Leseglede

Nesten fra jeg lærte å lese har jeg vært en skikkelig lesehest. Jeg leste alt vi hadde i hus av Nancy Drew og var medlem i en bokklubb så jeg fikk plenty med koselige bøker om hunder og hester osv. I tillegg pløyde jeg gjennom utallige Penny og Tuppen & Lillemor blader. Når jeg gikk tom for bøker lånte jeg av venninner og til og med av frøkna mi som hadde masse Nancy Drew (frøken Detektiv) Tror jeg kom meg gjennom alt hun hadde.

Da jeg ble litt eldre begynte jeg på gamle tenåringsbøker fra mamma var ungdom og masse pocket-romaner. Tanten min var også en lesehest og foret meg på ”husmorporno”. Må ha lest mange hundre bøker på dette tidspunktet. Da jeg var midt i tenårene da mamma lot meg få gå løs på ”Sagaen om Isfolket”. Synes å huske at det var 47 bøker, og det gikk ei bok om dagen. Husker at vi skulle på sommerferie (3 uker i båt langs skjærgården på sørlandet) og jeg hadde bare igjen 10 bøker. Da ble det ei bok annen hver dag. Pappa var rimelig oppgitt av meg. Sitte under dekk og lese hele dagen når det var deilig sol ute…..

Sånn har det fortsatt. Da jeg flyttet for meg selv ble jeg medlem i et par nye bokklubber og hver mnd kom det bøker i postkassen i tillegg til alt annet jeg leste.

Synes jeg var heldig da jeg traff mannen min, for han er like glad i å lese som meg. Dermed hadde jeg alle hans bøker å lese på også, og det viste seg at vi stort sett delte interessen for de samme bøkene. Bortsett fra Tom Clancy bøkene hans tror jeg at jeg har lest alt han har. Har til gjengjeld sett masse filmer basert på Clancy`s bøker, så det får veie opp for bøkene jeg ikke leste. En forfatter som T introduserte meg for var Wilbur Smith. En fantastisk forfatter. Har ikke tall å alle timene jeg har kost meg med hans bøker. I praksis er jeg nok ganske altetende når det gjelder skjønnlitteratur.

Da vi fikk M var jeg heldig. Da kolikken ga seg viste det seg at han var en unge med et skikkelig sovehjerte. Han sov som regel 3-4 timer av gangen, noe som ga meg god til å kose meg med bøker i tillegg til å gjøre mer huslige sysler.
Da frøken N kom ble det fort forandringer, for hun synes det var sløsing med tiden å sove, så det ble lite tid til bøker da jeg gikk hjemme med henne. På dagtid sov hun ½ time av gangen, og så var hun våken et par timer før hun igjen sov ½ time. Det ble litt bedre da kolikken gav seg i 4-5 mnd alderen, men mye søvn ble det aldri på henne.

Dermed var jeg tobarns mamma og alt tok sin tid. Det ble ikke så mye tid til å lese lenger. Ikke at det var et stort offer, for jeg setter absolutt ungene foran lesing. Ikke misforstå meg.

Nå er M 14 år og N er 11 år. Om det er lesingen på sengen eller gener vet jeg ikke, men det viser seg at ungene har blitt like store lesehester som foreldrene sine.
M har pløyd gjennom seriene Maze Runner, Percy Jackson, Gudene fra Olympos, Clue, Gone og nå Kanekrøniken. I tillegg leser han mye av bøkene til T og meg.
N har lest brorens Clue-serie i tillegg til Nancy Drew, Grøsserne, Kire-serien, Barnevaktklubben, og nå også min serie med William Wisting bøker.
Begge to er i grunn ganske altetende når det gjelder bøker.

Det fine med at ungene nå har blitt så store er at vi voksne igjen kan få tid til å lese mer. Det er fortsatt veldig mange ting i hverdagen som krever tiden og oppmerksomheten, men når vi føler behov for å koble av med en bok er det rom for det. Det blir nok mest i ferier, men også i hverdagen er det mulighet.
2015-08-31 BøkerDe siste bøkene jeg har lest (bortsett fra William Wisting) er ”Et helt halvt år” og ”Den ene pluss en”. Fantastiske bøker som varmer hjertet. Må innrømme at da jeg fullførte ”Et helt halvt år” var jeg glad for at jeg satt alene. Både snørr og tårer rant og heldigvis hadde jeg tid til å hente meg inn igjen før noen så meg. Nå gleder jeg meg veldig til oppfølgeren ”Etter deg”. Har bestilt den, så den kommer vel i midten av september.

Lesing gir meg stor glede, og jeg tør påstå at det har bidratt til en godt utviklet fantasi fra jeg var barn. Den har nok også bidratt til at jeg var veldig glad i å skrive stil på skolen og at jeg fortsatt er glad i å skrive. Hvor dyktig jeg er kan sikkert diskuteres, men det gir meg i alle fall mye glede. Noe som vel er en viktig grunn til at jeg startet denne bloggen.
Nå ønske jeg meg tid til å kunne skrive om mye av det som opptar meg og mye av det jeg har opplevd. Synes jeg har et godt liv, og håper å kunne formidle det her.

Håper at mange av dere som leser bloggen min også finner glede i å lese. De er et friminutt fra hverdagen og en inspirasjon til nye ideer og en mer fargerik hverdag.

God bok!