Oppdatert status

Tiden flyr fort og plutselig har det gått 3 mnd siden forrige innlegg. Det var aldri meningen å bli borte, men det ble bare slik.

Det er en merkelig tid vi er inne i nå. Det føles som om hele verden er satt på vent, og med god grunn. Jeg håper inderlig at alle klarer å respektere reglene som er bestemt av myndighetene og forstår viktigheten av disse.
Selv skulle jeg reist til Italia for nesten 2 uker siden, men det ble selvfølgelig ikke noe av. Hele den morsomme mars-måneden som jeg gledet meg slik til har blitt snudd fullstendig på hodet og ingen ting ligner på det vi er vant til.

På min arbeidsplass er alle avdelinger delt i 2, med halv avdeling på kontoret og andre halve på hjemmekontor. Dette mønsteret skulle egentlig jeg også ha fulgt, men så hadde jeg et uhell på trening for snart 3 uker siden og har i stedet vært sykemeldt siden.
Det som skjedde var at jeg på en eller annen måte mistet fotfestet da jeg var på trening og landet bums på baken. Da er jo automatikken å ta seg for, og det gjorde jeg. Det gjorde vondt, og da jeg kikket på høyrearmen var det noe som så veldig feil ut. Jeg reiste meg opp, ristet litt på armen og beveget på fingrene for å “riste” av meg den ubehagelige følelsen, men det gikk selvfølgelig ikke.

Med fantastisk støttet og hjelp ble jeg kjørt til sykehuset og det ble bekreftet brudd i armen like ved håndleddet. Den ble i første omgang dratt på plass og gipset, men røntgen viste at det var et komplisert brudd som måtte opereres. Det ble derfor 2 dager med gips før jeg tidlig fredag morgen ble kjørt til sykehuset nok en gang av sønnen min. Der ble det full narkose og operarasjon. Ei titanskinne og en haug med skruer holder nå det brukne benet sammen i riktig posisjon.

Klokken var nærmere fem på ettermiddagen da jeg var klar til å vende nesa hjemover. Ungene kom og hentet meg og formen var i grunn ganske bra.

Ingen tvil om at høyre arm og hånd var hoven, men det var utrolig deilig å få av den alt for trange gipsen som nå var erstattet av støttebandasje.

To uker senere (sist fredag) var jeg en ny tur på sykehuset, men da for å fjerne stingene. Nå er operasjonssåret stripset sammen, men ser ut til å gro fint ifølge legen. Armen har derfor fått enda lettere bekledning, og om ei uke kan også denne tas av. Det var veldig fasinerende å se såret og å følge med på at stingene ble fjernet. En skikkelig rar følelse å kjenne hvordan det nappet i huden 😉

Jeg er nå sykemeldt i 4 uker til, men skal begynne å jobbe gradvis. Armen bestemmer hvor mye jeg orker, men jeg har ikke ro i rompa til å gjøre ingenting. Det har tatt sin tid å skrive dette innlegget, så det kommer til å bli en veldig myk start. Hentet skjerm og tastatur på jobben i dag tidlig, med hjelp av frøkna mi, så i morgen begynner jeg forsiktig å arbeide litt igjen.