En viktig kunst

Denne helgen hadde jeg ingen planer, og for ei som har litt lopper i blodet og sliter med å sitte stille så betyr det at det må legges litt planer.

Fredag bakte jeg jo franske makroner, og lørdag fortsatte jeg med baking. Denne gangen var det kanelsnurrer som sto på timeplanen. Jeg begynte rett etter frokost med å sette deigen, og så snart den hadde fått sine 45 minutter med heving ble den kjevlet ut.

Forrige gang jeg bakte kanelsnurrer presterte jeg det kunststykket å glemme bort det ene brettet jeg hadde i ovnen. Det gikk derfor rett i søpla. Men nå var jeg mer påpasselig med tiden og fikk alle 3 brettene ut til rett tid.
Må innrømme at det ble kanelsnurrer til lunsj den dagen, og det var kjempegodt 🙂

Da snurrene var ferdige lot jeg de stå og kjøle seg ned mens jeg tok en tur bort i sentrum. Parkerte bilen sentralt og gikk meg en tur i stedet for å bare kjøre. Vi har fått et nytt flott grøntområde nord for sentrum, og jeg tok en tur dit for å kikke litt.

Pollen er også flott og ble benyttet mye til bading i sommer. Nå er ikke bading så fristende lenger, men området er allikevel flittig i bruk av store og små. Det var mye uro i forbindelse med bygging av et boligkompleks her, men nå tror jeg de fleste er godt fornøyd med både det og den tilhørende pollen med grøntområdet.

Da jeg kom hjem igjen var det på tide å tenke på middag, og på menyen sto green curry soup med kylling. Jeg bruker en green curry paste som jeg kjøper i thailand, kokosmelk, kyllingbuljong, kylling og masse grønnsaker. Så serveres den med litt ris i tillegg. Veldig enkelt, og veldig godt.

Planen for søndag var å bake eplekake, og heldigvis kom jeg på at jeg hadde kjøpt for lite vaniljekrem før butikkene stengte lørdag. Tok derfor en sykkeltur bort for å handle. I mangel av noe å ha kremen i puttet jeg den bak på bagasjebrettet. Var skeptisk til om den ville bli liggende der helt til jeg kom hjem, men det gikk veldig fint. Synes det var et litt morsomt syn 🙂

Søndag morgen gikk jeg rett i gang med kaken etter frokost. Jeg doblet oppskriften for å få en stor langpanne. Det er jo ikke mer jobb å lage stor panne enn liten.

Dessverre oppdaget jeg ikke at jeg hadde glemt å blande eplene med sukker og kanel før de var vel på plass i kaken, så da strødde jeg det på toppen i stedet. Det gikk helt fint, og med smør og perlesukker som siste finish var kaken klar for ovnen.

Denne eplekaken anbefales varmt. Vaniljekremen som er i kaken sammen med eplene gjør den skikkelig saftig og god. Det er alltid populært når jeg tar med meg kake på jobb eller andre steder. Trykk her, så får du oppskriften.

Da kaken var ferdig tok jeg med meg en del av den og dro på besøk til søsteren min. Der satt vi og skravlet og koste oss i mange timer før jeg vendte nesen hjemover på ettermiddagen. Hadde en kjempekoselig søndag 🙂

Av og til lurer jeg på hva det er som gjør at jeg ikke er i stand til å sette meg ned med en bok og bare gjøre ingenting, men sånn er det nå bare for meg. Jeg trodde nok at jeg skulle ha lettere for å finne roen nå som jeg har bodd her i rett over et år, men den gang ei. Da synes jeg at jeg har blitt flink til kunsten med å aktivisere meg selv i stedet for å gå og sture. Det blir jo veldig stille med bare meg selv i hus.
Fortsatt er det masse jeg burde/kunne gjort ute, men nå som temperaturen synker har jeg ikke lenger så lett for å få gjort de jobbene. Tankene kretser mer rundt hva jeg har lyst til å gjøre inne, og jeg må innrømme at det begynner å bli en del punkter på den listen også. Godt at de fleste krever mer innsats enn penger 😉

Nå er det på tide at Jr og jeg kommer oss på trening. Nyt mandagen!

 

 

 

God hjelp

Jeg vet ikke helt hva jeg skulle gjort uten foreldrene mine og den fantastiske hjelpen de hele tiden gir meg. Onsdag var de hos meg atter en gang, og det var oppvaskmaskinen min som var grunnen.
Ikke bare hjelper de meg å fikse ting, men de kjøper med reservedeler for meg også. Med ny tømmeslange og arbeidslyst var de på plass hos meg da jeg kom hjem fra jobb.

Med pappa på gulvet ved oppvaskmaskinen gikk jeg løs på middagen med mamma som assistent. Må jo sørge for å fore arbeidsfolket. Jeg testet ut en oppskrift fra Emilie Nutrition da ungene var hos meg sist uke, og den var så god at jeg gjentok den på onsdag.

