Føre var

Værvarselet for gårsdagen var av det spreke slaget. Det var jo meldt om mulighet for tornadoer! Det er jo ikke hverdagskost.

Vi har sommertid på jobb fra midten av mai og ut august, så jeg skulle egentlig arbeidet til halv fire. Men så var det dette værvarselet da. Det var meldt et heftig regnvær fra 3-tiden, og siden jeg sykler ville jeg gjerne slippe å sykle hjem i det. Avspaserte fra litt før klokken tre og var hjemme i god tid til regnværet skulle begynne. Men så kom det ikke noe regnvær allikevel. Tvert i mot så fortsatte sola å stråle og det var trykkende varmt ute. Jeg gikk derfor i garasjen og begynte å fylle tilhengeren med materialene fra stueveggen som ble fjernet i forrige uke. Det var godt å få ryddet opp, og nå er hengeren klar for en tur til gjenvinningsstasjonen på lørdag.

Da jeg var ferdig tok jeg en rundtur i hagen. Peonene er avblomstret nå, men rododendronen er i full blomst. Dette er første gangen jeg ser den i blomst etter at jeg flyttet hit, og den er flott.

I karmene hvor rabarbraen bor så jeg at den hadde fått huller i bladene. Jeg er ikke sikker på hvem som har vært og forsynt seg, men jeg skal ta en kikk i morgen. Frykter at det kan være snegler, men vet ikke før jeg sjekker. Ugresset forsøker å overta over alt hvor den kommer til, men jeg forsøker å holde den unna. Det var dumt at jeg glemte å legge sort duk i bunnen på karmen til venstre, men blir det for ille får jeg tømme den for jord og legge duk der også.

Hortensiaen jeg kjøpte i midten av mai er så tungt lastet med blomster at jeg er redd grenene skal knekke. At jeg skulle klare å holde liv i den frem til konfirmasjonen hadde jeg ærlig talt ikke trodd, men nå har jeg troen på at jeg skal klare å fortsette å klare å holde liv i den. Årsaken til suksessen er selvfølgelig selvvanningspotten. Med flottøren som forteller meg om det er behov for vanning blir jobben mulig også for meg.

Denne tassen her er brudeslør med fargede blomster. Dette er den planten vi klippet kvister av for å pynte bordkortene i konfirmasjonen sist søndag. En utrolig takknemlig plante som overlever på regnvann, men jeg skal nok huske å vanne den hvis det blir behov.

Jeg har knapt spist hjemme denne uken, men i dag har jeg kost meg med restemat. Det er masse godsaker i kjøleskapet etter konfirmasjonen og da er det bedre å fråtse i stedet for å bli nødt til å kaste mat. Laget meg bare litt eggerøre og så var middagen klar.

Det er fredag og nesten helg. Har ingen planer bortsett fra en tur på dynga i morgen, men må prøve å få gjort noe mer fornuftig. Mye tanker som svirrer rundt under topplokket og da er beste medisin å holde seg aktiv. Det pleier heldigvis ikke være noe problem, så jeg har tro på at helgen kommer til å gå i en fei.

Håper dere også får en super helg 🙂

 

 

Sammen for å glede

For andre dag på rad var jeg i Drammen i går. Jeg ble hentet av en kollega klokken halv fem, og totalt var vi 7 fra jobben som dro nedover.

Grunnen til at vi dro var selvfølgelig Jentebølgen. Det er 2 år siden jeg var med sist, og jeg gledet meg. Dette er jo ikke noe vi først og fremst stiller opp for fordi vi skal være så veldig spreke. Vi stiller først og fremst opp for å støtte en god sak og fordi det er koselig å finne å noe sosialt sammen.
Akkurat som sist (og årene før) stilte vi for Team SuperSelma. Det er en frivillig, uavhengig og landsdekkende organisasjon som ønsker å skape lysglimt, kunnskap og håp for kreftsaken.

Starten gikk 18,30 og vi gikk i flokk ut fra Bragernes torg. 5 km er en fin lengde for en gåtur. Rask gange kombinert med skravling er en god kombinasjon 😉

Vi gikk også nå gjennom Papirbredden, og jeg liker det like godt hver gang.

En time etter avgang var vi tilbake på torget. Sist jeg var med hadde jeg ikke anledning til å bli med ut og spise etterpå, men det hadde jeg i går. Det var bestilt bord på Jonas B og vi var skrubbsultne alle sammen. Klokka var jo passert halv åtte og det var mange timer siden lunsj.

