Sammen for å glede

For andre dag på rad var jeg i Drammen i går. Jeg ble hentet av en kollega klokken halv fem, og totalt var vi 7 fra jobben som dro nedover.

Grunnen til at vi dro var selvfølgelig Jentebølgen. Det er 2 år siden jeg var med sist, og jeg gledet meg. Dette er jo ikke noe vi først og fremst stiller opp for fordi vi skal være så veldig spreke. Vi stiller først og fremst opp for å støtte en god sak og fordi det er koselig å finne å noe sosialt sammen.
Akkurat som sist (og årene før) stilte vi for Team SuperSelma. Det er en frivillig, uavhengig og landsdekkende organisasjon som ønsker å skape lysglimt, kunnskap og håp for kreftsaken.

Starten gikk 18,30 og vi gikk i flokk ut fra Bragernes torg. 5 km er en fin lengde for en gåtur. Rask gange kombinert med skravling er en god kombinasjon 😉

Vi gikk også nå gjennom Papirbredden, og jeg liker det like godt hver gang.

En time etter avgang var vi tilbake på torget. Sist jeg var med hadde jeg ikke anledning til å bli med ut og spise etterpå, men det hadde jeg i går. Det var bestilt bord på Jonas B og vi var skrubbsultne alle sammen. Klokka var jo passert halv åtte og det var mange timer siden lunsj.

Det var en kjempekoselig ettermiddag og kveld, og da jeg kom hjem rett over klokken ti var jeg faktisk flink og kom meg i dusjen med en gang. Det å komme meg i seng til fornuftig tid er jo ikke akkurat min sterke side, men å krype under dyna klokken halv tolv er jeg brukbart fornøyd med 🙂

 

Byvandring

I fjor gikk jeg glipp av Finansforbundets byvandring i Drammen, og det var nedtur. Men det var jo så mye annet som skjedde på det tidspunktet at dette ikke hadde prioritet. Årets byvandring var nr 4 i rekken, og dette har blitt en fast årlig tradisjon som nok kommer til å fortsette frem til Jo Sellæg pensjonerer seg 😉 Jeg tror ikke det er noe vedr. Drammen og byens historie som han ikke vet. Den kunnskapen han besitter er virkelig imponerende.

Jeg var heldig og fikk haik med foreldrene mine til Drammen i går. Pga en betennelse i det ene øyelokket må jeg bruke kloramfenikol øyesalve, og det gjør at synet føles uskarpt og tidvis tåkete ganske lenge etter at jeg har brukt den. Var derfor veldig takknemlig da jeg slapp å kjøre.
Alle deltakerne møttes på Strømsø torg, og der møtte jeg også 2 pensjonerte kollegaer. De hadde kommet med bussen, så jeg avtalte å ta samme buss som de hjem igjen.

Da klokken ble fem gikk vi i samlet flokk etter Jo Sellæg ut av det som i sin tid (på 1700-tallet) var bygrensen, og ut på “landet”.

Første stopp var Marienlyst som var en lystgård og ble oppført fra 1760-årene. Den ligger jo i sentrum nå, men den gang var dette landet. Her bodde eieren i sommermånedene, og det betydde som regel ca 5 mnd av året.

Eiendommen ble på slutten av 1800-tallet gitt i gave til byen og ble til Drammen museum.

Turen gikk videre gjennom gater og trange smug, eller smalgangen som gata heter. De brukte ikke betegnelsen gate eller vei den gangen. Det var “ganger”. Etter hvert kom vi opp til Smithestrøm gård. Da Georg Smith giftet seg med sin Petrine (tror jeg hun het) ble han eier av denne lystgården. Han fikk etter hvert  bygget en ny hovedbygning, men rakk ikke å få glede av den. Han døde nemlig tidlig på året i 1778, og bare 2 mnd senere døde konen hans. Men hun rakk å få sine initialer i overspeilet, og det er grunnen til at det står PGS der.

Det er nå Jo Sellæg selv om eier eiendommen og han har bodd der i over 40 år sammen med sin kone.

Like på nedsiden av Smithestrøm ligger dette huset i dragestil, og det er et av veldig få hus i denne stilen i Drammen.

Neste stopp var Strømsø kirke. Den er ikke så stor, men er en viktig del av byens historie. Det var f.eks etter bybrannen i 1866 at kirken fikk oppvarming på vinteren. Det kom som et resultat av at by-beboerne fikk ta i bruk denne kirken etter at deres egen hadde brent ned. De var vant til oppvarmet kirke, og ga derfor dette i gave til Strømsø kirke slik at de skulle slippe å fryse selv.

