En god sak

I dag har jeg omsider fått gjort en jobb som har blitt utsatt ganske lenge nå. Jeg har nemlig fjernet et bringebærkratt som var rett ved innkjøringen til gårdsplassen min. Trodde strengt tatt ikke at det skulle ta så veldig lang tid eller at det ville ta noe særlig plass i tilhengeren, men der tok jeg feil på begge punkter. Brukte nok ca halvannen time på å fjerne det, og da jeg nærmet meg ferdig var tilhengeren smekk full. Heldigvis får jeg redusert volumet ved å spenne fast buskene med spannsett, men det var en overraskende stor menge busker.

Helt ferdig ble jeg dog ikke, for etter hvert begynte det å regne. Jeg aktet ikke å la meg stoppe av regnet, så jeg fortsatte til tilnærmet alle buskene var borte, men fortsatt er det igjen røtter og litt ugress. Skulle gjerne tatt alt sammen, men tiden motarbeidet meg. Da klokka var halv åtte og jeg var passe våt var jeg klar til å reise på dynga som stenger åtte på torsdager. Kjørte ut derfra igjen kvart på åtte, og da var jeg i grunn godt forsynt for i dag. Dro derfor og leverte tilhengeren til eieren og vendte nesa hjemover. Nå sitter jeg her og har i grunn lyst på en tur i dusjen, så det er nok ikke lenge til jeg gjør nettopp det.

Med èn inntekt her i huset forsøker jeg å være fornuftig med pengebruken min. Men så hender det at man ikke har hjerte til å si nei til å støtte en god sak, og i begynnelsen av uka skjedde nettopp det. Jeg fikk en tlf fra Stine Sofies stiftelse som jeg pleide å gi faste mnd overføringer til inntil jeg ble singel. De ønsket en engangsstøtte, og til gjengjeld ville jeg få en kalender for 2020. Da klarte jeg ikke si nei, for arbeidet de driver med er utrolig viktig.

I dag fikk jeg derfor en pakke i posten med denne fine kalenderen. Litt usikker på hvor jeg skal ha den, men kanskje jeg kjenner noen som vil ha den. Lager jo kalender med bilder av ungene mine hvert år, og er ikke villig til å bytte ut denne selv om kalenderen jeg fikk i dag er aldri så fin. Men det viktigste er jo å støtte en god sak 😉

 

Ikke klar

Det har vært ganske stille fra meg den siste tiden og det kommer rett og slett av at det har vært litt mye aktivitet under topplokket og da har jeg ikke hatt så mye overskudd til å sitte her og skrive.

Årsaken er rett og slett at jeg har gjort et forsøk på dating. Traff en trivelig kar som er både kjekk og grei, men så stopper det opp hos meg. Første impuls etter et par dater var å rømme. Lillehjernen har en “Fight or flight” reaksjon. På norsk ville vi nok sakt “Sloss eller flykte”, og i mitt tilfelle ble det flukt-impulsen som slo til for fullt. Hadde timevis med diskusjoner med meg selv. Skulle jeg følge impulsen eller gi karen en sjanse? Bestemte meg for det siste, men etter 4 dater kjenner jeg at dette blir feil for meg. Det er ikke bare pga impulsen til å rømme, for på tross av at han er en flott fyr så finner jeg stadig flere punkter hvor vi er for forskjellige. Er det meg som leter etter feil eller er det reelle utfordringer? Ikke godt å si, men uansett så føler jeg at jeg har gjort et ærlig forsøk og kan trekke meg med bedre samvittighet. Og aller viktigst, jeg har ingen forelskede følelser ovenfor han.

Hvor raskt etter et brudd er det normalt å begynne å date igjen? Tror ikke det er noen fasit der. Folke er forskjellige, heldigvis, og det er ingen mal vi kan følge. Årsaken til bruddet og hvordan det artet seg er også viktige elementer. For min del var bruddet av det tøffe og vonde slaget, og jeg merker at frykten for å bli “fanget” er sterk. Det er jo helt tullete, for ingen skal føle seg fanget i et forhold, men jeg kjenner uansett at jeg trenger å være fri. Fri til å gjøre det jeg vil, uten å ta hensyn til andre enn ungene mine.

