Nye prosjekter

Da jeg så et av tilbudene til Maxbo i forrige uke begynte det å kverne under topplokket mitt igjen. Jeg har et prosjekt jeg har gått og tenkt på en stund, og plutselig følte jeg at jeg fikk dårlig tid.

Tilbudet var nemlig belegningsstein til 99,- pr m2 og det er jo veldig gunstig.  Det er ikke så mye jeg trenger, bare 8-9 m2, men det er uansett lurt å benytte seg av slike tilbud i stedet for å betale 169,- pr m2 slik prisen er på min lokale byggvarehandel. Jeg vurderte prisene mot hverandre, pris på eventuell levering, hel pall mot det jeg faktisk trenger osv, osv.
Til slutt endte jeg opp med å kjøpe en hel pall (ca 14 m2) fra Maxbo. Da har jeg nok til at jeg kan legge rundt drivhuset jeg håper å bygge neste vår også og få en pen kant rundt det.

I går sendte jeg derfor bestillingen på formiddagen, og på ettermiddagen var jeg nedover og hentet 1/2 pall. Hengeren jeg låner er bare godkjent for 960 kg og jeg tok ikke sjansen på å overbelaste eller å bli stanset i kontroll.

Hadde egentlig lyst til å kjøre en tur til i går ettermiddag, men var ikke ferdig med å losse hengeren før halv seks, og da var det for sent. Hentet i stede frem gressklipperen og klippet plenen, for det trengtes.

Var til gjengjeld tidlig på`n igjen i dag, og rett før klokken syv kjørte jeg for å hente resten av steinen. Var der litt før halv åtte, og siden resten sto på pall slapp vi å laste hengeren for hånd slik vi måtte i går. Pallen ble satt rett på hengeren, og nå står den i gårdsplassen og venter på at jeg kommer hjem i kveld og kan tømme den.

Det neste jeg må kjøpe er subbus til å ha under steinen, men må sjekke hvor jeg skal kjøpe det først. Har noen lokale leverandører, men vet ikke når de har åpent, pris, hvor mye jeg trenger osv.

Grunnen til at jeg hadde mulighet til å hente stein på morgenkvisten i dag er at jeg avspasserer et par timer. Skal på styremøte i Finansforbundet avd. Buskerud klokken tolv og i stede for å jobbe bare 2 timer før jeg uansett måtte kjøre så tok jeg meg litt fri. Gjør et par ærend på veien og koser meg litt 🙂

 

 

 

Snart sommerferie

Noen ganger er det viktig å prioritere å gjøre “ingenting”. Det har jeg gjort denne uken, og “ingenting” har stort sett bestått å være sammen med ungene og leksehjelp for frøkna. Det er ikke lenge før skolen er slutt for denne gang, men det betyr ikke at det er daffe dager av den grunn. Frøkna mi hadde tre prøver og en fremføring denne uken, og hun er ikke typen til å ta lett på slikt. Dermed har det blitt sende kvelder og en del frustrasjon, men hun kom i mål.
Dette er grunnen til at det har vært stille fra meg, og jeg synes det var en god prioritering. Snart venter sommerferien på ungene, og det ser de frem til 🙂

I går dro jeg på shopping med frøkna mens Jr. var på skytterstevne. Det var egentlig meningen at han skulle være med for å få seg litt sommerklær, men på fredag ble det i stedet bestemt at han skulle bli med noen fra skytterklubben på stevne. Hans sommerklær har derfor blitt bestilt på nett i dag.

Det ble en effektiv handletur for frøkna og meg, på tross av at hun er syltet av forkjølelse og nok også har litt feber. Det ble en pen bunke shortser, bukse, undertøy, en kjole og to topper. Selv fant jeg meg en kjole, to topper og en shorts. Det sitter litt langt inne det å bruke penger på meg selv, men nå var det nødvendig. Jeg har også bestilt en del klær på nett til frøkna og meg, så det er ikke lenge før vi er klare for sommerferien.

