Endelig

Det er deilig når man går inn i helgen med blanke ark. Dette har vært en slik helg, og det har vært en skikkelig lat og deilig helg.

Det var lat morgen og ingen vekkeklokka begge dagene og bortsett fra en handletur på lørdag har jeg stort sett sittet med nesa i boka mi. Gledet meg til «Fremdeles meg» da den kom og har storkost meg med den fra første side. Nå er den nesten ferdig. Mangler bare noen veldig få sider, men ville ha tid til å kose meg med de i ro og fred i stede for å lese de i full fart i dag tidlig, så jeg har spart de til i ettermiddag.
Nora har gledet seg til å overta boka etter meg, så hun fikk klarsignal til å begynne på den i dag. De få sidene jeg har igjen kan leses når boka er ledig. Hun har jo tross alt lekser osv så da krøller jeg meg sammen i sofakroken og koser meg etter middag og før trening.   

I går var det en merkedag her hjemme. På grunn av åskammen bak huset har vi ikke sol store deler av vinteren. Vel, vi har jo sol, men den treffer et sted ut på fjorden og ikke hagen eller huset vårt. Første helgen i februar hvert år blir derfor gjerne tiden da sola igjen finner oss. I går tittet den over åskammen og traff gemalen midt i ansiktet ved lunsjtider. Endelig! Tror det var rett frø klokken to, og dermed føles våren brått mye nærmere. En måneds tid nå så er det lov å håpe på at snøen snart forsvinner. Vet at mars kan være lunefull, så det er strengt tatt ikke lov å bli deppa over snø da heller, men det er lov å håpe. Uansett så er mars siste krampetrekning for vinteren og da er det ikke lenge før snøen må gi tapt for vårsola. Det skal bli deilig det 🙂