Finans på Oslotur

Koser meg på tur!

Toget ankom Oslo 4 minutter forsinket i går, og i stede for å ha 9 minutter til å komme meg fra Oslo S til Bjørvika konferansesenter hadde jeg bare 5. Det er i snaueste laget, og da jeg i tillegg presterte å gå litt feil og sløse bort et par dyrebare minutter ble jeg litt forsinket. Heldigvis var det 2 andre som var forsinket også, så jeg slang meg på de og slapp å komme forsinket inn i møterommet alene. En fattig trøst, men den duger. Det var uansett ikke noe krise, så det gikk fint.

Vi satt i møter til litt over klokka fire og gikk så til hotellet for å skifte før middag.

Bor på Comfort Hotel Børsparken, og det kan det virkelig trengs en skikkelig tepperens. Så det allerede i gangen på vei bort til rommet mitt og det var ikke mye bedre der inne. Det var kul dør og det var kul dekor over sengen, men det veier ikke opp for teppet som lukter vondt her inne. Heldigvis var badet flott, senga bra og jeg har sovet godt i natt. 

Passerte Operahuset og synes vi har fått et flott operahus i Oslo. Har bare sett det fra avstand foreløpig, men synes det er lekkert å se på. Og så synes jeg det er en morsom ide at man kan gå rundt på bygget. Dyktig arkitekt synes jeg.

Kvart over fem møttes vi for å gå samlet bort til “Dattera til Hagen”. Vi skulle sitte ute i bakgården, og min umiddelbare følelse/tanke da jeg gikk inn der var at det minnet meg om en blanding av Memphis og Soco i Austin. Likte stemingen og følelsen av å sitte der 🙂

Maten var ikke all verden, men endelig fikk jeg smake skikkelig gode søtpotet fries. Noen av dere husker kanskje at jeg gjorde et forsøk på å lage det selv for en stund siden, uten spesielt hell. Disse derimot var skikkelig gode. Det spørs om jeg får prøve meg igjen en annen gang og sørge for både at de ligger i vann lenge nok før steking og at jeg skjærer de i tynne nok fries. 

Etter lang (og veldig koselig) tid ved bordet gikk en gjeng av oss på Churchill. Ble sittende lenge der også før vi taslet tilbake til hotellet litt over kl elleve.

Jeg føler meg virkelig privilegert som har fått bli kjent med alle disse flotte og veldig koselige menneskene. Da jeg ble tillitsvalgt for et drøyt år siden følte jeg meg ganske så fortapt da jeg endte opp “alene” på et par konferanser, men det har virkelig forandret seg. Nå føler jeg at jeg kjenner nesten alle (i styrene) og jeg koser meg virkelig i deres selskap. Tenker i grunn ikke over hvor de forskjellige hører hjemme, for vi er bare et stort fint fellesskap som jobber svært godt sammen.