Mitt barndoms rike

Da jeg var i tenårene brukte jeg å si at Svelvik var et supert sted å være barn og å vokse opp, og sikkert et flott sted å være voksen, men det var et kjedelig sted å være ungdom. Når jeg ser tilbake i dag ser jeg at det også var et flott sted å være ungdom, for selv om det var smått så var det trygt. Det fantes selvfølgelig negative sider også der, men jeg hadde klare meninger om hva jeg synes var greit og ikke greit, så jeg visste hva jeg ikke ønsket å rote meg bort i.

Jeg husker at årene på grunnskolen var gode år i forhold til medelevene mine. Jeg hørte til “mellomsjiktet” og var greit fornøyd med det. Jeg hadde gode venner og ble nok sett på som veldig  “ordentlig” 😉

Det siste året på barneskolen var tøft. Husker ikke lenger om det var både 4. og 6. klasse eller bare 6. klasse, men det satte i alle fall spor som det tok tid å bearbeide. Unger kan være stygge mot hverandre, men lærere har minst like stor makt til å ødelegge. Det er ikke enkelt å være 12-13 år og virkelig føle at læreren din ikke liker deg noe særlig. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort for at vedkommende skulle føle det slik, men vondt var det i alle fall. Uansett hva jeg gjorde så var det ikke godt nok. Det ble mang en vond og tung kveld hvor jeg gruet meg fryktelig til å måtte på skolen neste dag. Jeg håper aldri mine unger behøver å kjenne på disse følelsene. Jeg holdt det skjult for omverdnen og foreldrene mine fikk ikke vite hvordan jeg hadde hatt det før mange år senere. I ettertid ser jeg at jeg hadde gjort det lettere for meg selv hvis jeg hadde latt foreldrene mine få vite hvordan jeg hadde det. Men det gjorde jeg ikke.

Heldigvis ble ungdomsskolen et godt vendepunkt. Jeg fikk en super lærer som vi alle var veldig glade i og livet smilte til meg igjen. Enda bedre ble det da jeg begynte på videregående. Det var som å komme til himmelen.

Sosialt hadde jeg gode venninner og vi var en fin gjeng som holdt sammen gjennom tenårene og som gikk inn i voksenlivet sammen. Da vi gikk ut av videregående forsvant vi til hver våre kanter, men fordelen med mennesker som har kjent deg så godt er at det aldri er vanskelig å finne tonen når man møtes igjen 🙂

Svelvik er idyllisk. Siden jeg flyttet derfra har det skiftet status fra tettsted til by, men fortsatt liker man å kalle det for “Norges nordligste sørlandsby” Det er hvite hus, vann og i sannhet idyll.

Jeg har ikke bodd i Svelvik siden jeg var 20 år, men fortsatt kaller jeg meg for Svelviking. Jeg har strengt tatt bodd lenger her jeg bor nå enn det jeg gjorde i Svelvik, men allikevel har jeg liksom status som innflytter her. Rart det der 😀

2 thoughts on “Mitt barndoms rike

  1. Trist å lese at du sleit med dette alene Hege, tenk om du hadde fortalt det, så hadde vi tatt en skikkelig prat med vedkommende.
    Du fortalte oss jo dette for flere år siden, og jeg har aldri likt dama siden. ? Sånn oppfører ikke en lærer seg ovenfor ei lita jente. Stygt var det, kjenner at jeg blir skikkelig provosert den dag I dag.
    Heldigvis greide du deg bra og er i dag en flott person som jeg er veldig glad i og stolt av.
    Stor klem til deg jenta mi, fra mamman din. ???
    Takk også til deg og Noramor for koselig besøk i dag, og en koselig dag. ?

    1. Unger er alt for lojale, også ovenfor lærere. Det som ikke knekker deg gjør deg sterkere 🙂
      Veldig glad i dere også 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *