Yes!

De siste ukene har jeg jobbet mot et mål. Det målet nådde jeg i dag.

Som rådgiver i bank har vi krav til kunnskap og kvalitet på arbeidet vårt. For å bevise at vi lever opp til disse kravene har vi godkjenninger. Allerede i 2012 besto jeg AFR (Autorisert Finansiell Rådgiver) og GOS (Godkjenningsordning for salg av Skadeforsikring). Disse oppdateres hvert år.

På forsommeren 2018 kom det en ny godkjenning, nemlig Autorisert Kredittrådgiver. Planen min var egentlig å ta den rett etter at den kom. Motivasjonen var der, men hodet mitt ikke var med meg. Det var samtidig med at samlivsbruddet var et faktum, så jeg innså at det ikke var gjennomførbart da.
For drøyt 2 uker siden fant jeg ut at nå var det på høy tid å bli godkjent, så jeg ba om å bli satt opp på eksamen. Det må gå minst 2 uker fra oppmelding til selve eksamenen.
Så satte jeg i gang med å lese. Mesteparten av dette er kunnskap jeg bør ha fra før av i forbindelse med jobben jeg gjør hver dag, men det var allikevel en del detaljkunnskap og småpirk som ikke var på plass.

I dag var tiden kommet, og jeg var så rastløs ved lunsjtider at jeg ba om å få begynne på prøven litt tidligere enn det som var satt opp. Kollegaen min som skulle sa eksamen sammen med meg var helt enig, så det var godt å slippe til en halvtime tidligere.

Siden jeg forteller dere om dette nå er det neppe noen overraskelse at det gikk bra, men det føltes ikke sånn mens jeg satt med prøven. Spørsmålene var vanskelige og da tiden var brukt opp og det var på tide å avslutte forventet jeg egentlig å se at jeg ikke hadde bestått. Men i stedet stor det “Gratulerer!”
Det var skikkelig deilig 🙂

Vips så var det onsdag

Siste innlegget mitt var på søndag, og nå er det onsdag allerede. Dagene har gått fort, på tross av at jeg ikke har gjort så mye egentlig.

Men vi begynner med søndagen. Det var jo bursdagen til frøkna mi, og det ble feiret med familieselskap. Hennes middagsønske var Quiche Lorraine. Jeg synes ikke det var et fullgodt måltid, så jeg forsøkte å finne noe annet som kunne serveres sammen med det, og som har samme tilbehør. Valget falt på lasagne, for begge deler duger fint med salat og hvitløksbaguetter.

På bildet har ikke quichen kommet på bordet ennå, for den sto fortsatt i ovnen. Morsomt hvordan man “alltid” er redd for å ha for lite mat, og så er selvfølgelig resultatet at man har alt for mye. Det ble lasagne til middag på mandag også, og quichen er det fortsatt en rest igjen av 😉

Når middagen er fortært er det sjelden plass til kaker, men etter en liten puste- og skravlepause var vi klare igjen. Det ble søtpotetmuffins, kvikklunsjkake, annen sjokoladekake, kransekake, iskake, konfekt og sandnøtter (rester etter jula)

Restene satte jeg i en kakeboks for å ta med på jobb neste dag.

Men sånn ble det ikke. Natt til mandag sov jeg nemlig lite og dårlig. Feberen jobbet i kroppen og hodet var ikke fornøyd. Dermed var det ikke annet å gjøre enn å bli hjemme. Tilbrakte hele dagen på sofaen med Netflix og Outlander. Ble anbefalt denne serien av ei venninne for litt siden og den falt i smak.

Jeg har alltid dårlig samvittighet når jeg må være hjemme fra jobben, men når jeg kan ligge på sofaen en hel dag uten å bli det minste rastløs er det ikke tvil om at formen er laber. Da var det ekstra deilig å ha lasagne-rester fra dagen før, slik at jeg slapp å lage middag.
Tirsdag var formen fortsatt slækk, så jeg måtte bli hjemme da også.

I dag var derfor første arbeidsdag denne uken for meg, og siden det var styremøte i Finansforbundet avd. Buskerud ble det en kort dag. Var i Drammen midt på dagen og hjemme igjen klokken fire. Fikk junior til å måke størsteparten av gårdsplassen nå i kveld og tok siste rest selv. Nå ser det bra ut, og så krysser jeg bare fingrene for at det ikke kommer mer snø med det første 🙂

 

Gratulerer med dagen, jenta mi!

