Fremdeles meg

Da er jeg godt i gang med helgen. Gutta mine reiste på skytterstevne på Styrvoll litt over ni i dag tidlig, og frøkna mi er levert i slalombakken. Dermed er det bare meg hjemme, og nå som jeg er ferdig med helgehandelen kan jeg nyte å ha huset for meg selv med god samvittighet.

Det er ikke mulig å være hjemme uten å ha en viss mengde med ting man burde ha gjort (vaskemaskinen som er ferdig og bør henges opp f.eks.) men det er allikevel viktig å faktisk sette av egentid på timeplanen. Det er ikke jeg så veldig flink til, men i dag har jeg tenkt til å gjøre nettopp det. Regner med at jeg har bortimot 3 timer for meg selv, og det er ganske luksus.

Torsdag var jeg en tur på butikken og kjøpte meg den 3. og siste boken om Louisa Clark. Jeg har slukt de 2 første bøkene helhjertet, og nå som den siste boken kom måtte jeg passe på å få den i hende så fort som mulig. De jeg kom hjem med den spurte frøkna mi så søtt om hvem av oss som skulle lese den først, og siden jeg regnet med å ha litt tid til å lese nettopp i dag svarte jeg at jeg gjerne leste den først. Vet at hun også gleder seg til den, men tillot meg å være litt egoistisk og lese den først denne gangen.

Nå har jeg derfor lagt et par kubber i peisen og har ingen andre planer for de neste timene enn å krølle meg sammen i godstolen med “Fremdeles meg”

Nyt helgen, folkens!

Egentid

Noe av det jeg liker best med skoleferien er at det innebærer at andre fritidsaktiviteter og så har ferie. Det vil si at når jeg kommer hjem fra jobb har jeg FRI!  Ikke noe stress og ingen som skal kjøres eller hentes på diverse aktiviteter.

Nå da gutta mine har hatt uteskytingen sin hver tirsdag og fredag uavhengig av annen fri så betyr det at jeg har hatt helt fri til å gjøre…….. ingenting. 😉

Ingenting har den siste tiden gjerne vært synonymt med en søt superkoselig film på Netflix. Søtsuppe er sjelden på tv-planen på kvelden med hele gjengen samlet foran skjermen, så da må jeg passe på når jeg bare har meg selv å ta hensyn til. N har selvfølgelig vært hjemme, men enten så driver hun med sitt eller så kryper hun opp i sofaen ved siden av meg og ser hun også. Søte, sentimentale, morsomme, kjærlige og/eller hjertevarme filmer er toppen.

Senest i går kveld så jeg en lang kjempekoselig film. “The Intern” med Robert De Niro og Anne Hathaway i hovedrollene er et typisk klassisk valg i disse stundene da jeg koser meg i sofakroken med et stort glass Farris og kanskje litt snop.

Det er hverdagslykke det!

Nå er det tilbake til hverdagen igjen, men jeg ser ikke bort fra at jeg kan komme til å snike til meg en filmkos nå og da allikevel. Jeg trenger å rømme litt fra hverdagen av og til og sette meg selv øverst. Det er viktig 🙂