Det er dette som er riktig for meg slik livet mitt er nå. Ungene og meg selv på 1. prioritet og alt annet på 2. prioritet. Jeg elsker å ha ungene her og jeg liker friheten når jeg er alene . Fyller på med det som gir meg positiv energi.
Forhåpentligvis møter jeg en som tar meg med storm på et eller annet tidspunkt, men inntil det skjer skal jeg bare nyte friheten.

Min dag

Dette har vært en deilig daff dag. Sto ikke opp før nærmere elleve og har gjort litt her og litt der, men ikke noe stort eller anstrengende.

Gårsdagen tilbrakte jeg i hovedsak i banken. Det var Vikersunddagen og jeg meldte meg til tjeneste siden jeg ikke har unger i hus og derfor liker å fylle dagene med aktiviteter. Nå fikk frøkna mi også jobb for banken, og da var det jo ekstra koselig for meg også å være på jobb. Vi var 5 fra banken og 6 unger på jobb og det var ordentlig koselig. I tillegg jobbet jeg for banken under festlighetene i natt, og det er en jobb jeg gjerne tar på meg igjen. En rolig fin jobbnatt, underholdning av Plumbo og en masse fornøyde sambygdinger.

I dag trodde jeg at jeg skulle ta igjen for den daffe uken jeg har hatt, men som eneste dag denne uken hvor jeg ikke har hatt avtaler så har jeg valgt å bare gjøre det jeg har hatt lyst til. Sen morgen (var i seng kl 04,00) litt regnskap for Friskis&Svettis, klesvask, en søt film, mer klesvask og litt skriving.
En superdeilig daff søndag 🙂Bilderesultat for pink flower drawing

Ikke nødvendigvis vakkert

Med ungene i hus har jeg kost meg godt og forrige uke gikk i en fei. Plutselig var det helg igjen, og mens frøkna forsvant til Elvefestivalen med venninner på lørdag gikk Jr og jeg løs på hagen med hekksaks.

2 busker ble vel strengt tatt maltraktert, men de var alt for store og ruvende. Nå er de veldig mye mindre, til tross for at frøkna mi ikke synes begrunnelsen min med at de kommer til å bli like store til neste år duger. Og ja, jeg må nok si meg enig i at de ikke ser så pene ut akkurat nå. Vel, gjort er gjort.

Neste punkt på programmet vårt var hekken. Den ble ikke klippet i fjor (i alle fall ikke av meg) så nå var det på tide. I et forsøk på å få den like høy over det hele kappet jeg til en planke som ble brukt som høydemål. Det gikk relativt bra, men med noen variabler selvfølgelig. Det er tungt å stå på toppen av gardintrappen med hekksaksen. Da blir armene veldig tunge etter hvert, men jeg gjorde mitt beste 😉

Da vi var ferdige samlet vi sammen litt av avkappet og satte det i ei bøtte med vann. Søtmispel skal visst nok være en takknemlig plante å håndtere, så til helgen blir avkappet satt i bakken i et forsøk på å få en litt tettere hekk.

Det er et yrende liv av sommerfugler og andre flygende vesener nå om dagen. Da jeg tok dette bildet satt det 5 sommerfugler på denne planten alene. Kan ikke huske å ha sett så mye sommerfugler i hagen som det er nå om dagen.

Søndag fikk jeg fullt hus igjen. Foreldrene mine kom for å gjøre ferdig et par jobber og i tillegg kom søsteren min med eldste frøkna. Neste hele dagen ble tilbrakt på verandaen i sola, og det var en fantastisk dag. Avslutningen ble 1001 smatt til middag før foreldrene mine vendte nesen hjemover.