Dette er også en tidligere lystgård, men i dag er den menighetssenter. Den brant ned på 1800-tallen og ble bygget opp på nytt i en litt voldsom barokk-stil. Boble-barokk har stilen blitt kalt pga de runde kurvene. Den spesielle blåfargen er faktisk den opprinnelige fargen på bygget.

Nest siste stopp på turen vår var Øvre Sund ferjested. Her gikk ferjen over til andre siden av Drammenselven, og det var fast ferjemann her fra 1500-tallen frem til 1955.

Siste stopp var på det som i dag heter Papirbredden. Der lå byens teater på midt på 1700-tallet, og senere har det vært mange typer fabrikker her. På bildet ser vi den gamle gummifabrikken som i dag er bygget om og inneholder butikker og spisesteder.

Det var på et av disse spisestedene vi koste oss etter avsluttet rundtur. Stedet heter Cafe Grua og vi spiste deilig pizza stekt i steinovn med vedfyring inne i ovnen.

Den store dagen

I går var omsider den store konfirmasjonsdagen her. Jeg sto opp klokken syv og de andre sto opp like etter de også. Når det er så mye som skal gjøres har jeg ikke ro i rompa til å spise frokost, så i stede stekte jeg landbrødene og så ble oreokaken til Nora prioritert. Hun sto opp like etter meg, så jeg var håndlanger for henne. Svigerinnen min var i full fart hun også, og så var vi omsider klare for frokost.

Nora og jeg dro til banken klokken halv ti for å legge siste hånd på verket der og for å møte kollegaen min som skulle hjelpe meg. I mellomtiden jobbet svogeren og svigerinnen min hjemme hos meg slik at vi ble klare til kaffe og kaker på ettermiddagen. Den jobben de gjorde hos meg i helgen er uvurderlig og jeg er utrolig takknemlig.

Vi var på plass i kirken litt før halv elleve, og så var det bare å vente på gjestene mens konfirmantene fikk kappene sine og gjorde seg klare.
Konfirmasjonsgudstjenester er rørende og jeg slet skikkelig med tårene på et tidspunkt. Det er så rart å høre alt som ble sakt, tenke på det siste året og å se frøkna mi så vakker på konfirmasjonsdagen sin. Det er mye å ta inn over seg for en lettrøret mamma.

Da gudstjenesten var ferdig ble det mye fotografering utenfor kirken, og så gikk turen til banken og selskapet. Maten sto klar og ventet, og da alle var kommet og hadde fått snakket litt sammen satte vi oss.

Var veldig fornøyd med koldtbordet, om jeg må få si det selv 🙂

Da klokken nærmet seg tre brøt vi opp og flyttet hele selskapet hjem til meg. Der var bildetreet ferdig dekorert og det var sitteplass til alle 32 (utrolig nok). Hadde jo gamblet på å bruke hagen aktivt slik at det skulle bli god plass til å bevege seg på, men så begynte det å dryppe etter bare en snau time.

På tross av at regndråpene førte til litt dårligere plass enn planlagt føler jeg at det var en god ide å ha andre del av selskapet her. Det føltes litt for høytidelig ved middagsbordet, og da var det godt med den uhøytidelige settingen det ble etterpå. Alle kunne bevege seg fritt rundt og snakke med alle, og hele settingen var så uformell og enkel.

Da jeg planla kakene trodde jeg at det skulle bli alt for mye, men jeg synes ikke det gjorde noe siden jeg visste at kollegaene mine ville hjelpe meg med å spise opp restene. Kakebordet så skikkelig innbydende ut synes jeg, og selv om det er fort gjort å tenke at gjestene ikke ville orke så mye pga middagen så fikk kakene virkelig bein å gå på.

Det ble faktisk bare 1/2 ostekake og 1/2 fromagekake til overs. Vel, det er ikke helt sant. Det var igjen litt kransekake også, men den puttet jeg i fryseren 😉

De siste gjestene dro i 7-tiden og etter litt rydding dro ungene, foreldrene mine og jeg bort i banken for å rydde ferdig der. Kollegaen min hadde gjort en kjempejobb, så det eneste vi behøvde å gjøre var å sette bord og stoler på plass igjen og fordele resten av maten som var satt i kjøleskapet. Tror vi brukte ca 1,5 time der borte, og så dro foreldrene mine hjem også. Jeg ryddet videre hjemme frem til halv elleve, og så gikk lufta ut av meg.