Det var en kjempekoselig ettermiddag og kveld, og da jeg kom hjem rett over klokken ti var jeg faktisk flink og kom meg i dusjen med en gang. Det å komme meg i seng til fornuftig tid er jo ikke akkurat min sterke side, men å krype under dyna klokken halv tolv er jeg brukbart fornøyd med 🙂

 

Byvandring

I fjor gikk jeg glipp av Finansforbundets byvandring i Drammen, og det var nedtur. Men det var jo så mye annet som skjedde på det tidspunktet at dette ikke hadde prioritet. Årets byvandring var nr 4 i rekken, og dette har blitt en fast årlig tradisjon som nok kommer til å fortsette frem til Jo Sellæg pensjonerer seg 😉 Jeg tror ikke det er noe vedr. Drammen og byens historie som han ikke vet. Den kunnskapen han besitter er virkelig imponerende.

Jeg var heldig og fikk haik med foreldrene mine til Drammen i går. Pga en betennelse i det ene øyelokket må jeg bruke kloramfenikol øyesalve, og det gjør at synet føles uskarpt og tidvis tåkete ganske lenge etter at jeg har brukt den. Var derfor veldig takknemlig da jeg slapp å kjøre.
Alle deltakerne møttes på Strømsø torg, og der møtte jeg også 2 pensjonerte kollegaer. De hadde kommet med bussen, så jeg avtalte å ta samme buss som de hjem igjen.

Da klokken ble fem gikk vi i samlet flokk etter Jo Sellæg ut av det som i sin tid (på 1700-tallet) var bygrensen, og ut på “landet”.

Første stopp var Marienlyst som var en lystgård og ble oppført fra 1760-årene. Den ligger jo i sentrum nå, men den gang var dette landet. Her bodde eieren i sommermånedene, og det betydde som regel ca 5 mnd av året.

Eiendommen ble på slutten av 1800-tallet gitt i gave til byen og ble til Drammen museum.

Turen gikk videre gjennom gater og trange smug, eller smalgangen som gata heter. De brukte ikke betegnelsen gate eller vei den gangen. Det var “ganger”. Etter hvert kom vi opp til Smithestrøm gård. Da Georg Smith giftet seg med sin Petrine (tror jeg hun het) ble han eier av denne lystgården. Han fikk etter hvert  bygget en ny hovedbygning, men rakk ikke å få glede av den. Han døde nemlig tidlig på året i 1778, og bare 2 mnd senere døde konen hans. Men hun rakk å få sine initialer i overspeilet, og det er grunnen til at det står PGS der.

Det er nå Jo Sellæg selv om eier eiendommen og han har bodd der i over 40 år sammen med sin kone.

Like på nedsiden av Smithestrøm ligger dette huset i dragestil, og det er et av veldig få hus i denne stilen i Drammen.

Neste stopp var Strømsø kirke. Den er ikke så stor, men er en viktig del av byens historie. Det var f.eks etter bybrannen i 1866 at kirken fikk oppvarming på vinteren. Det kom som et resultat av at by-beboerne fikk ta i bruk denne kirken etter at deres egen hadde brent ned. De var vant til oppvarmet kirke, og ga derfor dette i gave til Strømsø kirke slik at de skulle slippe å fryse selv.

Dette er også en tidligere lystgård, men i dag er den menighetssenter. Den brant ned på 1800-tallen og ble bygget opp på nytt i en litt voldsom barokk-stil. Boble-barokk har stilen blitt kalt pga de runde kurvene. Den spesielle blåfargen er faktisk den opprinnelige fargen på bygget.

Nest siste stopp på turen vår var Øvre Sund ferjested. Her gikk ferjen over til andre siden av Drammenselven, og det var fast ferjemann her fra 1500-tallen frem til 1955.

Siste stopp var på det som i dag heter Papirbredden. Der lå byens teater på midt på 1700-tallet, og senere har det vært mange typer fabrikker her. På bildet ser vi den gamle gummifabrikken som i dag er bygget om og inneholder butikker og spisesteder.

Det var på et av disse spisestedene vi koste oss etter avsluttet rundtur. Stedet heter Cafe Grua og vi spiste deilig pizza stekt i steinovn med vedfyring inne i ovnen.