Nå er jeg “alene hjemme” igjen og har jobbet litt overtid disse to første dagene. I morgen skal jeg til Svelvik og se “Den Gode Hensigt” for første gang. Dette er en musikal som er en årlig begivenhet og jeg gleder meg til å endelig få oppleve den. Det er med noen kjente navn hvert år, og i år er det Jannike Kruse, Finn Schau, Cecilie Schilling, Yngve Kristiansen og Ellen Nikolaysen.
Dette blir bra! 😀

 

Meatfree Monday

Denne helgen har gått fort og jeg har blant annet hatt besøk av foreldrene mine. Det er jo arbeidskoloni her når de kommer på besøk, og så også denne gangen. Pappa la deler av belegningssteinen på nytt, og satte også opp ny vegg i boden min. På den måten kan innerste delen låses selv om selve boden er ulåst. Veldig kjekt 😉

Lørdag kveld disket foreldrene mine opp med reker og godt tilbehør. Jeg har faktisk ikke spist reker i hele sommer, så dette var et kjærkomment måltid som smakte kjempegodt. Med litt sprudlevann i glasset ble det ekstra godt.

Søndag gikk pappa og jeg i planleggingsmodus, og det kommende drivhuset ble målt opp på plenen. Det strekker seg altså fra sko til sko, og planke til planke 😀 Det blir på ca 11 m2 og fortsatt vil det være god plass mellom verandaen og drivhuset. Det ble tegnet og beregnet, og så laget jeg ei liste over det vi mangler av vinduer. Nå må jeg bare kikke på Finn.no og se hva jeg kommer over.

Etterpå krabbet pappa under huset for å se på bæringen og beregne muligheten for å stive av og støtte opp under vaskerommet mitt. Når vaskemaskinen min sentrifugerer klirrer det i skapene på både kjøkken og stue, og det føles som om hele huset skal ta av. Årsaken er at huset står på påler, og vaskemaskinen min er av merke Miele. De er blytunge 😉

For å komme under huset måtte ei plate fjernes, og da benyttet jeg anledningen til å fjerne buskaset som sto der. Usikker på hva det var, men det vokste i alle fall i en voldsom fart og rakk omtrent over takrenna. Planlegger å krangle med rota en ettermiddag denne uka, og neste sommer kommer jeg trolig til å plante en klatrerose der. Tror det kan bli flott med røde roser mot den hvite veggen.

Alt buskaset ligger på gårdsplassen og venter på å bli kjørt på gjenvinningsstasjonen. Jeg har planer om å beskjære en del andre planter også, så jeg går løs på de før jeg henter hengeren. Det er nok å henge fingrene i her, så jeg rekker ikke kjede meg heldigvis.

I dag kom endelig ungene til meg igjen og frøkna mi fikk viljen sin, så det ble kjøttfri middag. Det er jo ikke vanskelig å lage kjøttfri mat, for man kan jo rett og slett velge mat som ikke har kjøtt i seg (f.eks. pannekaker), men jeg gikk på nett og søkte litt. Hadde lyst til å lage noe med alternativ til kjøtt i seg. Da fant jeg Emilie Nereng sin oppskrift på No meatball spagetti, og det var en positiv erfaring. Jeg ser ikke bort fra at “Meatfree Monday” kan bli en tradisjon. I alle fall når ungene er her 😉

Sort på hvitt

I går begynte jeg på nok et lite prosjekt i hagen. Jeg har en kant mot den ene naboen som hele tiden gror til med høyt ugress. Det burdet nok ideelt sett vært hekk der, men det er i grunn bra at det ikke er det. Dette er jo der jeg skal ha drivhuset mitt, og da ønsker jeg mest mulig lys inn. Prosjektet var derfor å spa vekk den overflødige jorden slik at det blir enklere å holde det pent der.

Dette er slik det så ut da jeg ga meg etter 3 timer jobbing i går.
Estimerte det til å være ca tre dagers jobb (etter arbeidstid) totalt, men da jeg var ferdig i dag hadde jeg tatt resten. Skal riktig nok ta litt mer på høyre siden, men må fjerne hellene som ligger der først. Mulig at jeg også fjerner syrinen som står der slik at den ikke skygger for drivhuset. Føler at jeg kanskje burde vente med det til neste år slik at naboen ikke føler seg blottlagt. De har riktig nok ikke huset på den delen av tomten sin, men de ser ned i min hage fra verandaen. Når drivhuset er på plass er det ikke noe problem, men i mellomtiden…… Må tenke litt på det.