I dag blir den fantastiske frøkna mi 15 år!

Det er helt sprøtt hvor fort tiden går, men fy søren for ei flott frøken vi har. Hun er viljesterk, men samtidig veldig følsom. Hun er oppmerksom og hun virkelig ser menneskene rundt seg.

I tiden etter forårets utfordringer har hun (og storebroren) vært ekstra fine med meg. Jeg har fått føle de gode båndene vi har og vi har kommet hverandre enda nærmere. Jeg er både stolt og rørt.

Frøkna mi har klare meninger, og når jeg vurderer å gjøre saker og ting her hjemme får jeg fort vite hva hun mener om det. Hun er veldig positiv, men samtidig er hun veldig flink til å si i fra hvis hun synes at det jeg har tenkt til å gjøre er en dårlig ide. Og det er helt supert. Klare tilbakemeldinger kan jeg virkelig like, og som regel har hun et forslag om en annen løsning som jeg i ettertid gjerne ser er en bedre løsning enn den opprinnelige.
Gode øyne og et klokt hode på hun der.

Jeg ønsker deg alt det beste, kjære Nora mi. Love you to the moon and back!
Bilderesultat for heart

F&S 20 år!

I dag har junior og jeg vært i 20 års bursdag. Og at det er en fantastisk sprek 20 åring, det er det ingen tvil om. Det er jo vår lokale Friskis&Svettis som har bursdag!

Dagen begynte tidlig, for før Jr og jeg kunne dra i bursdag kjørte vi frøkna til pappaens hus. Han er fortsatt på ferie, men frøkna og bestevenninnen hadde bestemt seg for å ha film-maraton og da er det topp å ha huset for seg selv.
Vi kjørte derfor hjemmefra kvart på ni, slapp av jentene litt over ni, og var på plass på F&S dagen halv ti.

Det var godt fremmøte. Hele 80 medlemmer (og kanskje noen potensielle medlemmer også) møtte opp for å tilbringe dagen sammen med oss. Programmet var fult av spennende treninger, og dette er jo en mulighet til å teste varianter man vanligvis ikke benytter seg av. Selv prøvde jeg meg på Core og dans. Navnet sier nok sitt om hva Core er, men det handler altså om kjernemuskulatur. Likte det kjempegodt og kunne godt tenkt meg å trent mer av det. Vi har dessverre ikke det på vårt program, men det er jo lov å håpe på forandringer der 🙂
I tillegg var jeg på dans. Vi hadde det i vår forening for en del år tilbake, men så ble det endringer og det ble borte. Denne våren får vi det på programmet vårt igjen. En helt annen variant enn den vi hadde før, men det blir spennende å prøve. Dagens variant inneholdt for lite dans synes jeg, men det var ikke “vår” instruktør som hadde denne treningen. Håper treningen hos oss blir mer “dansete” 😉
Uten mat og drikke……

Dagen var super og de som sto bak selve arrangementet hadde gjort en knallbra jobb. Jeg var hjemme igjen litt før klokken fem og var skikkelig sliten. Deilig sliten. I morgen (og ikke minst i overmorgen) kommer stølheten til å ta over hele kroppen min, men det er det verdt 😀

Nå har klokka passert midnatt og det er på tide å komme seg i seng. Natta!

En rar følelse

På søndag hadde jeg besøk av mammaene fra barselgruppen til Nora. Det i seg selv er kanskje å ta litt i, for vi er igjen 3 stykker av den opprinnelige gruppen. Men til gjengjeld har vi holdt det gående i snart 15 år, så det synes jeg at det står respekt av.

Det som gjorde dette besøke ekstra spesielt er at det er en av disse jentene jeg faktisk kjøpte huset mitt av i sommer. Hun har siden det bare vært innom her èn kjapp tur for å hente noe like etter at jeg flyttet inn.
Vi måtte jo ha en skikkelig “rundtur”, så da begge jentene var kommet viste jeg de huset. Dette ble første gang selgeren kikket ordentlig på huset etter at hun selv flyttet ut.

Siden satt vi og skravlet og koste oss i over 4 timer, og underveis der var jo huset et tema. Det var en veldig rar følselse å sitte der og tenke på da jeg satt her sist sommer. Da var jeg på visning her og hadde veldig lyst til å kjøpe huset. Jeg ble rent satt tilbake i tid, og det var mange tanker som gikk rundt i hodet mitt mens vi på søndag satt og koste oss sammen.

