Bakvendt feiring

Noen dager skulle jeg ønske at jeg kunne nyte synet av vinterlandskapet uten å måtte ta stiling til ulempene. Tirsdag var en slik dag.

Gemalen reiste til Gardermoen på kurs den dagen, og mens vi alle var på jobb kom snøen dalende. Det hadde kommet litt dagen før også, men den lot seg lett skyfle bort fra gårdsplassen. Snøen som kom tirsdag var dessverre ikke av det slaget. Da det var igjen en halvtime av arbeidsdagen min ringte jeg hjem til junior og spurte om han kunne frese veien ned til gårdsplassen slik at jeg kom meg inn på vår egen eiendom uten å kjøre meg fast. Det morsomme med å spørre ungdommer om å gjøre en jobb er at de gjør akkurat det du har bedt om, men ikke noe mer. Synet som møtte meg var derfor dette:

Han hadde frest veien, men gårdsplassen ventet på meg. Siden vi skulle avgårde igjen 17,30 hadde jeg en time på jobben. Dermed var det bare å få skiftet til arbeidsklær og komme seg ut. Snøen var kram og tung og vanskelig å flytte langt, så innen gårdsplassen var ferdig hadde jeg flyttet på snøen 2-3 ganger alt. Ble nesten ferdig og tok en siste halvtime etter at vi kom hjem fra yrkesmessen på skolen hans. Men det ble fint til slutt da 🙂

Onsdag morgen var det gøy å gå på vekta. Jeg hadde tippet under den første store milepælen min! Dette feiret jeg på en ganske motsatt måte. Det var nemlig “Den store salatdagen” i følge kantinedamen vår, så det var disket opp med masse godsaker. Jeg skeiet ut skikkelig og nøt denne lunsjen. Mmm….

Glemte å gå på vekta i dag tidlig, men det var sikkert like greit 😉