Følelsene utenpå

Noen dager burde man, av hensyn til omverdenen, stengt seg inne (eller ute) fra fellesskapet. Det er de dagene da hormonene er litt på bærtur.

Det er de dagene da man reagerer ulogisk, og egentlig helt annerledes enn man egentlig tenker at man ville gjøre. Plutselig tar man seg i å bli ufin og kanskje også spydig uten egentlig å mene å være det. Ting bare plumper ut uten filter, og så blir settingen helt feil.hjerteI dag var det min tur. Gemalen har hatt en fridag (de har turnus med fri hver 4. fredag) og har vært hjemme og gjort akkurat det han har hatt lyst til. Det vil jo da si at han ikke har gjort det jeg tenkte at han burde ha gjort, men er det egentlig hans problem? Nei, det er  jo ikke det. Det er faktisk mitt problem. Og allikevel klarer jeg å bli snurt på han, enda jeg jo strengt tatt forventer den friheten selv også når jeg har en fridag.

Problemet er jo egentlig ikke at han gjør det han har lyst til, men at jeg ikke gjør det. Når jeg har fridager gjør jeg det jeg synes at jeg bør gjøre. Jeg kjører fortløpende vaskemaskiner, henger opp klær, rydder, kjører oppvaskmaskiner, handler, planlegger og gjør alle de “voksne” tingene. Jeg tenker at det er forventet av meg at jeg skal gjøre alt dette, men hvem er det til syvende og sist som forventer det? Jo, det er meg selv. Og så forventer jeg at andre skal tenke akkurat som meg. Men det gjør de jo ikke, og jeg har ingen rett til å forvente at de skal gjøre det heller.

Jeg vet at det er lovlig sent å komme med nyttårsforsetter midt i mars, men hvis jeg skal komme med et allikevel må det være å forsøke å kreve litt mindre av meg selv, og til tider av andre. Og når jeg har noe jeg føler at ting ikke er sånn som de burde være så må jeg forsøke å fortelle det på en måte som ikke provoserer i stede for å nå inn hos mottakeren. Gjengen min her hjemme kan jo ikke vite hva jeg føler om ting som burde vært gjort her hvis jeg blir trassen og gjør det selv hver gang. Og jeg kan ikke forvente forandring hos de hvis jeg ikke er villig til å forandre meg selv. Må prøve å telle til ti (eller hundre) i stede for å slippe ut følelsene uten filter.

Det jeg sier er ikke at jeg skal undertrykke meg selv, men bare at jeg må huske at de rundt meg ikke kan lese tankene mine. Hvis jeg ønsker at de skal forstå hva jeg tenker og føler må jeg faktisk fortelle de det. Og det må gjøres på en ordentlig måte. Og hvis min kjære ikke får kabalen til å gå opp her hjemme til uka når jeg er bortreist fordi han glemte å skaffe nødvendig informasjon i dag så er det ikke mitt ansvar. Det er ikke en gang mitt problem, og streng tatt er det ikke noe big deal heller. Det verste som kan skje er at noen ikke kommer på den aktiviteten de egentlig skulle vært på, og det overlever de helt fint 😀

image2

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *