Å utgjøre en forskjell

Har litt sånn vekslende sinnstilstand for tiden. De siste to ukene har vært rare, og jeg har vært litt tung til sinns. Har hatt en uro i kroppen og følt meg usikker på jobben jeg gjør. Det har ikke egentlig vært noen spesielle situasjoner som har utløst dette, men jeg har blitt nødt til å ta meg selv litt i nakken. Analysere hva som kan være årsaken til denne følelsen og hva jeg kan gjøre med den.

Har vel i grunn kommet til at det nok er forandringen i arbeidssituasjonen min som har utløst dette. Tryggheten med den lederen jeg hadde og tryggheten i hva hun sto for. Friheten vi hadde til egne beslutninger og den enkle tilgjengeligheten til å kunne konferere saker når jeg trengte. det.
Den nye avdelingslederen vår er en flott fyr, og jeg har ikke noe vondt å si om han. Det er ikke det dette handler om. Det er rett og slett bare det at en trygghet ble borte og en ny må etableres. Det er en overgang rett og slett, men jeg vender meg til det også. Trenger bare litt tid.

Noe av det jeg har satt størst pris på siden jeg begynte å arbeide som 19-åring er det å utgjøre en forskjell. Både for de jeg jobber sammen med og de jeg har med å gjøre i jobben min.
Jeg har hele tiden vært i stillinger som har vært servicerelatert. Forefallende kontorarbeid, sentralbord, ordrekontor, kundesenter og kunderådgiver. Jeg håper at jeg har utgjort en forskjell, og har jo tilfeller hvor jeg vet at jeg har gjort nettopp det.

Hadde en kunde som jeg tok meg ekstra mye av i en periode. Han hadde sin dose med problemer i livet, men nettopp derfor var det så godt å kunne bidra til å gjøre noen av problemene hans litt mindre. Alt innenfor reglementet vårt selvfølgelig, men med stort ønske om å gi det lille ekstra. Nå har det nok gått et halvt år siden sist jeg snakket med han, og for et par mnd siden fikk jeg vite at han hadde gått bort. En relativt ung gutt, men med for tung bagasje. Det er fryktelig trist å se at det endte slik, selv om det ikke var helt uventet. Men jeg føler i alle fall at jeg utgjorde en forskjell for ham, og selv om det kanskje er en egoistisk følelse, gjør det godt nå i ettertid.

I går fikk jeg lov til å utgjøre forskjell for en annen kunde. Det er ikke alle som har det like lett. Denne personen fikk jeg anledning til å hjelpe, og han ble så glad at tårene rant i takknemlighet. Vi har strenge regler å jobbe etter, men heldigvis finnes det rom for å utvise kjønn og hjelpe til i en fortvilet situasjon. Det er jeg veldig takknemlig for.

Konklusjonen min må derfor bli at selv om jeg på ingen måte er ferdig utlært i jobben min, gjør jeg en viktig jobb. Det får være lov til å tvile på seg selv av og til, bare jeg ikke glemmer at jeg er i en posisjon som gjør at jeg har mulighet til å utgjøre en forskjell for andre. Bidra med noe bra. Heldigvis.

Nå går vi inn i helgen, og den skal jeg nyte med de jeg er glad i 🙂

 

2 thoughts on “Å utgjøre en forskjell

  1. Da er vi 2 HM. Ny hverdag, nye mennesker å forholde oss til, men det ligger et stort mulighetsrom det også. Det må smerte å utvikle seg?. Godt vi har hverandre. AM

Comments are closed.