Nå har jeg faktisk eiet huset i snart 5 måneder, og bodd her i drøyt 4. Tiden har gått fort, samtidig som den har gått sakte. Men det livet jeg levde før jeg flyttet hit føles veldig fjernt. Det kommer nok også av at jeg har vært heldig og hatt ungene her i så mange uker, og skal få ha de her i nesten 3 uker til. Dermed har vi hatt en “normal” tilværelse hele denne tiden, og det har vært veldig godt.

Et spark i leggen

Da jeg sto opp i går var jeg motivert for å begynne på det nye kjøkkenbordet mitt. Lå og planla fremgangsmåten før jeg sto opp og skulle bare spise frokost før jeg begynte. Men slik ble det ikke.

Da frokosten var spist kom frøkna mi og spurte hva jeg hadde for planer denne dagen. Jeg sa som sant var at jeg hadde tenkt til å begynne på bordet, men den prioriteringen var hun ikke enig i. Burde jeg ikke heller rydde på boden? Det var jeg ikke spesielt motivert til, og det sa jeg til henne. Men tror du det hjalp noe særlig? Nei, det gjorde ikke det.
Hun sto på sitt. Nå hadde jeg utsatt den ryddingen siden jeg flyttet hit, så nå var det på tide å få det gjort. “Tenk bare så deilig det blir når det er gjort” sa hun til meg, og det hadde hun jo veldig rett i.

Dermed ble bordet utsatt enda litt til, og til gjengjeld ryddet vi bod i sammen. Jeg hadde en tanke om hvordan jeg ville ha det, men siden det var så mye der inne fra før av visste jeg ikke hvilke ende vi skulle begynne i. Hadde planlagt å sette opp en vegghylle over fryseren, så da begynte jeg med det.

I fellesskap jobbet vi oss gjennom hele boden, og til slutt hadde vi faktisk kommet gjennom alt rotet. Lette esker var satt opp på hyllen, verktøy o.l. var på plass i hyllen rett frem, og hyllen til høyre er spiskammers og husholdningsting.

Det er helt snålt å komme inn på boden nå. Den føles plutselig så luftig og stor. Skulle ikke tro at den er på under 4 kvadrat, for den rommer utrolig mye. Ikke minst føler jeg at det er så utrolig mye mer luft der inne nå.

Tusen takk, Nora. Du gir meg akkurat de sparkene i skinnleggen som jeg trenger for å få gjort de tingene jeg utsetter og kanskje gruer litt for 🙂

 

Prosjekt 1

Da vi feiret jul på hytten til søsteren min og familien hennes la jeg merke til spisestuebordet deres. Det er svogeren min som har bygget det, og der og da bestemte jeg meg for at jeg ønsket meg et slikt spisestuebord selv også. Den spisestuen jeg har i dag er ikke min, så den blir hentet av eieren til våren. Jeg passer bare på den for forrige huseier frem til deres nye bolig blir ferdig. Har hatt en del søk på Finn.no for å finne ut hva slags spisestue jeg ønsker meg selv og falt egentlig ned på at jeg ønsker en lignende som den jeg har her nå.

Det ironiske er i grunn at jeg fant en helt lik spisestue, og bare et par timer etter at jeg hadde gjort avtale med svogeren min om at han skulle lage et bord for meg til våren så fikk jeg mail fra hun med annonsen på Finn. Jeg sendte henne en mail for en tid tilbake vedr pris, og nå skrev hun at jeg kunne få kjøpe spisestuen hennes til en god pris. Hadde jeg fått mailen et døgn tidligere hadde jeg slått til, men nå sendte jeg henne i stedet en mail hvor jeg takket nei.

Dermed var tankene mine i gang med planleggingen. Jeg er nemlig lysten på et nytt kjøkkenbord også, og det burde jeg jo kunne lage selv tenkte jeg.
Satte i gang og tegne, beregne og lage liste over materialer og hvordan de må kappes. Har ikke kappsag selv, så jeg bestemte meg for å benytte den de har på XL Bygg.
Når man er i gang med å planlegge kjøkkenbord kan man jo like gjerne planlegge litt til i samme slengen, ikke sant? Brått hadde jeg tegnet ei ny hylle til boden min også. Har ønsket meg bedre utnyttelse av plassen der, men ikke funnet en passende hylle som jeg ønsket å kjøpe. Da jeg kjørte på byggevarehandelen på onsdag kjøpte jeg derfor like gjerne med materialer til hylle/reol også.