I dag har vi vært litt late. Tok en kjøretur med Jr bak rattet for å levere en konfirmasjonsgave tidligere i dag og nå holder jeg på med å tine av fryseren igjen. Jeg finner ikke helt ut av hva det er som gjør det, men det er tydelig at noe er stablet litt for høyt slik at det blir bitte litt glippe på lokket og dermed blir det stadig mer is i fryseren. Gjør derfor nok en vaske- og ryddejobb i dag og håper å både få enda bedre system og bedre stabling slik at lokket ligger ordentlig nedtil. Beste løsningen ville nok være å redusere beholdningen, så jeg lager meg en oversikt over hva som faktisk befinner seg der slik at jeg kan handle mindre og bruke mer av det jeg allerede har 😉

 

Litt ekstra fri

Det var skikkelig deilig med litt ekstra fri i går. Jeg våkent tidlig og kjente at jeg hadde behov for å bevege på meg. Få ut litt energi.

Løsningen ble derfor å gå meg en skikkelig god tur. Gikk hjemmefra ganske nøyaktig klokken ni og var hjemme igjen halv elleve. På den tiden hadde jeg gått 8 km i rask gange, og det føltes kjempegodt. Det hjalp også på å få ut overskudsenergi, så da sola stekte og verandaen ropte var jeg enkel å invitere. Jeg hentet frem solsengen og flatet ut.

Gårsdagen var forhåpentligvis en forsmak på sommeren vi har i vente. I hagen blomstrer det fortsatt, og nå er det Irisen som brisker seg ute i bedet mitt.

På gåturen på morgenen kunne jeg også nyte synet av disse vakre valmuene.

Det er et faktum at jeg ikke bor så landlig som tidligere, men jeg hadde ikke gått langt før dette var landskapet som omga meg. Liker det kjempegodt, og det hjelper til med å få ro i sjela.

De kloke vet jo at å legge seg flat i solen et par timer uten solkrem ikke er så veldig lurt, og det innså jeg også i går. Bare litt for sent.

Holdt meg derfor i skyggen fra midt på dagen og frem til ungene kom hit i halv-tre-tiden, men huden var allerede begynt å bli lyserød.
Jeg fikk kjeft av frøkna mi som var raskt inn på badet og hentet frem solkremen og kommanderte meg til å smøre meg. Bedre sent enn aldri, så jeg var lydig som bare det 😉

Med ungene i hus hadde jeg en god unnskyldning til å hente frem makronene og fylle de med sitron- og lakriskrem. De var kjempegode, så jeg gir meg selv karakteren bestått på den testen 🙂 Blir nok ikke lenge før jeg kan lage mer.

En bedre dag

Jeg har tenkt over denne uroen min. Hva kommer den egentlig av?

Da jeg snakket med ei venninne om dette for litt siden fortalte hun at også hun hadde en periode med rastløshet da hun ble skilt. (hun er godt gift igjen nå). Det var en fase hun måtte gjennom, og kanskje er det slik for meg også. Jeg tror at det i ganske stor grad handler om at jeg går rundt her alene i stedet for å ha noen å være sammen med, snakke med og ta meg av. Jeg er rett og slett ikke typen til å være alene, men samtidig vet jeg at jeg ikke kommer til å gå inn i noe forhold bare for å slippe å være alene. Når jeg slipper noen inn er det fordi det føles riktig og fordi det er uunngåelig. Fordi jeg ikke klarer å la han gå.
I morgen kommer heldigvis ungene hit igjen, og da får de all min oppmerksomhet. Det blir godt 🙂

I dag har jeg gjort et nytt forsøk på makroner. Gårsdagens forsøk ble mildt sagt mislykket så i dag gikk de i søpla.

Dagens forsøk ble heldigvis langt mer vellykket. Røra føltes annerledes og da første brett kom ut av ovnen kunne jeg både se, føle og smake forskjellen. Det er så lite som skiller suksess fra fiasko, men jeg tror jeg har forstått hva jeg gjorde annerledes i dag 🙂

Det er ikke så mye som skiller en dårlig dag fra en bedre heller. Var nede i går, men har det bedre i dag. En hyggelig melding fra ei veldig god venninne gjorde godt og ga meg en god avslutning på gårsdagen. I tillegg fikk jeg i dag en hjertevarmende respons på gårsdagens innlegg fra min kjære søster. Hun kjenner meg så godt og er så flink til å se meg. Tusen takk!