Konfirmanten brukte litt tid på å fordøye dagen og finne roen til å legge seg, men hun var kjempefornøyd. Det er sprøtt hvor mye tid som har gått med til planlegging og gjennomføring, og så er dagen plutselig over. Men det er verdt all tiden og energien. Jeg tror dette ble en dag som frøkna mi vil huske og ha som et godt minne i fremtiden.

 

 

Dagen før dagen

Da er det like før det braker løs, og i dag har det gått i ett frem til nå. Jeg har besøk av svigerinnen og svogeren min fra Risør og de er til super hjelp. Svigerinnen min er utrolig dyktig til å lage mat og hun har stått på kjøkkenet i hele dag. Frøkna og jeg var i banken og gjorde klar lokalene i litt over 3 timer i dag, og i mellomtiden kokkelerte svigerinnen min her hjemme. Svogeren min har gjort en super jobb med kantklipper, og jr. har klippet plen.

Nå er mesteparten av maten på fat og satt på kjøl, og siste rest gjøre i morgen tidlig. Det blir tidlig på`n i morgen for alle. Makronene jeg bakte sammen med venninnen min sist helg er fylt med sitronkrem og salt lakris, og de er prøvesmakt som seg hør og bør. De er tilnærmet perfekte i mine øyne. De smelter i munnen 🙂

Siste innspurt for i dag var pynting av epletreet ute i hagen. Der henger det bilder fra hele oppveksten til Nora, og i morgen kan gjestene hennes kose seg med å kikke på de.

Nå skal jeg ta kvelden ganske snart tenker jeg, og så er vi klare til finalen i morgen. Vi har gjort vårt beste, og så håper jeg at værgudene er med oss 🙂

 

 

2 dager

Nå nærmer det seg kjapt konfirmasjon her i huset, og all aktivitet er preget av det. I går var det bordkort og servietter som sto på programmet. Det høres kanskje ut som en kjapp liten jobb, men det tok faktisk ganske lang tid. Det var litt valgets kval underveis også da vi sto med 3 mulige alternativ, men til slutt ble vi enige om hvilket som skulle brukes.

Foreldrene mine var hos meg til i går, slik at pappa kunne fortsette på innrammingen av stuedøra. Det ser jammen ut til at han får den ferdig før konfirmasjonen, og det trodde jeg ikke det var tid til.

På ettermiddagen i går var vi i trippel-bursdag. Niesen min fylte 12 år på onsdag, søsteren min har bursdag 4. juni og svogeren min 13. juni. Dermed var de duket for kjempekoselig bursdagsfeiring.

Det ble servert rykende ferske horn og innbakte pølser, og så kaker selvfølgelig. Pavlova, sjokoladekake, kransekake, iskake, makroner og hjemmelaget is. Nei, det manglet ikke på godsaker akkurat.

Måtte bare ta bilde av disse nydelige blomstene søster`n hadde kjøpt. Aldeles skjønne der de sto og pyntet gavebordet til 12-åringen.

Da vi kom hjem igjen var det egentlig vask av utemøbler og veranda som sto på timeplanen, men frøkna mi var ikke helt motivert. Hun spurte om det var noe annet vi kunne gjøre i stedet, så da begynte vi å rydde i stedet. Alt (nesten) som hun følte var rotete og overflødig ble fjernet, så nå er det mindre av mye. Det er bare midlertidig ryddet bort, men det ser helt klart fint ut slik. Har jo litt for mye stående på kjøkkenhyllene mine, men har strengt tatt ikke noe annet sted å ha det. Skal forsøke å få tak i et høyskap til boden slik at det som bare brukes av og til kan plasseres der.

I dag er det full timeplan. Jeg har fri fra jobb og frøkna har skolefri. Dermed kommer vi nok til å gå i tospann i dag. I tillegg kommer foreldrene mine oppover igjen slik at pappa trolig rekker å gjøre seg ferdig med døra.
Det er alt for mye som ikke kan gjøres før i siste liten, men jeg har tro på at vi kommer i havn i tide. I kveld kommer svigerinnen og svogeren min fra Risør, og i morgen blir det tilbereding av koldtbord store deler av dagen. Lokalene i banken skal også pyntes og huset mitt skal gjøres klart til kaker og kaffe.

2 dager igjen! Dette blir bra 🙂

 

 

 

Ikke helt som planlagt

Noen ganger går ikke ting helt som planlagt, og mitt bytte av verandadør er et godt eksempel på det.