Er usikker på om jeg skal legge sort duk med heller oppå, eller så plen. Nå som nivået er det samme som plenen ville det bli enkelt å klippe bak der. Er bare usikker på om det blir kronglete når drivhuset er på plass. Får tenke litt på det også.

Da jeg sjekket postkassa etter jobb i dag var det litt av hvert i den, men det var et brev som fanget oppmerksomheten min. Jeg rasket med meg alt sammen og satte meg ved kjøkkenbordet da jeg kom inn. Jeg visste hva som var i brevet, men det var allikevel en spesiell følelse å lese det. Brevet var fra Fylkesmannen og bekreftet sort på hvitt at jeg ikke lenger er gift. Skilsmissen ble endelig 12. august.
Jeg kjente litt på følelsene mine da jeg satt der med brevet i hånden. Hva følte jeg egentlig? Var det sårt, rart, positivt? Mange muligheter, men følelsen jeg kjente var frihet. Jeg har jo vært separert i et år, og ekteskapet tok slutt lenge før det, men allikevel følte jeg meg ekstra fri nå. Deilig fri.

 

Helgen og sånt

Fredag konkluderte jeg med å returnere høyttalerne til Ikea, og der skal Ikea virkelig ha ros. De har en utrolig kundevennlig tilnærming til retur. Jeg var fremme rett over klokken ti og returen gikk helt smertefritt som vanlig.
Gikk så en tur inn i møbelavdelingen etterpå, for jeg lurer på å kjøpe et tv-møbel, men siden jeg ikke har bestemt meg helt ennå så ble det med kikkingen. Jeg tror dette er første gang jeg har vært på Ikea uten å handle noe som helst. Ganske utrolig 🙂

Så gikk turen til Svelvik og Svelvikdagene. Kom dit kvart over elleve og gikk bort i sentrum med mamma. Der møtte vi tanten min og gikk for å høre hvem som fikk div. kulturpriser. Tok oss litt godt i glasset på uteserveringen, og jeg tror dette er omtrent første gang jeg har drukket alkohol før klokken tolv på dagen. Sikkert ikke uvanlig for andre, men det har aldri vært min greie. Men nå smakte det godt, og hele dagen deretter ble liksom tatt på sparket. Jeg møtte ei barndomsvenninne som jeg ble sittende å snakke med og så gikk jeg ut med foreldrene mine og noen venner av de og spiste thai-mat på ettermiddagen. Resten av kvelden koste vi oss med vin og andre godsaker hos tanten min og mannen, og da jeg egentlig skulle gå tilbake for å legge meg hos foreldrene mine ble jeg sjanghaiet av en annen gjeng som satt og pjallet, så da ble det et par glass vin der også.

Lørdag var i grunnen ganske rar dag, men veldig koselig. Det var deilig å ikke ha forpliktelser og å føle seg fri til å bare ta ting som de kom.
Da jeg omsider var i seng litt over midnatt ble jeg sittende og kikke på alle bildene som henger på gjesterommet. Det er bilder fra jeg var bitte liten til jeg var godt voksen. Mange fine minner og kjempekoselige bilder.

Søndag sov jeg alt for lenge, spiste sen frokost og ble sittende og snakke med foreldrene mine frem til jeg dro i 13-tiden. Deretter gikk turen til søsteren min og familien hennes hvor jeg satt og skravlet til nærmere halv fem.
Så gikk turen omsider hjemover og deler av ettermiddagen/kvelden ble brukt til å bake en ladning kanelsnurrer som junior er så glad i. Han liker å snoke i fryseren min og kose seg når han kommer hjem fra skolen.
Det var en ordentlig fin helg. Avslappende og allsidig 🙂

I dag gikk jeg rett i gang med baking da jeg kom hjem etter jobb. Det er konfirmasjon for nevøen min i starten av september og jeg har tilbudt meg å bake franske makroner.

Etter ønske fra mammaen blir det rosa makroner med bringebærfyll og gule makroner med sitron.

Det var spennende å lage dobbel ladning makroner helt alene. Da første brettet gikk i ovnen var det en stor lettelse å se at de hevet seg akkurat som de skulle. Det ble pene skjørt/føtter på nesten alle sammen, så jeg klappet meg selv på skulderen og i hodet mitt takket jeg venninnen min for god opplæring.

Totalt ble det 6 brett og nå er de puttet i bokser og lagt i fryseren.

Kommer til å vente med å fylle de til dagen før konfirmasjonen, men har selvfølgelig tatt noen smaksprøver for kvalitetskontroll 😉 De hadde perfekt konsistens. I alle fall så nær perfekt som jeg får til. Det er godt å kunne bidra og å være fornøyd med resultatet 😀

 

 

 

Lurt å snu i tide

Noen ganger blir jeg litt revet med. En tanke plantes i hodet, og så blir jeg superivrig. Da er det ting skal skje raskt. Veldig raskt. Helst i går faktisk….

Litt sånn ble det nok for ei uke siden. Jeg hadde lest om samarbeidet til Ikea og Sonos og likte konseptet veldig godt. Er jo generelt Ikea-fan, så dette samarbeidet synes jeg var ordentlig kult.
Dermed føk jeg av gårde på mandag og var kjempefornøyd da jeg kom hjem med nye høyttalere. Det at magefølelsen stilte spørsmålstegn med hvor lurt dette hadde vært valgte jeg å dytte bort. De var jo så lekre og med den gode omtalen var de jo nødt til å være et godt kjøp, ikke sant?

Så har jeg tuslet rundt i huset for meg selv denne uka. Med ungene hos pappaen blir det gjerne til at jeg skrur på musikk eller radio for å få litt lyd rundt meg. Det tok derfor ikke så mange dager før jeg måtte innrømme for meg selv at høyttalerne dessverre ikke var noe for meg. Jeg liker jo å ha musikken høyt på. Ordentlig høyt slik at jeg kjenner bassen i hjertet, og det var ikke mulig lenger. Det skulle ikke mye bass til i musikken før jeg hørte at høyttalerne var misfornøyde og hadde det vondt. Da jeg støvsugde her hjemme i dag måtte jeg til slutt innse at jeg hadde tabbet meg ut, og at jeg savnet min gamle Harman Kardon. Jeg savnet trykket i musikken rett og slett.

Nå står derfor Ikea høyttalerne i eskene sine igjen, og i morgen drar jeg inn og leverer de tilbake. Det blir litt som Fjellvettreglene: Vend i tide, det er ingen skam å snu 😉

Når jeg kommer fra Ikea i morgen skal jeg rett videre til Svelvik. Det er Svelvik-dagene, og da har jeg jo tradisjon for å ta en tur dit. Det er vel strengt tatt ikke en tradisjon jeg er alene om, for jeg tror de fleste utflyttede Svelvikinger har sammen tradisjon. Det er kjekt å se igjen ansikter jeg ikke har sett på lenge, og jeg lekte faktisk med tanken på å ta en tur ut på kvelden også. Men så passet det ikke for venninnen jeg hadde en løselig avtale med, så da spørs det om jeg er tøff nok til å dra ut alene. Har ikke bodd der på ca 24 år, så jeg har i grunn ingen der på min egen alder som jeg har kontakt med lenger. Men det blir koselig å besøke foreldrene mine, skravle og spise deilig mat sammen med de.

I dag har jeg gjort en liten sjau i hagen og luket bort 2 trillebårlass med ugress, og til middag har jeg laget meg taco-tortillas slik som jeg pleier når jeg er alene. Det er superenkel mat.

Tortillas, tacosaus, grønnsaker, tacokjøtt og ost på halve lompa, brett dobbelt, litt mer ost, og så inn i ovnen.

Nam 🙂

Klokka har tippet midnatt, så jeg gjør et forsøk på å komme meg i seng 😉

Ønsker dere en deilig helg!

