Fremdeles meg

Da er jeg godt i gang med helgen. Gutta mine reiste på skytterstevne på Styrvoll litt over ni i dag tidlig, og frøkna mi er levert i slalombakken. Dermed er det bare meg hjemme, og nå som jeg er ferdig med helgehandelen kan jeg nyte å ha huset for meg selv med god samvittighet.

Det er ikke mulig å være hjemme uten å ha en viss mengde med ting man burde ha gjort (vaskemaskinen som er ferdig og bør henges opp f.eks.) men det er allikevel viktig å faktisk sette av egentid på timeplanen. Det er ikke jeg så veldig flink til, men i dag har jeg tenkt til å gjøre nettopp det. Regner med at jeg har bortimot 3 timer for meg selv, og det er ganske luksus.

Torsdag var jeg en tur på butikken og kjøpte meg den 3. og siste boken om Louisa Clark. Jeg har slukt de 2 første bøkene helhjertet, og nå som den siste boken kom måtte jeg passe på å få den i hende så fort som mulig. De jeg kom hjem med den spurte frøkna mi så søtt om hvem av oss som skulle lese den først, og siden jeg regnet med å ha litt tid til å lese nettopp i dag svarte jeg at jeg gjerne leste den først. Vet at hun også gleder seg til den, men tillot meg å være litt egoistisk og lese den først denne gangen.

Nå har jeg derfor lagt et par kubber i peisen og har ingen andre planer for de neste timene enn å krølle meg sammen i godstolen med “Fremdeles meg”

Nyt helgen, folkens!

Omsider

I september 2016 kom boken “Paris for èn” ut, og jeg var kjapp til å kjøpe den. Gledet meg masse til å lese den, for jeg hadde elsket de tre andre bøkene til Jojo Moyes som jeg hadde lest.
https://www.tanum.no/sek-asset/products/9788283130638.jpg?w=960

Men så ble det ikke helt tid til å lese den der og da, og så begynte andre å lese den. Jeg hørte blandede meninger om boken, og plutselig følte jeg ikke at jeg hadde så dårlig tid allikevel. Den ene dagen gikk kjappere enn den andre, og plutselig gikk bare månedene. Andre hadde lyst til å lese boken, og jeg lånte den villig bort.

En av de som leste boken var frøkna mi, og hun synes at den var veldig fin, men det gikk veldig fort å lese den Bare 2 timer faktisk! Men fin var den 🙂

På søndag ble det endelig tid til å sette meg ned med boken, og jeg er helt enig med N. Boka er veldig fin, men den er alt for kjapp å lese til å kunne kalles en roman. Det er rett og slett en novelle, utgitt i bokform med STOR skrift og til og med bilder 😀 Det har jeg nesten til gode å oppleve i romaner utgitt for voksne. Det tok 2 timer for meg å lese den også, og jeg koste meg godt underveis. Det var en feel-good historie, og den lar deg sitte igjen med en god følelse innvendig etterpå.

Min konklusjon: Har du ikke lest den så les den gjerne, men lån den gjerne av noen du kjenner i stede for å kjøpe den selv 😉