Oppskriften er satt sammen med litt klipp-og-lim, så teksten er litt rar i toppen der, men dere skjønner opplegget. Mmm…. Så godt! Anbefales varmt.

Da måltidet var over og vi hadde slappet av etter maten var pappa klar for nye oppgaver. Jeg kjøpte et par overskap for snart to uker siden, og det var for å få mer oppbevaringsplass på vaskerommet. Det var 2 skap der fra før av, men man får aldri nok skap. Jeg er veldig tilhenger av å få alt rot skjult bak dører, så det var deilig med mer skap. De hvite skapene er de nye.

Vaskerommet mitt er ikke så stort, men jeg synes det rommer mye og det er veldig funksjonelt. Tusen takk for super hjelp!

 

Nytt forsøk

Med torsdagens fadese-makroner hadde jeg et behov for å bevise for meg selv at det var et arbeidsuhell og ikke manglende evne til å bake makroner. I går hentet jeg derfor frem kjøkkenmaskinen igjen og satte i gang.

Først blande mandelmel, melis og eggehvite.

Så lage italiensk marengs og blande litt i mandelblandingen.

Deretter ta oppi resten av marengsen og vende den forsiktig inn til alt er blandet, men heller ikke mer enn nødvendig røring.

Ferdig røre klar til å bli til makroner.

Jeg har funnet noen fantastisk gode makronmatter på eBay. De er min nøkkel til suksess, i tillegg til å ikke røre for mye 😉

Det var bra spennende å ta ut første brett med makroner. Lot de bare stå noen få minutter før jeg forsiktig tok en av matta for å sjekke bunnen. Den hadde perfekt flat bunn!!! Det skal ikke så mye til å glede denne jenta her. Saftige makroner med pene føtter og flat bunn duger i massevis 😀

Det ble litt marmoreringer på noen av makronene, men det bryr jeg meg ikke så mye om . De ble slik jeg ville ha de, og det er alt jeg ønsket meg. Nå ligger de i fryseren og venter på å bli fylt. Vet ikke hvilke smak jeg skal lage på fyllet, men det finner jeg ut av 😉

Ha en deilig helg!

 

 

Litt for kjepphøy

For noen dager siden snakket jeg med en kollega om makron-bakingen min. Hun har nylig operert bort mandlene, var i dårlig form og hadde vondt for å svelge maten. Da lovet jeg  å ta med meg et lite utvalg makroner på jobb når hun ble bedre i halsen så hun kunne smake.

Utgangspunktet var makronene jeg bakte på tirsdag og som jeg har fylt med salt lakriskrem. Men så synes jeg at det ble litt stusselig med bare èn type, så i dag bestemte jeg meg for å lage et par varianter til. Fikk lyst til å lage limekrem til å fylle en del av de med, og dermed måtte de makronene blir grønne. Fyllet ble også grønt. Skikkelig grønt ble det, så det ser nesten litt giftig ut 🙂

Men så hadde jeg ikke lyst til å ha bare grønne makroner, for jeg hadde igjen bringebærfyll i kjøleskapet. Dermed måtte jeg lage noen rosa også synes jeg.

Men så var det jeg ble litt for kjepphøy, for å dele røren og farge den etter at den er ferdig blandet er risikosport. Jeg har forsøkt det en gang før og det ble skikkelig mislykket. Men her har du jenta som ikke gir seg etter en tabbe. Man må jo tørre å prøve igjen, tenkte jeg……

Det er jo lov å håpe at jeg kanskje kan lære av feilene mine denne gangen, for det gikk ikke bra denne gangen heller. Det ble riktig nok ikke fullt så mislykket som sist, men hole makroner er ikke akkurat det jeg ønsket meg.

Ikke ble de pene på utsiden heller. De grønne ser ikke så aller verst ut, men de rosa…..

Det ser ut som om jeg har bakt sandnøtter eller noe sånt. Det er i alle fall ikke slik makroner skal se ut.

Vel, det gjelder å gjøre det beste ut av situasjonen, så jeg valgte uansett å fylle makronene. Regner med at de smaker godt selv om de ikke er så vakre å se på. Nå kan det selvfølgelig bli litt i meste laget med limefyll i de innhole grønne, for det er jo ganske syrlig……. Hm….

Jeg tar sjansen på å ta de med, og hvis de ikke er spiselige kaster jeg de bare. Godt jeg tåler å tabbe meg ut 😀

 

 

Mer konfirmasjon

Denne helgen har høydepunktet vært konfirmasjonen til nevøen min. Siden jeg teknisk sett ikke er i familie med han lenger var det desto koseligere å bli invitert. Heldigvis blir jeg fortsatt ansett som tante, og det varmer hjertet.

