Fy skamme seg

…. eller for å være mer presis: Fy skamme meg.
Hvorfor? lurer du kanskje på nå, og da skal jeg være brutalt ærlig og fortelle det.

Det hele begynte rett etter frokost. En god kollega av meg hadde meg seg noen fantastisk gode peppermyntedrops på jobb i dag og i samsvar med vanen på avdelingen vår settes godsaker til felles glede på “øya”. Øya er enden på den ene skaprekken vår, og alt som står der er til felles nytelse. Jeg hadde egentlig (med trykk på egentlig) lavkalori-dag i dag. Det er torsdag og da skal jeg ikke få i meg mer enn 500 kalorier totalt i løpet av dagen. I dag gikk jeg på en real smell.

Det er flaut å innrømme det, men jeg var grådig i dropsposen. Og det sluttet ikke der. Da diett-lunsjen min var ferdig gikk jeg løs å kjeksboksen som kantinedamen vår har i skapet. Tømte den ikke altså, men 3 kjeks og noen små snackgreier hun har i en bolle på stillerommet ble visst med meg tilbake på arbeidsplassen min. Hm….

Sprekken var total, så da jeg kom hjem hadde jeg kapitulert og innså at dette ikke kom til å bli noe lavkaloridag. Ikke i nærheten en gang. Nei, skulle jeg først skeie ut kunne jeg like gjerne gjøre det skikkelig. Etter en fornuftig liten middag gikk jeg derfor løs på marsipangrisen som lå igjen etter julefeiringen, litt annen marsipan som lå i skapet, et par lakriskubber, Oreo (med dobbel krem) OG de siste restene i potetgullposen til gemalen. Alt mens jeg satt alene i stuen og glante på tv-kassa i deilig stillhet. Ungene var opptatt i 2. etg, og jeg satt her nede og hadde ingen skam.

Tenkte derfor at det beste var å være ærlig om det hele og sette alle kluter til for å komme meg tilbake i eget kostholdsregime igjen i morgen. Når det er sakt så er det ganske typisk at jeg kommer til et punkt der jeg sliter SKIKKELIG med motivasjonen etter 3-4 mnd på diett. Jeg har gått ned mine første 11 kg og er veldig fornøyd med egen innsats. Allikevel har jeg igjen 7-8 kg før jeg er der jeg ønsker å være, OG når jeg kommer dit begynner jobben med å holde seg der. Da er det veldig dumt med slike dager som i dag. I know.

I morgen er det heldigvis “normalt fornuftig” kosthold og det skal jeg klare å begrense meg til. Så har jeg helgen på meg til å få programert hodet til å fortsette med egen diett. Det er jo tross alt meg selv som har bestemt meg for det og definert hvilke spilleregler som gjelder. Dermed har jeg ingen andre en meg selv å skuffe, og det er nok for meg. Jeg ønsker jo virkelig å komme meg videre nedover på vekta, så da gjelder det bare å være lojal mot meg selv 😀