Det var en skikkelig kald jobb å kappe opp materialene siden det var -7 grader, og man jo står utendørs og jobber. Junior ble med meg, men det er jeg redde at han angret på etterpå. Ikke det at han klaget, men han frøs like mye som meg. Heldigvis er jeg vant til å bruke kappsag, så selve kappingen var ganske grei. Var spent på vinklene i rammen til bordet, men tror de ble bra de også.

Vel hjemme igjen bestemte jeg meg for å ta det enkleste prosjektet først. Fant frem drill, skruer, tommestokk osv og begynte å sette sammen puslespillet mitt.

Litt om litt tok det form, og jeg ser at den nok er ganske overdimensjonert i forhold til det som skal lagres der. Kom forøvrig i skade for å kappe bordene som skulle bli hylleplater for korte, så det ble ikke seende ut helt som planlagt. Skulle egentlig vært på langs i stedet for på tvers, men lar det være slik enn så lenge. Tanken er å male hele hylla hvit, men det kan vente til våren slik at jeg kan male den ute. Kommer nok til å kjøpe mer plank (19×148) da og lage hylleplatene på nytt.

Nå er hylla på plass og fylt opp med bokser slik at jeg fikk frigjort plass og laget et litt bedre system der hvor boksene var tidligere. Planen er å rydde på hele boden og lage et gjennomtenkt system fremfor det kaoset som er der nå. Er bare ikke helt motivert til å begynne på det ennå. Kjenner jeg frøkna mi rett blir det nok hun som gir meg det nødvendige sparket bak slik at jeg kommer i gang med jobben 🙂

Mine egne fargestifter

Sitter her med blanke ark og fargestifter. Er klar til å fargelegge min egen hverdag og gleder meg til å se resultatet. Tror det vil bli et fargerikt og spennende år.

Nyttårsaften feiret jeg med Jr. Frøkna mi feiret sammen med venninnegjengen sin, men vi to som var hjemme hadde det veldig koselig sammen. Frøkna var på forhånd veldig bekymret for oss, for hun var redd det skulle bli stusselig å være bare oss to. Men det var det absolutt ikke. Da frøkna var kjørt til venninnen lurte Mats på om vi skulle se en film sammen. Mens maten sto i ovnen satt vi og koste oss sammen. Og da maten var ferdig fortsatte vi med filmen vår. Ville normalt sittet ved spisestuebordet på en slik aften, men hvorfor skal man på død og liv følge tradisjonene? Vi valgte den varianten vi hadde mest lyst på, og vi storkoste oss sammen hele kvelden.

Vi delte en flaske bobler også. Ja da, jeg vet Mats ikke er gammel nok, men dette var sprudlende eplebobler uten alkohol.
Kan virkelig anbefales, for de var skikkelig gode 🙂

Da klokken var ti på tolv gikk vi litt opp i gata, for der var det flott utsikt over boligfeltet. Vi hadde ikke kjøpt fyrverkeri selv, men det hadde tilsynelatende alle andre. Det var et fantastisk skue, og jeg har ikke sett så mye raketter på veldig mange år. Kjempeflott!

1. nyttårsdag fikk vi besøk av foreldrene mine. Spiste oss gjennom dagen og hadde det veldig koselig. Mamma var uheldig på fredag og brakk armen sin, men det har heldigvis gått bra. Hun ble gipset på fredag, men legen ønsket å operere i stedet. Det ble derfor gjort i går, så nå er en stålskinne skrudd fast i beinet for å styrke bruddstedet. Operasjonen gikk bra, og forhåpentligvis gror alt som det skal, for de drar til Thailand igjen om ei drøy uke. Kjedelig med bruddet, men det blir nok bra igjen.

I går tok jeg meg en fridag. Ikke fordi jeg ikke hadde hatt mye fri allerede, men rett og slett for å sette meg ned med regnskapet til Friskis&Svettis. Normalt ville jeg ført dette gjennom hele året, men det var ikke noe normalt år i fjor. Satte meg derfor ned med det i går og kom halvveis. Tar resten til helgen tenker jeg og håper at jeg får balansen til å gå opp uten for mye styr. Blir godt å komme ajour og sende det til revisoren.

Tenk at det er torsdag allerede. For meg ble dette en mandag/torsdag, og i morgen er det fredag. Deilig kort uke. Har et par prosjekter på timeplanen, og det første begynte jeg på i går. Forteller mer i morgen. I dag avslutter jeg heller med et utdrag fra Kongens nyttårstale. Dette er ord vi alle bør forsøke å leve etter. 