Nå skal jeg gå løs på resten av dagen, og jeg skal gjøre den til en god en.

Indre uro

Etter at jeg flyttet hit har jeg lært mye om meg selv. Jeg har lært at jeg er sterkere enn jeg trodde og at jeg klarer så mye mer enn jeg trodde.

Jeg har også lært at jeg har en indre uro som jeg ikke visste om. Jeg trodde strengt tatt at jeg var av det litt daffe slaget, men det er jeg helt klart ikke. Det er som om jeg trenger å ha noe på timeplanen hele tiden, og nå som konfirmasjonen er over blir det for stille. Jeg tør påstå at jeg hadde ganske mange prosjekter også før konfirmasjonen krevde oppmerksomheten min, men nå blir det helt klart for stille. I går kveld ble løsningen å ta seg en gåtur. Klokken var halv ti da jeg snørte skoene og gikk en runde på Øya.

Det var godt å få luftet hodet og brukt litt energi, men neste gang jeg tar meg en gåtur blir det ikke på Øya. Det er et flott sted å gå, men høy vannstand og fuktig skog resulterer i masse mygg og knott, og det ble i meste laget. Får finne meg en rute i nabolaget eller gatelangs et annet sted neste gang 😉

I dag var jeg klar for en tur på dynga for å tømme tilhengeren, men det ble bomtur gitt. Det hjelper jo ikke å være ute i god tid for å slippe kø når man kommer til låst port. Først forsto jeg naturlig nok ikke hvorfor porten var låst, for det skulle jo åpne klokken ni. Det var først da jeg dobbeltsjekket på nett at jeg innså at det jo er pinseaften i dag. Ikke rart det var stengt. Irriterende å måtte dra hjem med full henger, og irritert på meg selv for at jeg ikke oppdaget dette tidligere i uka. Hengeren var jo ferdig fylt på torsdag og kunne vært tømt samme dag…. Vel, å være etterpåklok har aldri hjulpet noen, så sånn er det bare.

Da jeg kom hjem igjen tenkte jeg at jeg kunne finne frem den nye Harry Hole boka mi og lese litt. Dermed la jeg meg godt til rette i hengekøya, men det ble smått med lesing. Lå en halvtimes tid og slappet av, men nå sitter jeg her og skriver i stedet for å lese. Hadde ikke nok ro i kroppen. Boka ligger lett synlig i stua og jeg planlegger fortsatt å lese i helgen, bare ikke akkurat nå.

Tror jeg skal ta en tur på kjøkkenet og bake litt i stede for å gjøre ingenting. Har laget meg en liste med ting å finne på slik at jeg ikke føler at jeg kaster bort helgen. Første aktivitet er å bake makroner helt alene. Det er jo lett å føle at en har fått taket på det når en har hjelp av en mester som venninnen min, men nå er det på tide å sjekke om jeg blir fornøyd egne prestasjoner også 🙂

 

Føre var

Værvarselet for gårsdagen var av det spreke slaget. Det var jo meldt om mulighet for tornadoer! Det er jo ikke hverdagskost.

Vi har sommertid på jobb fra midten av mai og ut august, så jeg skulle egentlig arbeidet til halv fire. Men så var det dette værvarselet da. Det var meldt et heftig regnvær fra 3-tiden, og siden jeg sykler ville jeg gjerne slippe å sykle hjem i det. Avspaserte fra litt før klokken tre og var hjemme i god tid til regnværet skulle begynne. Men så kom det ikke noe regnvær allikevel. Tvert i mot så fortsatte sola å stråle og det var trykkende varmt ute. Jeg gikk derfor i garasjen og begynte å fylle tilhengeren med materialene fra stueveggen som ble fjernet i forrige uke. Det var godt å få ryddet opp, og nå er hengeren klar for en tur til gjenvinningsstasjonen på lørdag.

Da jeg var ferdig tok jeg en rundtur i hagen. Peonene er avblomstret nå, men rododendronen er i full blomst. Dette er første gangen jeg ser den i blomst etter at jeg flyttet hit, og den er flott.