Foreldrene mine kom jo til meg på søndag for å hjelpe meg med utskiftningen. Pappa begynte allerede søndag kveld å fjerne lister ++ innvendig, og mandag formiddag fjernet han 2 vinduer og stuedør. I ett-tiden ringe svogeren min til pappa for å høre om den nye stuedøra hadde kommet, men det hadde den ikke. Etter noen telefoner viste det seg at døra befant seg på lageret klar til henting, men problemet var at speditøren ikke hadde hentet den. Dermed ble det klart at døra ikke ville komme på mandag allikevel, og jeg hadde et hus med et stort hull i stueveggen. Ikke akkurat slik jeg hadde sett for meg at mandagen skulle avsluttes, men sånt får man ikke gjort noe med.

Pappa tettet derfor hullet med 2 lag plast, og så måtte foreldrene mine reise hjem igjen. Det var litt rart å dra på jobb tirsdag morgen vel vitende om at huset ikke akkurat var innbruddsikkert, men heldigvis er hagen ganske skjermet.

I går håpet vi i det lengste at døra skulle komme på dagen, men speditøren ringte i 2 tiden og hadde ikke tro på at de ville klare å få levert den dagen heller. Etter mye frem og tilbake innstilte jeg meg på at døra ikke ville komme før i dag. De lovet til gjelgjeld at den ville bli levert på formiddagen, så foreldrene mine var klare til ny innsats i dag.

Da klokken var 16,15 i går ringte det allikevel en sjåfør og kunne fortelle at han var 15 minutter unna meg, og han hadde med døra. Da ble jeg litt stressa, for hvis det var nødvendig med bærehjelp hadde jeg et problem. Heldigvis hadde bilen kran, så døra ble losset av og satt pent inntil husveggen min.

I dag kom foreldrene mine som avtalt, og pappa gjorde nødvendige forberedelser til montering av dør. Klokken halv seks kom svogeren min for å hjelpe til, og med hjelp også fra Mats og naboen min bar vi i fellesskap døra rundt huset og opp på verandaen. Da døra hadde kommet seg inn i hullet sitt stakk jeg av på trening. Det var siste dansetrening før sommeren (kanskje før jul) og det var viktig for meg å få med meg den. I tillegg er jeg vert og er strengt tatt forpliktet til å være der. Siden jeg innså at jeg ikke ville rekke å komme på trening før i siste liten fikk jeg god hjelp av andre til kobling av anlegg. Kjente at det ble litt mye som skulle skje på kort tid plutselig, men det gikk heldigvis greit.

Nå er døra godt festet og huset er igjen “tett”. Pappa jobber med innrammingen, og det vi ikke rekker nå får vi bare ta etter konfirmasjonen. Det er utrolig flott å ha fått på plass døra i det hele tatt, så om det skulle mangle litt finish så får ikke det hjelpe. Jeg er bare utrolig takknemlig for å få så flott hjelp. Føler meg kjempeheldig som har så mange flotte mennesker i livet mitt 🙂

 

 

Hektisk, men koselig

Lørdag etter middag fikk jeg besøk av ei veldig god venninne, og det var et besøk jeg hadde gledet meg til. Det var første gang hun var hos meg (bor 1,5 t unna) og derfor hadde hun med de nydligste blomster til meg. Helt nydelige farge på rosene.

Kvelden ble brukt til skravling, spising og enda mer skravling til langt ut i de sene nattetimer. Lørdagen hadde vært i overkant hektisk, men med så hyggelig besøk har man der ikke travelt med å legge seg. Var ikke i seng før nærmere 02,00 og var oppe igjen i 9-tiden søndag.

Etter en hyggelig frokost og gode samtaler satte vi i gang med makron-baking. Det var nemlig en av grunnene til besøket, for vi skulle bake franske makroner til helgens konfirmasjon og i tillegg til et bryllup vi skal servere i om 5 uker. Da skal to kollegaer av meg gifte seg, og vi meldte oss som serverings- og barhjelp. Har tro på at det kommer til å bli en kjempekoselig helg det også.

Venninnen min er en virkelig bakemester, og selv om ikke alle makronene ble helt perfekte, på grunn av litt ujevn varme i ovnen min, så ble de fleste tilnærmet perfekte. De som ikke ble godkjent gikk i en egen bolle til kvalitetskontroll, og jammen meg ble ikke alle sammen godkjent på smak. I det venninnen min reiste i går ettermiddag kom foreldrene mine. De hjalp til med kvalitetskontrollen de også, og også der ble makronene godkjent. Veldig kjekt med grundig kontroll, så er vi helt sikre på at det som serveres er bra 😉

Grunnen til at foreldrene mine kom er at jeg skal bytte ut 2 vinduer og stuedøra mi med ny dobbel skyvedør i glass. Pappa begynte på rivningsarbeidet i går, men i dag fikk vi beskjed om at transportøren av en eller annen grunn ikke kom med døra. Dermed må vi utsette jobben litt, men den som venter på noe godt osv.