Farvel 2018

Om det er ett år jeg aldri kommer til å savne så er det 2018. Det er det desidert verste året i hele mitt liv. Nå er det heldigvis over, og jeg gleder meg til 2019!

Det vonde startet julen 2017 og ble bare verre og verre etter som jeg kom måned for måned inn i 2018. Våren var så brutal at jeg ikke orker å tenke på den en gang, og sommeren var fryktelig vond med separasjon, erkjennelse av forandringene jeg hadde i vente og kjøp av nytt hus.
Først på høsten begynte jeg å finne igjen meg selv, etter å ha kommet meg vel i hus i september og fått fantastisk hjelp av min kjære søster. Den hjelpen hun ga meg var utrolig viktig når det gjaldt å ta kontroll over eget liv og å se at det fantes en vei ut av mørket. Jeg kunne ikke fått bedre hjelp eller hatt en bedre søster. Tusen takk, Gry. Du betyr utrolig mye for meg.

I tillegg fikk jeg en gave fra mine foreldre som også var til veldig god hjelp. Det var nemlig timer hos en veldig dyktig psykiater i Asker. Jeg skjemmes ikke i det hele tatt over å fortelle at jeg har fått profesjonell hjelp til å sortere tanker og å ta i bruk gode verktøy for å håndtere nuet og finne veien videre.

Selv om 2018 har vært et fælt år så har det samtidig vist meg at jeg har mange mennesker rundt meg som bryr seg. Jeg har kollegaer som har tatt veldig godt vare på meg, jeg har venner som har rekt ut en hånd fra alle kanter og jeg har en fantastisk familie som har vært der for meg hele tiden. Dette gjelder både familien jeg ble født inn i og den som jeg giftet meg inn i for 18 år siden. Alle har latt meg føle at jeg ikke på noe tidspunkt var alene. Nå visste jo ingen noe om hva som hadde skjedd/skjedde før i siste halvdel av mai, men etter som det sakte men sikkert ble kjent var omsorgen til å ta og føle på.

I sommer så jeg på denne julen som en viktig milepæl, og når jeg nå ser tilbake er det ingen tvil om at den nok var det. Min første jul som singel på nesten 22 år, men du verden for en deilig julefeiring det har vært. Rolig og fredelig og god på alle måter.

Nei, det får være nok dveling over elendigheten i 2018. Nå står vi her på årets siste dag, og om noen få timer står vi med begge beina  i 2019. De siste månedene av 2018 viste meg at jeg har all grunn til å tro at 2019 blir et godt år.

En viktig lærdom jeg tar med meg inn i det nye året er at jeg er mye sterkere enn jeg trodde for et år siden. Jeg har lært utrolig mye om meg selv og jeg vet både hva jeg er verdt og hvor jeg har grensene mine. Ingen skal noen sinne få gjøre noe lignende mot meg igjen. Det vil jeg rett og slett ikke tillate.
Jeg er verdifull og jeg er sjef over eget liv.

Ønsker dere alle et fantastisk 2019!Bilderesultat for godt nytt år 2019

 

 

Alternativ til hel kalkun

Vi har tradisjonell kalkun til middag på nyttårsaften, men i stede for å stuffe en hel kalkun velger jeg i stede å stuffe en brystfilett. Fant for mange år siden en oppskrift på stuffing på nett og har brukt denne siden. img_6583Eneste forskjellen er at jeg ikke bruker stuffingen alene, jeg blander den i ca 400 gr medisterdeig. Så åpner jeg opp filetten etter beste evne og fyller den med stuffing. Det er lurt å være litt kreativ med snittingen av kjøttet for å få størst mulig kjøttflate. På den måten får jeg dekket til all stuffingen og så snører jeg kjøttstykket til slutt. img_6570img_6573img_6576

Når filetten er ferdig stuffet bruner jeg den på utsiden i en stekepanne. Dette kan godt gjøres litt tidligere på ettermiddagen slik at det bare gjenstår å putte den i stekeovnen med termometer når det gjenstår ca 1,5 time til middag.img_6577

Disse bildene er fra en tidligere nyttårsaften, men prosedyren blir den samme i år. Kalkunen, medisterdeigen og alt det andre ligger i kjøleskapet og venter på at jeg skal begynne på kveldens middag. Jeg serverer kalkunen med timianpoteter, løk- og sjampinjongstuing, aspargesbønner, brokkoli, portvinsaus og bearnaisesaus.IMG_3204