Mitt bakebidrag var franske makroner og disse bakte jeg for noen uker siden. Kremen var også laget klar på forhånd, så på fredag gjensto det bare å fylle godsakene og få de på plass i esken sin. Må innrømme at det er ekstra morsomt å servere de i denne esken, for det ser så delikat ut.

Lørdag var timeplanen full frem til avreise kvart over ett. Det gikk i stryking av bunadskjorter og penskjorte til Jr. Deretter måtte det pusses sølv. Heldigvis kjørte vi ut av gårdsplassen helt etter tidsskjemaet mitt, så vi var i rute.

Konfirmasjonen var i Lommedalen kirke, og det var en ordentlig fin gudstjeneste med mange musikalske innslag og ikke alt for lange prekener.

I selskapet etterpå var det koldtbord på menyen, og det manglet virkelig ikke på godsakene. Det eneste som er synd ved slike anledninger er at man ikke har plass til mer mat, for på tross av alle godsakene man kan velge mellom stopper det alt for fort opp. Men at “sisters catering” (svigerinnene mine) kan sakene sine er det ingen tvil om 🙂

Dagen før konfirmasjonen var jeg i det tankefulle hjørnet. Det jeg filosoferte over først var hva gjestene ville tenke om eksmannen min og hans nye kjæreste, for hun hadde bare hilst på to av de tilstedeværende på forhånd. Men så slo det meg at jeg hadde helt feil vinkling. Spørsmålet var jo tvert imot hva de ville tenke om meg. Om de ville følge med på hvordan jeg oppførte meg i nærværet av han og henne. Det kunne jo fort bli en litt klein situasjon hvor enkelte var usikker på hvordan de skulle håndtere det hele.

Dermed bestemte jeg meg for å bare fokusere på å kose meg. Jeg skulle vise at jeg håndterer situasjonen bra og at jeg har et godt liv på tross av forhistorien. Det er jo egentlig helt idiotisk å bli så selvsentrert på en slik dag, men man tenker mye rart av og til. Heldigvis ble det en kjempekoselig dag og sammen med ungene ble jeg igjen etter selskapet og hjalp til med å rydde. Fikk med meg to nydelige rosebuketter hjem og nå pryder de spisestuebordet.

Søndag var det ingen som hadde det travelt med å stå opp. Vi var hjemme ved midnatt og så tok det jo tid før vi fikk rotet oss i seng. Selv sov jeg til kvart over ti, og det er lenge til meg å være, men det var deilig. Fikk besøk av tanten min litt utpå dagen og hadde en koselig stund med skravling. Hun skal flytte om et år og har begynt å rydde i leiligheten. Det fine med å flytte er at man får ryddet godt opp, og hun hadde med seg litt overflødig julepynt som vi fikk.
Ut over det var det en deilig sløv søndag hvor vi ikke gjorde annet fornuftig enn å gjøre vår borgerplikt ved stemmeurnene. Da vi egentlig var klare til å dra dit skulle jeg en kjapp tur ut på kjøkkenet først, og hva tråkket jeg i da? Jo, vann!!!!

Det var ikke så mye tvil om hvor det kom i fra, så da var det ikke annet å gjøre enn å forsøke å finne ut av omfanget. Med god hjelp av Jr. og med pappa på telefonen gikk vi løs på oppgaven. Da vi omsider fikk frem oppvaskmaskinen så vi at det heldigvis ikke var så store mengder vann som først fryktet.
Så snart vannet var tørket opp dro vi og stemte, og da vi kom tilbake fant vi hullene i tømmeslangen. Nå er den midlertidig tapet med elektrikertape, og så må jeg bare se å få tak i en ny. Er ikke sikker på om jeg får tak i det her i nærheten eller om den må bestilles på nett, men det finner jeg jo ut av.
Alt ordner seg 😉

 

 

En god sak

I dag har jeg omsider fått gjort en jobb som har blitt utsatt ganske lenge nå. Jeg har nemlig fjernet et bringebærkratt som var rett ved innkjøringen til gårdsplassen min. Trodde strengt tatt ikke at det skulle ta så veldig lang tid eller at det ville ta noe særlig plass i tilhengeren, men der tok jeg feil på begge punkter. Brukte nok ca halvannen time på å fjerne det, og da jeg nærmet meg ferdig var tilhengeren smekk full. Heldigvis får jeg redusert volumet ved å spenne fast buskene med spannsett, men det var en overraskende stor menge busker.

Helt ferdig ble jeg dog ikke, for etter hvert begynte det å regne. Jeg aktet ikke å la meg stoppe av regnet, så jeg fortsatte til tilnærmet alle buskene var borte, men fortsatt er det igjen røtter og litt ugress. Skulle gjerne tatt alt sammen, men tiden motarbeidet meg. Da klokka var halv åtte og jeg var passe våt var jeg klar til å reise på dynga som stenger åtte på torsdager. Kjørte ut derfra igjen kvart på åtte, og da var jeg i grunn godt forsynt for i dag. Dro derfor og leverte tilhengeren til eieren og vendte nesa hjemover. Nå sitter jeg her og har i grunn lyst på en tur i dusjen, så det er nok ikke lenge til jeg gjør nettopp det.

