Høstferie og champagne-lunsj.

Allerede for ei drøy uke siden kom frøkna mi til meg og fortalte at hun hadde lyst på en tur til Svelvik i høstferien. Jeg hadde da foreslått for ungene at vi skulle finne på noe sammen i løpet av ferieuken, og det hadde nok satt i gang de små grå hos frøkna.
Dette var jo helt i orden, og krasjet ikke med andre planer, så da var det bare å sjekke om det passet for besteforeldrene. Det gjorde det heldigvis, så i går tok ungene 11,09 bussen til Drammen hvor foreldrene mine møtte de. Vet at de kommer til å få noen deilige dager sammen. I dag søndag kommer jentene til søsteren min også til Svelvik, så fra i kveld av blir det enda mer liv i leiligheten deres.

Da ungene var sendt avgårde dro jeg hjem igjen for å planlegge middagen. Vi skulle få besøk av et vennepar på kvelden, og da må det planlegges litt. Jeg hadde lyst på lasagne, og da måtte det planlegges litt handling.
Da jeg skulle dra fant gemalen ut at han ble med han også . Han hadde et par ærender, så det passet å dra sammen.

Da det meste var ordnet var butikken siste stopp. Handlevognen ble sakte men sikkert fylt opp, og da vi passerte kjølediskene så vi at de solgte ferske reker. Vi er fryktelig svake for reker, men de må være ferske. Det var altså disse, og vi hadde jo ikke spist lunsj…… Skulle vi? Ja, det gjorde vi. En kilo reker og en fersk loff ble med i handlekurven. Nam, vi gledet oss!

Vel hjemme kom lunsjen raskt på bordet. Gemalen kikket lurt på meg og sa. “Du jenta mi, vi skal ikke kjøre mer bil i dag?” Nei, svarte jeg, nå skulle det ikke være behov for mer kjøring. Jeg forsto hvor han ville, og etter en tur i vinskapet ble det hentet frem ei flaske musserende som jeg fikk av en fornøyd kunde i sommer.

Med reker og champagne på plass var vi klare for lunsj. Klokka var tre, men lunsj var det like fult. MMMMM….. Deilig, deilig champagne og reke-lunsj.

Skravla gikk og vi storkoste oss frem til klokka ble halv fem. Da var det 2 timer til gjestene skulle komme og veldig på tide å begynne med middagen.

Det ble et par hektiske timer med matlaging og alt som hører med, men da klokka nærmet seg syv kom gjestene. Maten manglet bare et kvarters tid til i ovnen og så var vi klare for bordet.

Dette er et vennepar som vi har kjent i mange år. Frua ble jeg kjent med da jeg skulle ut i fødselspermisjon 1. gang. Hun var min vikar i det året jeg var borte, og etterpå ble hun tilbudt fast stilling. Dermed var et vennskap stiftet og vi har holdt kontakten siden. Det er nå 10 år siden jeg sluttet i den jobben, men vi sees fortsatt flere ganger i året. Gemalen kjente til mannen  hennes fra før av og de deler interessen for amerikanske biler, så vi mangler aldri noe å snakke om. De ble sittende til nesten midnatt, og det var en virkelig vellykket kveld. Neste gang er det vår tur til å komme til de, og det blir nok rundt juletider tenker jeg. Alltid like koselig.

I dag ble det en lang lat morgen, men jeg håper å rekke litt forskjellig innen det er kvelden. Har en lang liste over ting jeg burde ha gjort, men av erfaring skal jeg være fornøyd hvis jeg rekker halvparten 🙂