Bølgen

I går tok min kjære og jeg oss en “kjærestetur” til byen 😉
Ungene er fortsatt hos foreldrene mine og gårsdagen var eneste dagen mens de er borte som vi ikke hadde andre gjøremål.

Derfor tok vi en kjapp rådslagning straks jeg kom hjem og ble enige om at kinamat sto høyt oppe på ønskelisten. Tok en rask gjenomgang av alternativene og falt ned på en restaurant. Når vi først skulle “til by`n” kunne vi jo kanskje ta en tur på kino og se bølgen også, foreslo jeg. Det var gemalen med på og vi fant ut at den gikk i storsalen kl 19.00. Dermed hoppet vi i bilen for å rekke å spise i ro og fred før kinoen.
Maten smakte som den skulle og forventningsfulle gikk vi bort til kinoen.

Bølgen filmplakatDet har jo blitt skrevet mye om denne norske filmsuksessen og jeg har et par kollegaer som har vært og sett den. Førstemann var overveldet og synes filmen hadde vært knallbra. Andremann hadde for første gang klart å holde seg våken gjennom en hel film 😉 og virket også til å synes at dette hadde vært en bra film. Et godt utgangspunkt.
Selv har jeg ikke sett så veldig mange norske filmer, men noen har det jo blitt. Det er vekslende kvalitet, men stort sett har det vært greit.

Nå skal jeg ikke røpe for mye av filmen, siden det ikke er sikkert at alle som leser dette har sett den, men litt kan jeg jo si. Jeg synes skuespillere gjør en god jobb og de er troverdige. Man sitter jo alltid på sidelinjen og synes at filmkarakterer skal gjøre slik og sånn, men det er jo noe av hensikten med filmer også. Vi skal engasjere oss og bli dratt med.
Hvis dette hadde vært en amerikansk film ville nok filmen vært litt annerledes bygget opp. Handlingen ville nok vært nøyaktig den samme, men den ville blitt utbrodert mer og det ville blitt gjort et mye større nummer ut av selve bølgen. Der er det norske filmskapere har mer tro på tilskuerne sine. De vet at vi tenker selv, og selv om bølgen i seg selv og konsekvensene av dens kraft ikke blir utbrodert på amerikansk vis, vet de at vi forstår det.

Kristoffer Joner i Bølgen

bolgeMEN, og det er et stort MEN i mine øyne. Den er en viktig filmteknikk i filmen som jeg ikke liker. Regissøren ønsker at vi skal se filmen med hans øyne. Vi skal fokusere der han vil at vi skal fokusere og ikke noe annet sted. Derfor har alt annet enn hovedfokuspunktet blitt gjort uskarpt i store deler av filmen. Vi får ikke lov til å la øynene vandre i filmbildene. Det er ofte ikke mulig å se hva som er rundt fokuspunktet, for det er så uskarpt.
I starten av filmen trodde jeg det var meg det var noe i veien med. Jeg blunket og lurte på om det var noe i veien med øynene mine. Så begynte jeg å lure på om det var brillene det var noe galt med, men det var det heller ikke.
Resultatet ble at jeg fikk en uro i kroppen og jeg slet med å glede meg over filmen. Jeg måtte virkelig ta meg sammen og bevisst forsøke å fokusere der regissøren har ønsket at jeg skal se. Et stort minus med filmen i mine øyne.

Når det er sakt vil jeg allikevel anbefale filmen til de som ikke har sett den. Det er i all hovedsak en god laget film, og den mangler mange av de klisjeene som amerikanske filmer har en tendens til å være for full av. Menneskene er i fokus og alt i alt likte jeg filmen godt.

Bølgen - plakatVi var hjemme i ti-tiden i går kveld og var veldig fornøyde med kvelden. Det skal bli godt å få ungene hjem igjen i dag, men det har vært godt med litt alenetid også 🙂