Med èn inntekt her i huset forsøker jeg å være fornuftig med pengebruken min. Men så hender det at man ikke har hjerte til å si nei til å støtte en god sak, og i begynnelsen av uka skjedde nettopp det. Jeg fikk en tlf fra Stine Sofies stiftelse som jeg pleide å gi faste mnd overføringer til inntil jeg ble singel. De ønsket en engangsstøtte, og til gjengjeld ville jeg få en kalender for 2020. Da klarte jeg ikke si nei, for arbeidet de driver med er utrolig viktig.

I dag fikk jeg derfor en pakke i posten med denne fine kalenderen. Litt usikker på hvor jeg skal ha den, men kanskje jeg kjenner noen som vil ha den. Lager jo kalender med bilder av ungene mine hvert år, og er ikke villig til å bytte ut denne selv om kalenderen jeg fikk i dag er aldri så fin. Men det viktigste er jo å støtte en god sak 😉

 

Ikke klar

Det har vært ganske stille fra meg den siste tiden og det kommer rett og slett av at det har vært litt mye aktivitet under topplokket og da har jeg ikke hatt så mye overskudd til å sitte her og skrive.

Årsaken er rett og slett at jeg har gjort et forsøk på dating. Traff en trivelig kar som er både kjekk og grei, men så stopper det opp hos meg. Første impuls etter et par dater var å rømme. Lillehjernen har en “Fight or flight” reaksjon. På norsk ville vi nok sakt “Sloss eller flykte”, og i mitt tilfelle ble det flukt-impulsen som slo til for fullt. Hadde timevis med diskusjoner med meg selv. Skulle jeg følge impulsen eller gi karen en sjanse? Bestemte meg for det siste, men etter 4 dater kjenner jeg at dette blir feil for meg. Det er ikke bare pga impulsen til å rømme, for på tross av at han er en flott fyr så finner jeg stadig flere punkter hvor vi er for forskjellige. Er det meg som leter etter feil eller er det reelle utfordringer? Ikke godt å si, men uansett så føler jeg at jeg har gjort et ærlig forsøk og kan trekke meg med bedre samvittighet. Og aller viktigst, jeg har ingen forelskede følelser ovenfor han.

Hvor raskt etter et brudd er det normalt å begynne å date igjen? Tror ikke det er noen fasit der. Folke er forskjellige, heldigvis, og det er ingen mal vi kan følge. Årsaken til bruddet og hvordan det artet seg er også viktige elementer. For min del var bruddet av det tøffe og vonde slaget, og jeg merker at frykten for å bli “fanget” er sterk. Det er jo helt tullete, for ingen skal føle seg fanget i et forhold, men jeg kjenner uansett at jeg trenger å være fri. Fri til å gjøre det jeg vil, uten å ta hensyn til andre enn ungene mine.

Det er dette som er riktig for meg slik livet mitt er nå. Ungene og meg selv på 1. prioritet og alt annet på 2. prioritet. Jeg elsker å ha ungene her og jeg liker friheten når jeg er alene . Fyller på med det som gir meg positiv energi.
Forhåpentligvis møter jeg en som tar meg med storm på et eller annet tidspunkt, men inntil det skjer skal jeg bare nyte friheten.

Min dag

Dette har vært en deilig daff dag. Sto ikke opp før nærmere elleve og har gjort litt her og litt der, men ikke noe stort eller anstrengende.

Gårsdagen tilbrakte jeg i hovedsak i banken. Det var Vikersunddagen og jeg meldte meg til tjeneste siden jeg ikke har unger i hus og derfor liker å fylle dagene med aktiviteter. Nå fikk frøkna mi også jobb for banken, og da var det jo ekstra koselig for meg også å være på jobb. Vi var 5 fra banken og 6 unger på jobb og det var ordentlig koselig. I tillegg jobbet jeg for banken under festlighetene i natt, og det er en jobb jeg gjerne tar på meg igjen. En rolig fin jobbnatt, underholdning av Plumbo og en masse fornøyde sambygdinger.

I dag trodde jeg at jeg skulle ta igjen for den daffe uken jeg har hatt, men som eneste dag denne uken hvor jeg ikke har hatt avtaler så har jeg valgt å bare gjøre det jeg har hatt lyst til. Sen morgen (var i seng kl 04,00) litt regnskap for Friskis&Svettis, klesvask, en søt film, mer klesvask og litt skriving.
En superdeilig daff søndag 🙂Bilderesultat for pink flower drawing