Byvandring

I fjor gikk jeg glipp av Finansforbundets byvandring i Drammen, og det var nedtur. Men det var jo så mye annet som skjedde på det tidspunktet at dette ikke hadde prioritet. Årets byvandring var nr 4 i rekken, og dette har blitt en fast årlig tradisjon som nok kommer til å fortsette frem til Jo Sellæg pensjonerer seg 😉 Jeg tror ikke det er noe vedr. Drammen og byens historie som han ikke vet. Den kunnskapen han besitter er virkelig imponerende.

Jeg var heldig og fikk haik med foreldrene mine til Drammen i går. Pga en betennelse i det ene øyelokket må jeg bruke kloramfenikol øyesalve, og det gjør at synet føles uskarpt og tidvis tåkete ganske lenge etter at jeg har brukt den. Var derfor veldig takknemlig da jeg slapp å kjøre.
Alle deltakerne møttes på Strømsø torg, og der møtte jeg også 2 pensjonerte kollegaer. De hadde kommet med bussen, så jeg avtalte å ta samme buss som de hjem igjen.

Da klokken ble fem gikk vi i samlet flokk etter Jo Sellæg ut av det som i sin tid (på 1700-tallet) var bygrensen, og ut på “landet”.

Første stopp var Marienlyst som var en lystgård og ble oppført fra 1760-årene. Den ligger jo i sentrum nå, men den gang var dette landet. Her bodde eieren i sommermånedene, og det betydde som regel ca 5 mnd av året.

Eiendommen ble på slutten av 1800-tallet gitt i gave til byen og ble til Drammen museum.

Turen gikk videre gjennom gater og trange smug, eller smalgangen som gata heter. De brukte ikke betegnelsen gate eller vei den gangen. Det var “ganger”. Etter hvert kom vi opp til Smithestrøm gård. Da Georg Smith giftet seg med sin Petrine (tror jeg hun het) ble han eier av denne lystgården. Han fikk etter hvert  bygget en ny hovedbygning, men rakk ikke å få glede av den. Han døde nemlig tidlig på året i 1778, og bare 2 mnd senere døde konen hans. Men hun rakk å få sine initialer i overspeilet, og det er grunnen til at det står PGS der.

Det er nå Jo Sellæg selv om eier eiendommen og han har bodd der i over 40 år sammen med sin kone.

Like på nedsiden av Smithestrøm ligger dette huset i dragestil, og det er et av veldig få hus i denne stilen i Drammen.

Neste stopp var Strømsø kirke. Den er ikke så stor, men er en viktig del av byens historie. Det var f.eks etter bybrannen i 1866 at kirken fikk oppvarming på vinteren. Det kom som et resultat av at by-beboerne fikk ta i bruk denne kirken etter at deres egen hadde brent ned. De var vant til oppvarmet kirke, og ga derfor dette i gave til Strømsø kirke slik at de skulle slippe å fryse selv.

Dette er også en tidligere lystgård, men i dag er den menighetssenter. Den brant ned på 1800-tallen og ble bygget opp på nytt i en litt voldsom barokk-stil. Boble-barokk har stilen blitt kalt pga de runde kurvene. Den spesielle blåfargen er faktisk den opprinnelige fargen på bygget.

Nest siste stopp på turen vår var Øvre Sund ferjested. Her gikk ferjen over til andre siden av Drammenselven, og det var fast ferjemann her fra 1500-tallen frem til 1955.

Siste stopp var på det som i dag heter Papirbredden. Der lå byens teater på midt på 1700-tallet, og senere har det vært mange typer fabrikker her. På bildet ser vi den gamle gummifabrikken som i dag er bygget om og inneholder butikker og spisesteder.

Det var på et av disse spisestedene vi koste oss etter avsluttet rundtur. Stedet heter Cafe Grua og vi spiste deilig pizza stekt i steinovn med vedfyring inne i ovnen.

Spennende i Gildehallen

Andre dagen av Høstkonferansen ble alle deltakerne invitert på omvisning på Aass Bryggeri som er Norges eldste bryggeri. Vi gikk i rask gange over broen og forsøkte å bli minst mulig våte, med varierende hell.

