Så er vi der igjen. Torsdag og nesten helg. Bare èn dag igjen….

Denne uka har jeg kranglet masse med egen samvittighet og gitt meg selv drøssevis med mentale spart i leggen (og i rumpa). Jeg var så innmari fornøyd med meg selv frem til midt i januar, men nå ser jeg at jeg er i ferd med å ødelegge for meg selv. Jeg har så flotte ambisjoner og ønsker virkelig å være standhaftig, men så innser jeg at jeg fortsatt er like svak som jeg alltid har vært for alt som er godt.

Det hjelper jo ikke å være tilsynelatende flink, for så å snope når andre ikke ser det. En kjeks her, slitt småsnacks der osv. Antar at mange kjenner seg igjen i akkurat dette, men noen ganger er felles skjebne en innmari dårlig trøst.

Slik så lunsjen min ut i dag. Slettes ikke en dårlig lunsj, for jeg blir helt passe mett av den. Ikke så morsom å skulle spise dette når kantinedamen har vartet opp med svenske kjøttbullar med spennende tilbehør, men ….
I dag har jeg faktisk klart å ta meg selv i nakken og holde meg til dietten min (nesten) og er fornøyd med meg selv.

Jeg hadde et mål som jeg ønsket å nå før jeg skal avgårde på Friskis&Svettis dagene til helgen, men det gikk ikke. Ønsker meg viljestyrke til å fortsette der jeg slapp ved nyttår 😉

Nei, nok selvopptatthet!

Det er så utrolig deilig at det har begynt å lysne når jeg våkner i halv syv tiden på morgenen, og når jeg kjører til jobb har det faktisk blitt ganske lyst. Lyst er det når jeg kommer hjem også, og i bortimot et par timer etterpå.
Nå går det rette veien!

Kunne nyte dette vakre skuet da jeg kom hjem i dag. Føler meg veldig heldig 🙂