 

Halvveis til Kina

I går var det endelig oppholdsvær slik at jeg kunne fortsette med hageprosjektet mitt. Dette er bare første skritt i en større plan, men det er uansett godt å se fremdriften.

Jeg la stein langs kanten mot plenen og inn mot uteboden slik at hjørnebedet ble avgrenset. Så begynte jeg å grave slik at jeg kunne få satt hortensiaen i jorda. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn forventet. Den øverste delen var fast, men det var jord så det var en grei jobb. Men etter at de øverste 15 cm var spadd bort viste det seg at det var leire videre nedover. Leire og stein i assorterte størrelser, så ikke SÅ morsomt å spa i. Det var faktisk så lite morsomt at jeg etter hvert måtte ty til hakke.

Men etter et godt stykke arbeide ble det da et ganske stort hull. Å si at jeg var halvveis til Kina var nok en tanke overdrevet, men dypt ble det i alle fall. Med tanke på leira blir det vel omtrent å regne som en blomsterpotte dette her. Vil tro at vannet ikke stikker av så lett i dette bedet. For å utnytte dette la jeg et godt lag med leca-kuler i bunnen, sort duk oppå og til slutt en hel sekk jord.

Det morsomme (i mine øyne) var at da jeg omsider fikk hortensiaen i jord så innså jeg at den har en ganske liten jordklump rundt røttene sine. Dermed kommer det til å ta laaang tid før den får nytte av all jorden den har under seg, men den får forhåpentligvis gode vekstforhold i alle fall 🙂

På sikt vil det bli steinkant langs hele bodveggen. Det er ikke jord i område ved siden av hortensian, det er subus med sort duk under. Ønsker en “ren” kant som er enkel å klippe langs og å holde pen. Har mange andre planer her også, men kan jo ikke fortelle alle nå. Det ville ikke være noe spennende. Har tro på at dette kommer til å bli en flott krok i hagen, så det er bare å følge med på fortsettelsen 😀

Våte greier

Første dag på jobb etter ferien er nok ikke den mest effektive. I alle fall ikke for min del 😉 Hodet er jo alle mulige steder, og i dag var det hagen som var temaet for dagdrømmene mine. Har jo så alt for mange planer og drømmer. Det var ikke så mye å lure på hva jeg skulle når jeg kom hjem.

Men aller først måtte arbeidsdagen gjennomføres, og så var neste utfordring å få med meg hortensiaen min hjem. Den hadde jo vært på sommerferie i banken mens vi var i Thailand. Burde selvfølgelig ha hentet den i går med bil, men så ble det altså hjemtransport med sykkel i stede. Det var ikke bare enkelt, og for å være helt ærlig så fikk den 3 turer i bakken før vi var hjemme.
Godt at den ikke er så vakker lenger uansett.

Ikke ideelt, men det ser jo idyllisk ut med en blomstrende sykkel 😀

Så var det altså dagens planer skulle settes ut i livet. Jeg markerte kanten jeg ønsket meg og begynte å fjerne gressmatten. Estimerte at jeg skulle ut til der hvor planken ligger.

Da første del av jobben var gjort og trillebåren var smekk full bestemte jeg meg for å tømme den på et fellesområde hvor alle på boligfeltet kan kaste hageavfall. Det er ikke så veldig langt å gå, men med tungt lastet trillebår tar turen lenger tid. På toppen av det hele rakk jeg bare så vidt ut av egen hage før regnet begynte. Først var det bare noen få dråper, så jeg tenkte at det ikke var så farlig. Men så ble regnet tettere og jeg våtere og våtere. Innen jeg var fremme og kunne tømme trillebåren var jeg søkk våt inn til huden.
Da jeg kom tilbake var det bare å innse at jeg ikke fikk fullført jobben i dag, og så vasset jeg i hus og fikk av meg de våte klærne.

Men dette er i alle fall første del av planen min: Jeg skal legge en steinkant mot plenen slik at det blir lett å klippe, og så blir det et lite blomsterbed på hjørnet. Der skal hortensiaen få bo, og så blir det spennende å se om den overlever vinteren og smykker hagen med nye vakre blomster neste sommer.