikke at man ikke kan bli fasinert av tøft design 🙂