Inspirert

I begynnelsen av september var jeg på foredrag med Petter Nyquist, eller “Petter Uteligger” som han er bedre kjent som. Jeg har fortalt dere om det før, men det gjorde veldig inntrykk. Der og da hadde jeg bare veldig lyst til å komme meg til Oslo for å gi en hjelpende hånd. Gi til de som ikke har stort.

Da ungene og jeg skulle til Oslo i forrige uke sto det klart for meg at jeg måtte forsøke å sette planene mine ut i live.

På morgenen før vi dro laget jeg derfor 4 matposer. Det var ikke så mange, men ett sted måtte jeg begynne. Jeg visste jo ikke om jeg ville klare å gi bort noe som helst, men jeg skulle i alle fall prøve. På den ene siden ønsker man jo å gjøre nytte for seg, men på den annen ønsker man ikke å fornærme noen heller. Dette ble derfor et prøveprosjekt.

På menyen sto nybakt brød, litt pålegg, plastkniver, servietter, et eple og en saftdrikke. Jeg vet at det ikke er nødvendig å gjøre det så avansert, men siden jeg hadde både epler og saftdrikke her uansett så ble det også med.

Da vi var godt på plass i hovedstaden og skulle ut på tur klarte jeg det kunststykket å glemme igjen posen med matposene på hotellrommet. Jeg kom ikke på den før vi var langt nede i Karl Johan, men jeg bidro på andre måter. Litt penger i et pappkrus hos en og kjøp av et = Oslo hos en annen. Han jeg kjøpte bladet av var en godt voksen og veldig koselig kar. Han hadde også en flott hund som hadde et aldeles herlig lynne. Den var blanding av labrador og rottweiler og den var like vakker som den var snill. Hadde en veldig koselig snakk med mannen før vi gikk videre.

Det ble ikke noe utdeling av matpakker den dagen dessverre, men jeg hadde nye muligheter neste dag.

På vår rundtur om Barcode og Grønland neste dag hadde jeg med posen med maten, men det var ingen passende anledning til å gi det bort. Vel tilbake på hotellrommet måtte jeg innse at tiden var i ferd med å renne ut, men jeg ville ikke gi meg helt ennå. Jeg tok derfor ut to av matposene, men tok med meg de to siste da vi gikk for å møte søsteren min. Hun fortalte at det vanligvis er en del husløse ved broen mellom Oslo S og Oslo City, så da vi var ferdige med handleturen på på City gikk vi gangbroen tilbake til jernbanen.

Ved første øyekast så jeg ingen, men så satt han der med plakaten sin. På plakaten sto det ærlig at han var en sliten heroinist som håpet på et lite bidrag. Ærlig og rett på sak. Det synes jeg er realt.
Jeg gikk bort og ha han litt penger og spurte samtidig om han hadde spist i dag. Det hadde han ikke. Da spurte jeg om han ville ha en nistepose av meg, og det ville han gjerne. Jeg ble så glad og ga han en pose, og han takket meg. Da jeg gikk videre følte jeg at jeg hadde vunnet i lotto, og så kom jeg på at det var en halv time til toget vårt skulle gå. Jeg kom ikke til å rekke å dele ut den siste matposen for vi måtte på hotellet og hente bagasjen vår også. Samtidig ville jeg at matposen skulle komme noen til nytte og derfor bestemte jeg meg for å gi også denne til han på broen.
Da jeg kom tilbake til han satt han allerede og drakk på saftdrikken, og da jeg spurte om han ville ha den siste posen min også takket han fornøyd ja.

Dermed var posene mine kommet til nytte, selv om det ikke ble helt som opprinnelig planlagt. Jeg var selv skyld i at jeg ikke fikk delt ut til flere personer, men neste gang blir det bedre. Da har jeg denne erfaringen i bagasjen og vet at det blir mindre skummelt. For at jeg kommer til å gjøre det på nytt er helt sikkert. Jeg tror jeg skal lage ferdigsmurte matpakker da, og så deler jeg ut matpakker og/eller drikke avhengig av hva mottakeren ønsker seg.

Gleder meg! 😀