Vet ikke når døra kommer, men håper den kommer i løpet av 1-2 dager. Er jo litt kjedelig å ha kaker og kaffe hos meg til helgen slik som det ser ut nå. Men døra står på lageret klar til henting, så jeg har troen på at det ordner seg. Og hvis det tar litt ekstra tid så ordner det seg nok uansett til slutt.

Etter at foreldrene mine dro i dag har jeg laget sitronkrem og salt lakriskrem til makronene, og nå står det sjokolade cookies i ovnen. Det er nok å ta tak i, men det er koselig også. Gleder meg til å stelle i stand en super konfirmasjon for frøkna mi til helgen.

6 dager igjen.

 

 

8 dager

I går fikk jeg litt ras da jeg kom hjem, så i stedet for å begynne med husvasken ble det organisering av planter i stedet. Tomatplantene mine har stått på gjesterommet alt for lenge, og nå som pallekarmene var klare var det på høy tid å få de ut. I tillegg hentet jeg ut oliventreet og palmen som har overvintret på gjesterommet. Omsider kom også de seg ut. Palmen ser fin ut, men oliventreet er ikke så vakker. Men heldigvis ser jeg nye skudd, så det kommer seg nok.

Synes inngangspartiet mitt ser ganske koselig ut med masse planter og farger. Den eneste fargen jeg ikke er så glad i er fargen på glasskuplene, men de har jo sin sjarm de også.

Så kom jeg meg omsider inn og fikk vasket huset. Da jeg benket meg i sofaen etter middag gikk jeg løs på haugen med bilder som skal brukes til dekor i konfirmasjonen. Det ble en ganske generøs mengde bilder, så dette tror jeg blir bra.

Til slutt i går skisset jeg på minneboken til konfirmasjonen. Måtte jo få tommelen opp av frøkna før jeg gikk løs på fargeleggingen i dag.

Det ble sent før jeg kom meg i seng i går. Veldig sent 😉 Men heldigvis kom jeg meg opp ganske tidlig i dag og var på farta rett etter klokken ni. Første stopp var XL bygg hvor jeg kjøpte litt materialer, og så var det en stopp på butikken før jeg var på blomster-loppemarked. Der kjøpte jeg masse tagetes, kuletistel, høst asters, astilbe og slangeagurk. Med bilen fullstappet kom jeg meg hjem og fikk tømt den før jeg dro til mitt gamle hjem og hentet jordbærplantene mine. Ungene var hjemme og jeg fikk en koselig prat med de også.

Vel hjemme igjen hentet jeg frem saga og satte i gang med blomsterkassen jeg har planlagt en stund. Fikk til og med til å lage pen kant i toppen! Veldig fornøyd med meg selv. Naboen kom nedom en tur og kikket også, og jammen fikk jeg tommelen opp der også 🙂

På tross av lecakuler i bunnen gikk det 5 x 40 ltr med jord i kassa. Det er her høstastersen, kuletistel og astilbe skal bo. Det er stauder, så håpet er at de skal trives så godt at de kommer igjen år etter år.

Tagetesen ble plantet i forkant av pallekarmene og slik ser det nå ut langs bod-veggen min. Den nye blomsterkassen skal beises med samme gråfargen som pallekarmene, men det kan nok ikke gjøres før neste år.

Karmene lenger bort i hagen min skal også bli grå neste år, men det skal spire og gro godt der allerede i år. Nå er jordbærene på plass ved siden av rabarbraen, og i tillegg satte jeg en astilbe der. Sneilene liker visst nok ikke denne planten, så forhåpentligvis får jeg ha kjøkkenhagen min i fred.

Nå har det gått i ett i hele dag, så nå skal jeg roe ned litt. Jeg får besøk av ei god venninne når som helst, så resten av dagen skal brukes til å bare skravle, spise, drikke og kose oss. Ha en deilig lørdagskveld dere også!

NB! 8 dager til konfirmasjon 😉

 

Mange gode naboer

Det kan se ut til at hageplanene mine er litt uendelige. Har så mange ønsker, men tiden strekker ikke helt til. I dag har jeg hentet enda en ladning med jord, og nå er alle pallekarmene mine fylt opp. Det gjenstår bare å få på plass planter, men i løpet av helgen bør det også være i orden.

