Verdens ende

Da jeg var på tillittsvalgtkonferansen i forrige uke hadde jeg gleden av å høre på foredraget til Bianca Simonsen. Det heter “Når livet blir tøft, må du bli tøffere” Foredraget var avslutningen på konferansen og hennes historie berører alle. Jeg tør påstå at ingen kan unngå å la seg berøre av hennes historie.

Men tilbake til utgangspunktet. Da vi kom tilbake til konferansesalen etter dagens siste pause sto Bianca og tok i mot oss alle i døren. Hun håndhilste på oss alle, så oss i øynene og presenterte seg. Der og da synes jeg det var hyggelig, men litt spesielt. Men etterpå forsto jeg hvorfor hun gjorde det.

Bianca forteller levende, helhjertet og med hele kroppen. Hun formidler budskapet sitt på en utrolig god måte og hun trollbinder publikummet sitt. Hun forteller om sine utfordringer, sine erfaringer og hun kommer med mange gode råd om hvordan man kan takle motgang og komme styrket ut av det. Hvordan man kan bruke det til noe positivt i ettertid.

Bianca mistet mannen sin i 2006 da han valgte å ta livet sitt. Helt uten forvarsel, og uten at Bianca noen gang har funnet ut hvorfor. Hun sto der bare plutselig alene med 2 smågutter, tidlig en lørdag morgen i desember.
Hun er i dag gift med Espen Simonsen som opplevet å miste sin kone til kreften 2 år etter at Bianca ble enke. Historien til Espen og hans første kone Tone ble norgeskjent da hun valgte å stå frem offentlig med historien sin bl.a. som blogger, men også i ukeblader og medier. Sammen kjempet de for livet hennes, men etter 2 år innså de at hun ikke kunne vinne. De 2 neste årene var derfor målet deres å oppleve mest mulig sammen og å gjøre resten av livet hennes så innholdsrikt som mulig.
Tone begynte på boken “Til verdens ende”, og Espen fullførte den etter hennes død.

I 2012 skrev Bianca og Espen sin bok i sammen, og den handler om deres erfaringer, hvordan de kom seg gjennom de tøffe opplevelsene og hvordan de i dag har funnet hverandre. Boken er skrevet på en usminket, men samtidig veldig varm og god måte. Jeg satt med følelsen av å være flue på veggen da jeg leste den. Kjente på følelsene og det triste, samtidig som det er skrevet på en så utrolig varm måte. Ja, mannen til Bianca tok livet sitt, men det er ikke et ord i boken som klandrer han. Hun vet ikke og forstår ikke hvorfor, men hun respekterer han og fortsetter å elske han uansett. Hun har en utrolig måte å takle det hele på og å la guttene sine ta del i det. Ingen ting holdes skult, ingen ting forties. Alt skal frem og alt blir bearbeidet på en måte som gjør at jeg bare må ta av meg hatten for henne.

Også Espens historie blir godt fortalt, og du føler så inderlig med ham. Her foregår mesteparten av historien etter at Tone er død, og det kommer naturlig nok av at historien før det er beskrevet og fortalt om i den første boken hans.

Så finner Bianca og Espen hverandre, og sammen går de videre. De tar med seg all bagasjen sin. Alt blir med videre, men på en god og varm måte.

Bilderesultat for etter verdens ende

For de som ikke har lest boken allerede så vil jeg varmt anbefale den. Temaet er trist, men boken er en ren kjærlighetserklæring til de som er borte og de som lever videre. Ja, boken har en trist forhistorie, men mest av alt har den et kjærlig budskap om å elske, se hverandre, se andre, og å bruke de tøffe erfaringene til å leve et enda rikere liv. Fylt av kjærlighet.

———————————————————————————————

En liten fotnote.

Etter å ha lest boken fant jeg ut at Espen er lillebroren til en gutt som jeg var kjempeforelsket i som 15-åring. Verden er liten 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *