En reise mot syd

I dag reiser jeg på tur. Jeg kjenner at hodet mitt ikke er helt klart til å reise ennå, men jeg satser på at det endrer seg så snart kofferten er klar og klærne i vaskemaskinen er hengt opp. Har ikke helt oversikt, men det er vel ikke mer mystisk enn at jeg rett og slett har litt for mange løse tråder akkurat nå.

Pause

Tilbake. Tok like gjerne og hang opp klærne med en gang, så er det en ting mindre å tenke på. Smelte i gang ovnen med det samme også, for jeg må steke et par brød før jeg drar. Må passe på så gutta mine har til nista si i noen dager. Nora spiser annet brød.

Hvor turen går? Jo, helt til Skagen. Ikke så veldig lagt syd, men helt klart lenger syd enn der jeg sitter akkurat nå. Jeg skal på styresamling med styrene i Finansforbundet avd. Buskerud, Vestfold, Østfold, Telemark og Agder. Min gode venninne Trine som sitter i styret i Telemark kan dessverre ikke bli med denne gangen, men jeg har tro på at det blir en fin tur uansett.

I morgen ettermiddag skal vi alle ut på sykkeltur i Skagen. Sykler fra hotellet og rundtom i Skagen før vi ender opp på Bodilles kro hvor vi skal spise middag (aftensbuffet). Har ikke vært i Skagen siden sommeren for 18 år siden. Den gang var jeg 2-3 mnd på vei med eldstemann og kvalm som bare søren. Kastet opp støtt og stadig gjennom hele dagen, men koste meg uansett på ferie med min kjære. Husker også at jeg ble veldig fasinert av Skagen og naturen, så jeg gleder meg veldig til å se det igjen.

Her hjemme er det nå bare rester igjen av snø i hagen, og plenen roper på å bli raket. Det blir ikke tid til det på noen dager ennå, men jeg får satse på å bruke noen ettermiddager i neste uke. Drar med meg noen til å hjelpe til, og så blir det nok orden på hagen i år også. Fjorden har begynt å stige markant, så på begge naboenes eiendommer er det vått nå. Vår ligger litt høyere, men det er bare et tidsspørsmål før vi også begynner å “miste” stadig mer av hagen. Regner med å se tydelig forskjell når jeg kommer tilbake fredag kveld.

Skal forsøke å la høre fra meg mens jeg er på tur 🙂

Dåp på låven

I går var vi i dåp på Solumsmoen i Sigdal hvor datteren til mannen min bor med familien sin. Minstemann Mikkel skulle døpes og vi møtte opp i Solumsmoen kapell klokken elleve.

Etter dåpen var det “fest” på Låven, eller Hildes Tradisjonsmat som det egentlig heter. Den låven hadde et indre som overrasket meg. Visste strengt tatt ikke helt hva man kunne vente seg, men jeg visste jo at det var et selskapslokale der. Men “krystall”-lysekroner i taket var ikke helt forventet.

Det var lyst og luftig og det var veldig god plass. Bodene var lekkert pyntet og på menyen sto koldtbord med karbonader, spekemat, røkelaks, salat og annet tilbehør. Alt hjemmelaget på gården selvfølgelig og veldig godt.

Etter mat og en lang god pause hvor maten fikk synke og vi gjestene luftet oss og skravlet var det tid for kaker. Disse var medbrakt og bakt av diverse familiemedlemmer.

Det er mange morsomheter på denne låven. Det er benyttet masse gamle godbiter som nok er funnet på gården og i hovedhuset, og en av disse er denne gamle dynamittkassen. Nå benyttet til oppbevaring av duker, men merkene på kassa forteller sin egen historie. Stilig 🙂 

Et sted i låven var det en fornem gammel sofagruppe, og et annet sted var det samlet litt forskjellig som f.eks en gammel vev, hesteslede, mer fine møbler osv.

Fikk vite at lokalet er fullbooket hver helg hele sommeren, og jeg vil tro at dette er et godt sted å ha både brylluper, jubileer og andre festlige sammenkomster. Her ligger alt til rette, så da gjenstår det bare å fylle lokalet med de man ønsker å være der sammen med 😉  

Norge 2037

Norge 2037

Hvor er Norge i år 2037? Hvor er du? Hva gjør vi i samfunnet om 20 små år, med en utvikling som ruser gassen i bånn? Anders Høglund og Tom Reffhaug ser i sin podkast (og foredrag) på Norge da, nå og fremover.

Dette var utgangspunktet for at jeg på torsdag tok turen til Drammen sammen med 4 kollegaer. Det var Finansforbundet avd. Buskerud som arrangerte foredrag med disse to flotte karene, og siden jeg jo sitter i styret i avd. Buskerud selv hadde jeg hørt mye positivt på forhånd.

Vi dro nedover straks etter jobb og var i Drammen allerede klokken fem. Det var en halv time før arrangementet skulle starte, så vi gikk oss en tur på Papirbredden. Bruen Ypsilon har blitt et veldig kjent landemerke i Drammen, men på tross av at jeg har kjørt forbi den på begge sider har jeg aldri gått på den. Det fant vi derfor ut at vi måtte gjøre noe med. Midt på broen er det god sikt både oppover og nedover elven, og på tross for frisk vind var det fint å stå der og kikke.

På vei tilbake igjen var det ikke mulig å tenke over alt som har skjedd på Papirbredden siden jeg bodde i Drammen for snart 20 år siden. Den gang var det bare restene etter papirfabrikkene som lå der. De var slitne og ikke spesielt pene. Nå er hele den siden av byen totalt forandret og alt er hipt og moderne der. Skulle ikke tro at det var samme sted i det hele tatt.

Da klokken var 17,30 var vi på plass i kantinen hos Gjensidige, og også denne gangen var det pizza på menyen. Deilig pizza med masse deilig tilbehør. Ikke akkurat lavkalori, men til gjengjeld skikkelig godt. Spiste meg sprekkmett og måtte til slutt innse at jeg ikke hadde sjanse til å få i meg alt. Magen ble rett og slett mett før øynene 😉

Gutta snakket i 1,5 time og i tillegg til at det var et par kloke hoder som hadde satt sammen dette her så var de flinke til å snakke for seg også. Anders Høglund er jo kjent fra flere radiokanaler og andre mediehus. Selv kjenner jeg navnet hans best fra P4, selv om det er noen år siden han var der. Tom Reffhaug er virksomhetsarkitekt (hva nå enn det er) hos Creyon og kjenner den teknologiske utviklingen på kroppen hver dag. Begge gutta har gjort seg opp meninger om hva vi kan vente oss i fremtiden, og det eneste som er sikkert er at vi ikke kan stoppe utviklingen. Vi kan velge å ikke bli med på den, men da vil vi i løpet av få år stå uten jobb. Det beste vi kan gjøre er å bli med på utviklingen, se mulighetene og la oss rive med.

70% av jobbene vi har i dag eksisterte ikke for 30 år siden.
80% av dagens jobber vil neppe finnes om 20 år.

Når det kommer noe nytt, si ja! Det verste som kan skje er at du lærer noe du ikke trenger 😀

 

Det går fort

Noen tryller i hagen vår. Det skjer i alle fall store forandringer, og det går fort.

Da jeg kom hjem fra jobb tirsdag så jeg at isen hadde sluppen langs land. Jeg forsto at det bare var snakk om timer før den var borte, og det fikk jeg jammen rett i. Jeg hadde nok bare vært hjemme et par timer før jeg så at det alle rede hadde skjedd. I det ene øyeblikket var isen der, og i det neste var den borte. Det lå bare igjen rester av isflak langt ute på fjorden.
Men ikke bare var isen borte, snøen hadde plutselig begynt å få hull i seg den også. Plutselig kunne jeg se en grønn flekk i alt det hvite!

Torsdag var det ingen tvil om at snøen hadde tapt for våren. Det var stor ring rundt treet i hagen og på nedre delen var det nå mer grønt enn hvitt. Yey!!

Det er ikke tvil om at hele husstanden er våryre nå. Den “gale” frøken Nora hadde faktisk årets første bad allerede søndag for ei uke siden. Da hadde hun gått rundt her og mast om å få bade i mange dager allerede. Aller helst hadde hun nok hugget hull i isen, men det var ikke så mye gehør for det hos mammaen 😉 Men da hun besøkte ei venninne søndag lånte hun klær der og hoppet altså til vanns der. Der var isen borte, men naturlig nok ikke snøen. Jentene måtte derfor vasse gjennom snøen på vei til vannet, og resultatet av det er et par veldig såre legger. Den harde snøen blir jo skarp mot naken hud, men jeg er ikke i tvil om at hun hadde gjort det igjen hvis hun fikk valget.

I går ble det avbrekk i fredagsvasken med ballettøvelser på rekkverket til verandaen. Flotte frøkna mi 🙂

Slik ser hagen ut akkurat nå. Stadig mindre snø og stadig mer grønt. Hekken til høyre i bildet lå flat under snøen i hele vinter fordi jeg sviktet med klippingen i høst. Jeg må innrømme at jeg ikke helt hadde troen på at den skulle klare å reise seg igjen, men det har den jamme gjort. Det blir trolig en real reduksjon på høyden nå veldig snart, så får vi en fornøyd hekk senere i sommer. Kanskje de minste buskene som ble plantet noen år senere enn de store også klarer å henge med og se ut som om en del av helheten de også?

 

 

En tøff vinter

At denne vinteren har vært ekstra lang kan nok mange være enige om . Snøen kom ganske tidlig og har tydeligvis ikke lyst til å bli borte igjen riktig ennå.

Dette har gjort at mange dyr har hatt en ekstra tøff vinter, og for bare en drøy måned siden tok en gaupe 2 rådyr rett borti veien for oss. Det ble funnet blodspor i veien, og viltnemda tenkte først at det var påkjørsel. Men da de kikket litt inn i skogen ved siden av veien fant de et dødt rådyr som tydelig var tatt av et rovdyr. Så fulgte de dyrespor opp en bratt skråning og opp på et lite platå, og der fant de enda et dødt rådyr. Det var ikke spor etter at rovdyret har slept med seg byttet sitt, så her snakker vi om en fullvoksen gaupe. Den har rett og slett løftet med seg hele dyret uten å lage andre spor enn sine egne. Sprøtt å tenke på, og veldig fasinerende synes jeg. Tenk at vi har slike flotte dyr like i nærheten.

Første tanken kunne selvfølgelig vært å bli redd for gaupa, men i dette tilfellet har den rett og slett beveget seg dit maten er. Jeg har ikke hørt om gaupe så nært innpå huset i løpet av de 20 årene jeg har bodd her, så dette var nok unntaket.

På fredag oppdaget vi ennå et offer for den tøffe vinteren. Da junior skulle gå på skolen på morgenen fikk jeg sms av ham med bilde av at dødt rådyr som han hadde passert på vei til bussen. Dette lå i bekken rett ovenfor huset vårt, og vi må ha kjørt forbi det ganske lenge uten å vite at det lå der. Det har vært begravet i snøen, og først nå som snøen smelter ble det synlig. Det lå der så lite og søtt, og så mest ut som om det sov. Gemalen ringte viltnemda og de hentet dyret samme ettermiddag. De mente at det nok har ligget der en god stund, så det var godt at det ble hentet før det begynte å tine og bli for mange plussgrader. Det hadde ikke vært noe særlig.

I helgen har jeg lagt merke til at det har kommet store flokker med fugler tilbake til oss, og flere blir det. Siden det tross alt er uvant mye snø ute i forhold til årstiden tror jeg det kan bli en utfordring for de å finne seg mat. Fylte derfor opp foringsplassen vår med godsaker til de og håper at de oppdager det. Det er lurt å bidra der vi kan 🙂

 

I dur og moll

Da junior gikk på ungdomskolen var gitarundervisning obligatorisk i musikktimene. Det synes han ikke var så veldig interessant, så det fikk ikke noe oppmerksomhet ut over det som ble utført i skoletimene.
Nå går frøkna vår på ungdomskolen, og hun har satt seg fore at hun skal gjøre det bedre enn broren sin. Det inkluderer å traktere gitaren.

Nå på nyåret bestemte hun seg derfor for at hun trengte en gitar her hjemme slik at hun kunne øve. Det var selvfølgelig helt i orden for oss, men vi ga henne oppdraget med å forsøke å finne en aktuell gitar selv. Hun fikk noen tips om hvordan hun kunne spesifisere søket sitt, og så begynte hun å kikke på Finn.no. Jeg kunne ikke dy meg for å søke litt jeg også, så av og til kom jeg med forslag til gitarer når jeg hadde funnet noen som så greie ut og som var i grei kjøreavstand. Men noen avgjørelser var det ikke enkelt for henne å ta. Etter hvert gikk nok gitar-søkingen litt i glemmeboka. Hun var klar på at hun ønsket seg gitar, men å søke var ikke så morsomt.

For en måneds tid siden trodde jeg faktisk at hun skulle komme seg i mål, men så svarte ikke selger på mailen som frøkna sendte. Deretter har tiden gått uten at det har kommet gitar i hus. Har nok hatt en følelse av at hun håpet på at vi (les: jeg) skulle finne en passende gitar for henne, og dermed gikk tiden.

Men så hadde hun flaks, for ønsket hennes gikk i oppfyllelse. På søndag så jeg nemlig en gitar som ble annonsert på Kjøp-salg på Facebook. Den var en snau halvtimes kjøring unna og kostet bare 500,-. Da jeg viste den til frøkna ble den godkjent, og på tirsdag hentet jeg gitaren.

Så var det neste utfordring, nemlig å få stemt gitaren. Ingen av oss har noen gang stemt en gitar, så dette kunne bli interessant. Løsningen ble et søk på uTube, og i tillegg fant jeg en gitar-stemme-app. Med en kombinasjon av disse to er nå gitaren stemt etter beste evne. Den er ikke bra, men god nok til at hun kan øve seg på grep. Den videre planen er å kjøpe tuner til stemming. Den settes på gitaren og hjelper til med å finne riktig tone når man ikke har godt nok gehør selv. Kjekke saker!
Det finnes da løsninger selv om man er grønnskolling. Øvelse gjør mester 😉

Kos med kylling

Lørdag fikk jeg veldig lyst til å lage noe jeg aldri hadde laget før, så jeg klikket meg inn på Godt.no for å finne inspirasjon. Jeg visste at jeg hadde lyst til å lage noe med kylling, og nesten øverst på siden lyser dette bildet mot meg.

Etter å ha kastet et par blikk på oppskriften visste jeg at det måtte bli dette til middag den dagen. Kyllingen jeg kjøpte var frossen, men en halvtining i microen og et par timer i lunkent vann (med kyllingen i tett pose) gjorde susen.

Jeg feilberegnet tiden som vanlig og kom alt for sent i gang, men da klokken var seks var kyllingen klar for ovnen.

5 minutter senere fant jeg ut at jeg hadde glemt løken, så da fikk kyllingen luftet seg litt slik at løken også fikk bli med på moroa. Se så fint smøret har smeltet og fordelt seg over kyllingen allerede 😀

Da kyllingen igjen var på plass i ovnen fant jeg ut at jeg hadde glemt å handle eplemost. Dermed ble det en kjapp handletur, og selvfølgelig måtte det bli Modumfrukt. Beste eplemosten som finnes. Tok med en 3-liter slik at vi kunne kose oss resten av helgen også 😉

Da kyllingen hadde igjen drøyt 20 minutter kom potetene på plass i ovnen og ble med frem til kyllingen var ferdig. Så fikk kyllingen hvile på benken til potetene også var ferdige.

Eplesirupen tok tilsynelatende lang tid, men plutselig var den ferdig gitt. Det oppdaget selvfølgelig jeg litt for sent, så den ble litt for tykk. Rakk heldigvis å få den på maten før den ble for kald og tykk.

Det tok 2 timer fra kyllingen gikk i ovnen til maten sto på bordet, men det var verdt tiden. 

Med tanke på hvor lang tid det tar å lage maten så tar det jammen ikke lang tid før den er spist. Vi nærmest trillet fra bordet alle sammen 🙂

Vårrull-søndag

Helgen begynner å nærme seg slutten og selv om jeg ikke føler at jeg har utrettet så all verdens mye så har jeg da fått gjort litt forskjellig for det.

I går hadde ungene og jeg lat dag. Var en tur og handlet, Nora var en tur hos frisøren og så vendte vi nesa hjemover igjen. Mens kyllingen tinte så vi en komedie sammen før jeg begynte med matlagingen. Da maten var ferdig og godt på plass i magen ble resten av kvelden tilbragt med beina på bordet foran tv`n.

I dag sov jeg lenge og våknet faktisk ikke før litt over ni. Ungene sto opp like etter meg og etter frokost satte jeg i gang med å lage vårruller. Det var vel egentlig det eneste jeg på forhånd hadde bestemt meg for å gjøre i helgen. Holdt på ca 3 timer totalt, og nå ligger 40 vårruller i fryseren.

For de som liker vårruller, men ikke har laget det selv så foreslår jeg å prøve den oppskriften jeg følger. Du finner den her.

Den største jobben er i grunn å kutte opp grønnsakene på forhånd.

Når kjøtt/karbonadedeigen er stekt blandes den med grønnsakene. Jeg tok opp i kålen og løken først, og da dette hadde blitt litt mykere tok jeg opp i resten. Har stor stekepanne med høye kanter, men det er måte på hvor mye det er plass til på en gang. Derfor kan det være lurt å gjøre det slik.

Vanligvis kjøper jeg pakke med 30 vårrullark, men sist kjøpte jeg typen som er litt mindre i str, og til gjengjeld er det 40 i pakken. Hvilke størrelse du velger avhenger jo av hvor store du liker å ha vårrullene dine 🙂

Når blandingen er klar til bruk  tar den mindre plass i pannen.

Mitt tips til de av dere som ønsker å prøve dere på vårruller er at dere bare steker opp de dere har tenkt til å spise der og da. Hvis dere skal fryse bort deler av produksjonen bør disse være ustekt. Det er bedre å tine de og steke de for første gang når de skal nytes. Jeg legger de utover ei langpanne og setter de i fryseren. Når de er ferdig frosset putter jeg de i en brødpose, og der ligger de og venter på å bli spist 😀

 

 

 

Et lysere sinn

Tirsdag var det omsider mulig å få tak i ny maling, og jeg møtte gemalen på Jernia på ettermiddagen. Vi ønsket oss en lys, kald gråfarge og valget falt på fargen Skumring. Den har et snev av blått i seg, men jeg foretrekker det fremfor gult.

Vel hjemme igjen tok jeg meg ikke tid til middag en gang før jeg satte i gang. Det var så deilig å se den mørke blåfargen forsvinne under den nye lyse, og selv om den nye fargen ikke akkurat så lys grå ut etter første strøk så var den uansett herlig annerledes.

Da spannet var tomt hadde 2 av 3 vegger fått to strøk, og vi ble derfor nødt til å kjøpe et spann til. 3 liter er jo ikke så mye, men hvis det ikke hadde vært for at fargen under var så mørk så er det godt mulig at det hadde holdt. Da hadde jeg jo ikke trengt så generøse mengder på hvert strøk.

Onsdag ettermiddag satt jeg i gang igjen, og jeg malte like gjerne et tredje strøk også. Da slapp jeg å lure på om det var nok, og fargen var garantert slik den skulle være.

Nå er badet så deilig lyst, og akkurat som den blå fargen gjorde meg tyngre til sinns for hver gang jeg var inne på badet så gjør denne lysegrå meg lettere til sinns for hver gang. Det er et lite snev av lilla i fargen, men jeg er superfornøyd. Bildene over er fra torsdag morgen, for jeg klarte ikke dra på jobb før jeg hadde fått opp knaggrekken og dorull-holderen igjen. Da var jeg skikkelig lei av å ha håndklær hengende på dørhåndtak og over stolrygger andre steder. Det var på høy tid å kunne henge de opp på en ordentlig måte på badet igjen. Slik var det med dorullen også, for den sto litt her og litt der. Nå kom den seg igjen på rett plass. Det var godt å få ting på plass igjen.

Da jeg kom hjem på etter middagen hadde Nora og pappaen hengt opp skap og hyller igjen også, og badet var igjen fullt operativt. Dermed er “rotet” på plass igjen også, men det er jo ærlig talt et bad, ikke et utstillingslokale. Vi har planlagt å kjøpe et par høyskap som skal plasseres på venstre side (i stede for hyllene) og da får vi ryddet vekk resten av løsøret. Men enn så lenge får vi leve med rotet. Har hatt det slik i så mange år at litt mer tid ikke utgjør den helt store forskjellen.

Konklusjonen for påskeprosjektet er i alle fall at det er lov til å eksperimentere. Det er lov til å ta feil, og det er lov til å prøve på nytt. Jeg er superfornøyd med fargen vi endte opp med og den gir meg sommerassosiasjoner. Den gjør meg lett til sinns og selv om dette bare var en midlertidig ansiktsløftning for badet så har vi lært litt om hva vi skal ha i tankene når vi etter hvert skal velge fliser og pusse det opp fra topp til bunn.

Lørdagen er i gang. Gemalen har reist til Oslo på “Modellkommune-prosjekt” og kommer ikke hjem før i morgen ettermiddag. Vet ikke helt hva vi andre skal bruke helgen til, men vi skal i alle fall kose oss. Det må dere også gjøre 😀

 

 

Påskeprosjektet

Som jeg nevnte for dere før påske så hadde vi et prosjekt på gang. Taket på badet vår i 1. etg har i likhet med resten av 1. etg folierte takplater. Det vil si at vi har takplater som er trukket med en hvit folie (i stede for å være malt) Siden huset (1. etg) nærmer seg 30 år begynner dette å synes også i taket, og spesielt på badet.  Folien har begynt å slippe enkelte steder og det er ikke veldig pent, for å si det mildt.

Vinduet var heller ikke pent. Du kan kanskje kalle det “Shabby chick”, men pent var det ikke.

Før påske bestemte vi oss derfor for å gjøre en høyst nødvendig jobb på badet. Både taket, taklistene og listene rundt vindu og dør trengte en god dose kjærlighet.

Langfredag gikk vi derfor i gang. Først fjernet vi mest mulig av folien i taket, men det viste seg å være en vanskelig jobb. Den som var løs var grei, men resten satt godt fast. Mens Nora pusset ned malingen rundt vinduet gikk gemalen og jeg løs på taket. Det var en sti og vanskelig jobb, men da armene mine truet med å streike dukket gemalen opp med Junior. Han tok over pussemaskinen og gjorde en kjempejobb.

Mens han holdt på med takt pusset gemalen over taklister og dørlister. Det hadde tatt noen timer, men omsider var vi klare til å finne frem malingen. Først var det listene som fikk et godt strøk, og deretter malte jeg taket. På dette tidspunktet var vi ganske slitne, så vi tok en pause og noen timer senere fikk taket et strøk til.

Neste dag (lørdag) fikk listene også strøk nr. 2, og så gikk vi løs på veggene. Dette var ikke med i den opprinnelige planen, men når vi først holdt på der inne fant vi ut at vi like gjerne kunne gjøre litt ekstra. Badet skal pusses opp og flislegges når vi på et eller annet tidspunkt blir ferdig med badet i 2. etg., men enn så lenge synes vi at det kunne være morsom med en liten ansiktsløftning.

Vi lekte med tanken på å male veggene blå, og da hadde Nora noen ideer om farger som hun likte. Hun hentet frem bilder på iPad`n og viste oss, og vi lot henne ta styringen. Hun var så ivrig og vi synes det var en fin ting å la henne ta denne avgjørelsen. Her var det jo rom for å være kreativ 🙂
Lørdag var vi derfor på Jernia og frøkna valgte fargen “Nordisk hav”.

Lørdag ettermiddag gikk vi løs på veggene, og selv om førsteinntrykket var ganske overveldende så tillot vi oss ikke å bli motløse av den grunn. Fargen var langt mørkere enn vi hadde sett for oss, men kanskje ville inntrykket endre seg når fargen tørket? Også frøkna ga utrykk for at hun var skeptisk til hvordan dette ville bli, så det var ikke bare oss voksne.
Da vi var ferdig i 8-tiden på kvelden var badet ferdig malt. Vi så at det ville trenge et strøk nr 2 for å bli helt ferdig, men det fikk vente til neste morgen.

Resten av kvelden ble det til at vi stadig kastet blikk inn på badet for å fordøye den nye fargen. Den var ikke enkel å vende seg til.
Søndag morgen satt jeg på do og kjente på hvordan veggene liksom kom i mot meg. Jeg kjente på uroen i magen og konkluderte med at dette ikke var en farge jeg kunne klare å venne meg til. Jeg hadde ikke en gang lyst til å venne meg til den, for den var bare alt for voldsom på et så lite rom. Den kan sikkert være fin på en kontrastvegg i et større som, men på dette lille rommet var det som om veggene kunne komme til å sluke meg.
Nei, dette var ikke bra.

Jeg ga uttrykk for følelsene mine ovenfor gemalen og han var helt enig. Dette hadde vært et godt, men mislykket eksperiment. Heldigvis skal det ikke mer til enn et nytt strøk med maling for å fjerne fargen, så det var ingen krise.
Da frøkna sto opp spurte jeg henne om hva hun nå synes om fargen, og selv om hun synes den var veldig mørk kunne hun sikkert klare å venne seg til den, som hun så modig og søtt uttrykte det. Men hun skal slippe det, og det skal vi alle.

I går malte jeg overgangen mellom list og vegg på nytt for å gjøre klar til ny maling. I morgen er det ordinær arbeidsdag og butikkene er åpne igjen. Da skal det handles ny maling, og i morgen kveld finner jeg frem pensel, malerulle og arbeidsklær igjen 😀