Først ble vi ønsket velkommen i disse flotte omgivelsene. En imponerende trapp synes i alle fall jeg. Vi fikk høre om firmaets historie av vår kunnskapsrike guide.

Deretter fikk vi omvisning i kontorene før turen gikk videre til produksjonslokalene. På veggene hang det bilder fra både svunnen tid og nyere tid.

Og det var masse morsomme flasker av både egen produksjon og merker fra hele verden. Dette var bare èn av mange reoler.

På vei inn i produksjonslokalene gikk vi over taket og passerte det gamle “malteriet”. Der bearbeidet de i sin tid maltet selv, men nå kjøpes det fra andre deler av verden.

Med omvisningen unnagjort var det tid for å ta turen inn i Gildehallen. Der ventet ølsmaking, og tatt i betraktning at jeg ikke hverken liker eller drikker øl så var det nye erfaringer i vente.

Gildehallen har nok plass til ca 100 mennesker tenker jeg, og den er tung i stilen og akkurat slik en gildehall bør være. Det er en tidligere snekker som arbeidet på Aass som har laget all dekoren i tre (bortsett fra stoler og bord).

Vi skulle få smake 8 øltyper og det var en liten matbit til nesten alle. Dette fordi forskjellige typer øl passer til forskjellig typer mat, og de ønsket å gi oss en bedre forståelse av disse tingene.

Da vi var halvveis i ølsmakingen begynte jeg å få behov for andre smaker i munnen min, og sammen med sidemannen min (som heller ikke liker øl) spurte vi om det var mulig å få en flaske julebrus til å skylle munnen med 😀 Det er sikkert helligbrøde i en slik setting å be om brus, men sånn måtte det bare bli. Jeg lærte at det var store forskjeller på øl, men min personlige favoritt var julebrusen 😀

Det var en interessant opplevelse å være på ølsmaking. Jeg kan ikke påstå at smaksløkene min har endret oppfatningen av hva øl smaker, og jeg kommer ikke til å drikke øl på lange tider fremover, men interessant var det 😉

Noen timer i Drammen

En gang i tiden uttalte Otto Jespersen (tror jeg det var) at det var bedre med en dram i timen enn en time i Drammen. Den gang var Drammen ansett som et hull i veien på E18 og det var ikke spesielt gjevt å verden være derfra eller å dra dit.

Mye har heldigvis skjedd siden den gang, og nå har Drammen reist seg som en by vel verdt å besøke og med en god porsjon utesteder som så vidt jeg vet har gode besøkstall. Jeg bodde selv i Drammen i 3 år, men det er snart 20 år siden jeg flyttet derfra. Dette var jo den største byen i nærheten for oss som kom fra Svelvik, så det var naturlig å dra dit når vi skulle på handletur.

Nå er jeg ikke så ofte i Drammen lenger, men etter at jeg kom med i styret til Finansforbundet avd. Buskerud har det blitt en del turer siste året. I går var jeg igjen på styremøte og parkerte på Magsinet som jeg pleier. På vei ut av senteret ble jeg oppmerksom på et nytt spisested som tydeligvis er i ferd med å starte opp. Det skal hete Hawker, og selv om jeg ikke vet noe om det så synes jeg stilen deres er så kul.IMG_7358

Sterke farger og iøynefallende møblering bør i alle fall gi de oppmerksomhet :-.)IMG_7359

På torget er blomsterhandlerne på plass, og ut over våren og sommeren vil også torghandlerne dukke opp. Det blir gjerne et yrende liv der på sommeren.

IMG_7360 IMG_7361

Et annet kjent motiv i Drammen er tårnbygningene og Bragernes kirke. Synes det er et flott skue og vel verdt et bilde eller to.IMG_7363IMG_7362

Uteserveringen er selvfølgelig også i gang, så her blir det masse liv. Det var mange sider ved det å bo i Drammen, men det yrende livet på en deilig sommerdag var helt klart et av høydepunktene.