Hagen min har blitt forsøkt overmannet av løvetann. Det er helt vilt hvordan de har skutt i været denne uken, og nå var det virkelig på tide å få klippet plenen igjen. Det var gult så langt øyet kunne se.

En av tingene jeg liker så godt med hagen min er at det er en overkommelig jobb å klippe den. Jeg har ikke tatt tiden, men den er helt “innafor”.
Og så ble det så fint 😀

Bortsett fra den ene pallekarmen hvor jeg plantet rabarbraen har de 3 resterende blitt stående tomme. Det var det på tide å gjøre noe med, så i dag kom det endelig jord i de.

Med sort matte i bunnen håper jeg å slippe unna en del ugress og diverse busker som bodde her før og kom nok gjerne kunne tenke seg å titte opp igjen. Her skal alle tomatplantene mine bo. Håper de kommer til å trives.

I den siste karmen skal det komme jordbærplanter. Disse står fortsatt igjen hos min eks, så jeg håper å kunne hente de i helgen.

Da jeg var ferdig med disse gjøremålene var klokken fem på seks, og dermed hadde jeg dårlig tid. Det skulle nemlig være “veimøte” klokken seks, så da var det bare å komme seg av gårde. Veien jeg bor i er en privatvei, og dermed er det oss beboerne i veien som må følge opp det som hører med. Det var jo også en flott anledning til å møte naboene mine, så dit måtte jeg synes jeg.

Det var en veldig koselig nabogjeng, og det var stor spredning i alderen. Det gir en fin variasjon i hva hver enkelt kan bidra med, og før jeg visste ordet av det hadde jeg havnet i styret og blitt kasserer. Må lære meg å holde munnen lukket, men det er strengt tatt ikke noen stor oppgave. Det er ikke mange fakturaene som skal betales, og utsendelse av giroer til alle beboerne gjøres 1 gang i året. Veldig overkommelig 😉
Mens jeg var der kom “eggmannen”. Ventet han ikke før til helgen, men da måtte jeg passe på å få kjøpt et par brett nå i stedet. Da er det naboskapet viser seg fra sin beste side igjen. Jeg hadde jo ikke med kontanter til møtet, men da la vertinnen bare ut for meg. Enkelt og greit, og med Vipps var det fort gjort å betale tilbake. Ikke behøvde jeg å bære med meg eggene hjem heller, for eggmannen vet jo hvor jeg bor og satte like greit brettene på trappa mi.

Er skikkelig glad i nabolaget mitt. Trives kjempegodt.

Må også vise dere peonene i hagen min. Da alt begynte å spire og gro i våres visste jeg ikke hva noe av det som dukket opp var, men nå viser alt seg i sin beste prakt. Håper bare at det fortsatt er blomster her om ei drøy uke, for det hadde vært supert med en slik flott dekor til konfirmasjonen.

Siste utflukt for en liten stund

Det ble ikke tid til å skrive noe i går, men nå er jeg vel hjemme igjen. Jeg har vært 2 dager på Quality Hotel Olavsgaard på Skjetten, og dette oppholdet var like bra som det pleier å være. Anledningen var kurs i Lov og avtaleverk.

Rommet mitt var ikke så stort, men helt klart stort nok for meg. Gjorde jo i grunn ikke annet enn å skifte, og sove der. Og en dusj eller to da 😉

Det var 4-retters middag, og det ble mer enn jeg maktet å spise. Men ingen skal beskylde de for å sulte oss i alle fall. Bevertningen er 1. klasses!

Vi jobbet fra 09,30-17,00 i går, og 09,00-15,00 i dag. Siste måltid i dag var lunsj, og da passet jeg på å forsyne meg grådig av sushien.

For de som er lei av matbilder så må jeg bare beklage, men jeg håper dere bærer over med meg. Det er heller ikke slik at jeg ikke gjør annet enn å spise når jeg er på kurs, selv om jeg har forståelse for at det kanskje ser slik ut. Det er bare det at jeg tenkte at arbeidsgivers styringsrett, sykefravær, likelønn og krenkelser i arbeidslivet kanskje ikke var så interessant for dere 😉

Dette var siste utflukt for min del frem til ferien, og den er det jo nesten 2 måneder til. I tiden fremover nå blir det konfirmasjonsforberedelser for alle penga, så det blir nok å henge fingrene i 🙂