I karmene hvor rabarbraen bor så jeg at den hadde fått huller i bladene. Jeg er ikke sikker på hvem som har vært og forsynt seg, men jeg skal ta en kikk i morgen. Frykter at det kan være snegler, men vet ikke før jeg sjekker. Ugresset forsøker å overta over alt hvor den kommer til, men jeg forsøker å holde den unna. Det var dumt at jeg glemte å legge sort duk i bunnen på karmen til venstre, men blir det for ille får jeg tømme den for jord og legge duk der også.

Hortensiaen jeg kjøpte i midten av mai er så tungt lastet med blomster at jeg er redd grenene skal knekke. At jeg skulle klare å holde liv i den frem til konfirmasjonen hadde jeg ærlig talt ikke trodd, men nå har jeg troen på at jeg skal klare å fortsette å klare å holde liv i den. Årsaken til suksessen er selvfølgelig selvvanningspotten. Med flottøren som forteller meg om det er behov for vanning blir jobben mulig også for meg.

Denne tassen her er brudeslør med fargede blomster. Dette er den planten vi klippet kvister av for å pynte bordkortene i konfirmasjonen sist søndag. En utrolig takknemlig plante som overlever på regnvann, men jeg skal nok huske å vanne den hvis det blir behov.

Jeg har knapt spist hjemme denne uken, men i dag har jeg kost meg med restemat. Det er masse godsaker i kjøleskapet etter konfirmasjonen og da er det bedre å fråtse i stedet for å bli nødt til å kaste mat. Laget meg bare litt eggerøre og så var middagen klar.

Det er fredag og nesten helg. Har ingen planer bortsett fra en tur på dynga i morgen, men må prøve å få gjort noe mer fornuftig. Mye tanker som svirrer rundt under topplokket og da er beste medisin å holde seg aktiv. Det pleier heldigvis ikke være noe problem, så jeg har tro på at helgen kommer til å gå i en fei.

Håper dere også får en super helg 🙂

 

 

Sammen for å glede

For andre dag på rad var jeg i Drammen i går. Jeg ble hentet av en kollega klokken halv fem, og totalt var vi 7 fra jobben som dro nedover.

Grunnen til at vi dro var selvfølgelig Jentebølgen. Det er 2 år siden jeg var med sist, og jeg gledet meg. Dette er jo ikke noe vi først og fremst stiller opp for fordi vi skal være så veldig spreke. Vi stiller først og fremst opp for å støtte en god sak og fordi det er koselig å finne å noe sosialt sammen.
Akkurat som sist (og årene før) stilte vi for Team SuperSelma. Det er en frivillig, uavhengig og landsdekkende organisasjon som ønsker å skape lysglimt, kunnskap og håp for kreftsaken.

Starten gikk 18,30 og vi gikk i flokk ut fra Bragernes torg. 5 km er en fin lengde for en gåtur. Rask gange kombinert med skravling er en god kombinasjon 😉

Vi gikk også nå gjennom Papirbredden, og jeg liker det like godt hver gang.

En time etter avgang var vi tilbake på torget. Sist jeg var med hadde jeg ikke anledning til å bli med ut og spise etterpå, men det hadde jeg i går. Det var bestilt bord på Jonas B og vi var skrubbsultne alle sammen. Klokka var jo passert halv åtte og det var mange timer siden lunsj.

Det var en kjempekoselig ettermiddag og kveld, og da jeg kom hjem rett over klokken ti var jeg faktisk flink og kom meg i dusjen med en gang. Det å komme meg i seng til fornuftig tid er jo ikke akkurat min sterke side, men å krype under dyna klokken halv tolv er jeg brukbart fornøyd med 🙂

 

Byvandring

I fjor gikk jeg glipp av Finansforbundets byvandring i Drammen, og det var nedtur. Men det var jo så mye annet som skjedde på det tidspunktet at dette ikke hadde prioritet. Årets byvandring var nr 4 i rekken, og dette har blitt en fast årlig tradisjon som nok kommer til å fortsette frem til Jo Sellæg pensjonerer seg 😉 Jeg tror ikke det er noe vedr. Drammen og byens historie som han ikke vet. Den kunnskapen han besitter er virkelig imponerende.

Jeg var heldig og fikk haik med foreldrene mine til Drammen i går. Pga en betennelse i det ene øyelokket må jeg bruke kloramfenikol øyesalve, og det gjør at synet føles uskarpt og tidvis tåkete ganske lenge etter at jeg har brukt den. Var derfor veldig takknemlig da jeg slapp å kjøre.
Alle deltakerne møttes på Strømsø torg, og der møtte jeg også 2 pensjonerte kollegaer. De hadde kommet med bussen, så jeg avtalte å ta samme buss som de hjem igjen.

Da klokken ble fem gikk vi i samlet flokk etter Jo Sellæg ut av det som i sin tid (på 1700-tallet) var bygrensen, og ut på “landet”.

Første stopp var Marienlyst som var en lystgård og ble oppført fra 1760-årene. Den ligger jo i sentrum nå, men den gang var dette landet. Her bodde eieren i sommermånedene, og det betydde som regel ca 5 mnd av året.

Eiendommen ble på slutten av 1800-tallet gitt i gave til byen og ble til Drammen museum.

Turen gikk videre gjennom gater og trange smug, eller smalgangen som gata heter. De brukte ikke betegnelsen gate eller vei den gangen. Det var “ganger”. Etter hvert kom vi opp til Smithestrøm gård. Da Georg Smith giftet seg med sin Petrine (tror jeg hun het) ble han eier av denne lystgården. Han fikk etter hvert  bygget en ny hovedbygning, men rakk ikke å få glede av den. Han døde nemlig tidlig på året i 1778, og bare 2 mnd senere døde konen hans. Men hun rakk å få sine initialer i overspeilet, og det er grunnen til at det står PGS der.

Det er nå Jo Sellæg selv om eier eiendommen og han har bodd der i over 40 år sammen med sin kone.

Like på nedsiden av Smithestrøm ligger dette huset i dragestil, og det er et av veldig få hus i denne stilen i Drammen.

Neste stopp var Strømsø kirke. Den er ikke så stor, men er en viktig del av byens historie. Det var f.eks etter bybrannen i 1866 at kirken fikk oppvarming på vinteren. Det kom som et resultat av at by-beboerne fikk ta i bruk denne kirken etter at deres egen hadde brent ned. De var vant til oppvarmet kirke, og ga derfor dette i gave til Strømsø kirke slik at de skulle slippe å fryse selv.

Dette er også en tidligere lystgård, men i dag er den menighetssenter. Den brant ned på 1800-tallen og ble bygget opp på nytt i en litt voldsom barokk-stil. Boble-barokk har stilen blitt kalt pga de runde kurvene. Den spesielle blåfargen er faktisk den opprinnelige fargen på bygget.

Nest siste stopp på turen vår var Øvre Sund ferjested. Her gikk ferjen over til andre siden av Drammenselven, og det var fast ferjemann her fra 1500-tallen frem til 1955.

Siste stopp var på det som i dag heter Papirbredden. Der lå byens teater på midt på 1700-tallet, og senere har det vært mange typer fabrikker her. På bildet ser vi den gamle gummifabrikken som i dag er bygget om og inneholder butikker og spisesteder.

Det var på et av disse spisestedene vi koste oss etter avsluttet rundtur. Stedet heter Cafe Grua og vi spiste deilig pizza stekt i steinovn med vedfyring inne i ovnen.

Den store dagen

I går var omsider den store konfirmasjonsdagen her. Jeg sto opp klokken syv og de andre sto opp like etter de også. Når det er så mye som skal gjøres har jeg ikke ro i rompa til å spise frokost, så i stede stekte jeg landbrødene og så ble oreokaken til Nora prioritert. Hun sto opp like etter meg, så jeg var håndlanger for henne. Svigerinnen min var i full fart hun også, og så var vi omsider klare for frokost.

Nora og jeg dro til banken klokken halv ti for å legge siste hånd på verket der og for å møte kollegaen min som skulle hjelpe meg. I mellomtiden jobbet svogeren og svigerinnen min hjemme hos meg slik at vi ble klare til kaffe og kaker på ettermiddagen. Den jobben de gjorde hos meg i helgen er uvurderlig og jeg er utrolig takknemlig.