IMG_7364

Nærmere halv fire var møtet ferdig og det var på tide å vende nesa hjemover igjen. Det var nydelig vær og himmelen flott blå, så det var en deilig kjøretur. Tid til å filosofere litt, nyte utsikten og senke skuldrene 🙂

IMG_7367

Byvandring

I går var jeg på tur med Finansforbundet igjen. De arrangerte byvandring på Strømsø i Drammen, og sammen med 4 kollegaer dro jeg nedover etter jobb.

Jeg mente å ha en brukbar følelse av hvor det hele skulle begynne, men siden vi ikke fant riktig gatenummer på det stedet gikk vi tilbake der vi kom fra. Klokka ble fem og vi skulle egentlig møtt de andre, men vi fant de rett og slett ikke. Da var det bare å forsøke å ringe de, og da fant vi ut at vi hadde vært på rett spor første gangen, bare ikke langt nok bort i gata. Omsider kunne vi slå oss sammen med hele gjengen, og vi var totalt 50 personer som ble ført gatelangs med Jo Sellæg som guide.IMG_4342

For de som ikke vet hvem Jo Sellæg er så er han bl.a. forfatter og arbeider med kulturminner, bygningsvern, bygningshistorie og lokalhistorie. Han har blant annet skrevet om “Drammen – blott til lyst (lystgårdene i og rundt Drammen 1700-1860) og vet “alt” om den gamle bebyggelsen i byen. Han og konen kjøpte blant annet “Collett gården” for 20 år siden og har restaurert den til fordums prakt. IMG_4343IMG_4345

Vi ble tatt med inn i forgården og der fikk vi vite enda mer om historien til denne flotte bygården som i sin tid tilhørte Collett, som var blant Norges rikeste menn. Han betalte mer i skatt til staten enn hele Kongsberg om omegn. Inkludert sølvgruvene.IMG_4346IMG_4348

Det var en fornøyelse å høre på guiden vår, og han lot oss til og med få bli med inn i bygården. Her går vi i de innebygde svalgangene.

IMG_4349 IMG_4350

Inne i barokkstuen har Sellæg sitt kontor. Tapete på veggen er håndlaget og da den ble laget var den mer verdt enn hele bygården til sammen. Dette rommet ble bygget slik at tapetet skulle passe ut i hjørnene, så spesiel og eksklusiv var den. Det finnes under en håndfull eksemplarer av lignende tapet igjen igjen i hele verden.
IMG_4352

Her er vi i bakgården til nok en bygård.
Jeg bodd selv i Drammen i 3 år (inntil for 19 år siden), men jeg visste ikke at disse “kjedelige” gamle gårdene skjulte slike skatter i bakhagen. Det er flott at bevissthet rundt gårdenes historie og verdi har gjort at de fortsatt blir tatt godt vare på.

IMG_4353 IMG_4354

“Strømsø børne asyl” Det høres ikke bra ut, men det viste seg at dette altså var datidens versjon av barnehager. Asyl betyr rett og slett fristed 🙂

IMG_4355

Fru Barbara Helene Høyer (enkefru Ruhmor) sørget for at hun skulle bli husket da hun ga bort dette huset i sin tid. Det skulle da bli brukt til skole.
Originalplaketten befinner seg på Drammen bymuseum, så dette er en kopi.

IMG_4356

Turen ble avsluttet på “Sjenkestua” Denne er fra 1660 (tror jeg det var) og også dette bygget har blitt tilbakeført til sin opprinnelige stand. Et praktfullt bygg.
Her ble vi servert middag. Kjøttkaker med ertestuing. Det var skikkelig hjemmelaget og knallgod mat. En voksen porsjon som gjorde at vi alle ble ordentlig mette og gode 🙂

Hvis dere får anledning til å bli med på byvandring med Jo Sellæg vil jeg anbefale at du benytter anledningen. Han har visst 14 forskjellige turer på programmet, og den kunnskapen han besitter er det fasinerende å få ta del i.

Kvelden ble avsluttet i åtte-tiden, og så vendte vi nesen hjemover 🙂