Vi var på plass i kirken litt før halv elleve, og så var det bare å vente på gjestene mens konfirmantene fikk kappene sine og gjorde seg klare.
Konfirmasjonsgudstjenester er rørende og jeg slet skikkelig med tårene på et tidspunkt. Det er så rart å høre alt som ble sakt, tenke på det siste året og å se frøkna mi så vakker på konfirmasjonsdagen sin. Det er mye å ta inn over seg for en lettrøret mamma.

Da gudstjenesten var ferdig ble det mye fotografering utenfor kirken, og så gikk turen til banken og selskapet. Maten sto klar og ventet, og da alle var kommet og hadde fått snakket litt sammen satte vi oss.

Var veldig fornøyd med koldtbordet, om jeg må få si det selv 🙂

Da klokken nærmet seg tre brøt vi opp og flyttet hele selskapet hjem til meg. Der var bildetreet ferdig dekorert og det var sitteplass til alle 32 (utrolig nok). Hadde jo gamblet på å bruke hagen aktivt slik at det skulle bli god plass til å bevege seg på, men så begynte det å dryppe etter bare en snau time.

På tross av at regndråpene førte til litt dårligere plass enn planlagt føler jeg at det var en god ide å ha andre del av selskapet her. Det føltes litt for høytidelig ved middagsbordet, og da var det godt med den uhøytidelige settingen det ble etterpå. Alle kunne bevege seg fritt rundt og snakke med alle, og hele settingen var så uformell og enkel.

Da jeg planla kakene trodde jeg at det skulle bli alt for mye, men jeg synes ikke det gjorde noe siden jeg visste at kollegaene mine ville hjelpe meg med å spise opp restene. Kakebordet så skikkelig innbydende ut synes jeg, og selv om det er fort gjort å tenke at gjestene ikke ville orke så mye pga middagen så fikk kakene virkelig bein å gå på.

Det ble faktisk bare 1/2 ostekake og 1/2 fromagekake til overs. Vel, det er ikke helt sant. Det var igjen litt kransekake også, men den puttet jeg i fryseren 😉

De siste gjestene dro i 7-tiden og etter litt rydding dro ungene, foreldrene mine og jeg bort i banken for å rydde ferdig der. Kollegaen min hadde gjort en kjempejobb, så det eneste vi behøvde å gjøre var å sette bord og stoler på plass igjen og fordele resten av maten som var satt i kjøleskapet. Tror vi brukte ca 1,5 time der borte, og så dro foreldrene mine hjem også. Jeg ryddet videre hjemme frem til halv elleve, og så gikk lufta ut av meg.

Konfirmanten brukte litt tid på å fordøye dagen og finne roen til å legge seg, men hun var kjempefornøyd. Det er sprøtt hvor mye tid som har gått med til planlegging og gjennomføring, og så er dagen plutselig over. Men det er verdt all tiden og energien. Jeg tror dette ble en dag som frøkna mi vil huske og ha som et godt minne i fremtiden.

 

 

Dagen før dagen

Da er det like før det braker løs, og i dag har det gått i ett frem til nå. Jeg har besøk av svigerinnen og svogeren min fra Risør og de er til super hjelp. Svigerinnen min er utrolig dyktig til å lage mat og hun har stått på kjøkkenet i hele dag. Frøkna og jeg var i banken og gjorde klar lokalene i litt over 3 timer i dag, og i mellomtiden kokkelerte svigerinnen min her hjemme. Svogeren min har gjort en super jobb med kantklipper, og jr. har klippet plen.

Nå er mesteparten av maten på fat og satt på kjøl, og siste rest gjøre i morgen tidlig. Det blir tidlig på`n i morgen for alle. Makronene jeg bakte sammen med venninnen min sist helg er fylt med sitronkrem og salt lakris, og de er prøvesmakt som seg hør og bør. De er tilnærmet perfekte i mine øyne. De smelter i munnen 🙂

Siste innspurt for i dag var pynting av epletreet ute i hagen. Der henger det bilder fra hele oppveksten til Nora, og i morgen kan gjestene hennes kose seg med å kikke på de.

Nå skal jeg ta kvelden ganske snart tenker jeg, og så er vi klare til finalen i morgen. Vi har gjort vårt beste, og så håper jeg at værgudene er med oss 🙂