Den store dagen

I går var omsider den store konfirmasjonsdagen her. Jeg sto opp klokken syv og de andre sto opp like etter de også. Når det er så mye som skal gjøres har jeg ikke ro i rompa til å spise frokost, så i stede stekte jeg landbrødene og så ble oreokaken til Nora prioritert. Hun sto opp like etter meg, så jeg var håndlanger for henne. Svigerinnen min var i full fart hun også, og så var vi omsider klare for frokost.

Nora og jeg dro til banken klokken halv ti for å legge siste hånd på verket der og for å møte kollegaen min som skulle hjelpe meg. I mellomtiden jobbet svogeren og svigerinnen min hjemme hos meg slik at vi ble klare til kaffe og kaker på ettermiddagen. Den jobben de gjorde hos meg i helgen er uvurderlig og jeg er utrolig takknemlig.

Vi var på plass i kirken litt før halv elleve, og så var det bare å vente på gjestene mens konfirmantene fikk kappene sine og gjorde seg klare.
Konfirmasjonsgudstjenester er rørende og jeg slet skikkelig med tårene på et tidspunkt. Det er så rart å høre alt som ble sakt, tenke på det siste året og å se frøkna mi så vakker på konfirmasjonsdagen sin. Det er mye å ta inn over seg for en lettrøret mamma.

Da gudstjenesten var ferdig ble det mye fotografering utenfor kirken, og så gikk turen til banken og selskapet. Maten sto klar og ventet, og da alle var kommet og hadde fått snakket litt sammen satte vi oss.

Var veldig fornøyd med koldtbordet, om jeg må få si det selv 🙂

Da klokken nærmet seg tre brøt vi opp og flyttet hele selskapet hjem til meg. Der var bildetreet ferdig dekorert og det var sitteplass til alle 32 (utrolig nok). Hadde jo gamblet på å bruke hagen aktivt slik at det skulle bli god plass til å bevege seg på, men så begynte det å dryppe etter bare en snau time.

På tross av at regndråpene førte til litt dårligere plass enn planlagt føler jeg at det var en god ide å ha andre del av selskapet her. Det føltes litt for høytidelig ved middagsbordet, og da var det godt med den uhøytidelige settingen det ble etterpå. Alle kunne bevege seg fritt rundt og snakke med alle, og hele settingen var så uformell og enkel.

Da jeg planla kakene trodde jeg at det skulle bli alt for mye, men jeg synes ikke det gjorde noe siden jeg visste at kollegaene mine ville hjelpe meg med å spise opp restene. Kakebordet så skikkelig innbydende ut synes jeg, og selv om det er fort gjort å tenke at gjestene ikke ville orke så mye pga middagen så fikk kakene virkelig bein å gå på.

Det ble faktisk bare 1/2 ostekake og 1/2 fromagekake til overs. Vel, det er ikke helt sant. Det var igjen litt kransekake også, men den puttet jeg i fryseren 😉

De siste gjestene dro i 7-tiden og etter litt rydding dro ungene, foreldrene mine og jeg bort i banken for å rydde ferdig der. Kollegaen min hadde gjort en kjempejobb, så det eneste vi behøvde å gjøre var å sette bord og stoler på plass igjen og fordele resten av maten som var satt i kjøleskapet. Tror vi brukte ca 1,5 time der borte, og så dro foreldrene mine hjem også. Jeg ryddet videre hjemme frem til halv elleve, og så gikk lufta ut av meg.

Konfirmanten brukte litt tid på å fordøye dagen og finne roen til å legge seg, men hun var kjempefornøyd. Det er sprøtt hvor mye tid som har gått med til planlegging og gjennomføring, og så er dagen plutselig over. Men det er verdt all tiden og energien. Jeg tror dette ble en dag som frøkna mi vil huske og ha som et godt minne i fremtiden.

 

 

Dagen før dagen

Da er det like før det braker løs, og i dag har det gått i ett frem til nå. Jeg har besøk av svigerinnen og svogeren min fra Risør og de er til super hjelp. Svigerinnen min er utrolig dyktig til å lage mat og hun har stått på kjøkkenet i hele dag. Frøkna og jeg var i banken og gjorde klar lokalene i litt over 3 timer i dag, og i mellomtiden kokkelerte svigerinnen min her hjemme. Svogeren min har gjort en super jobb med kantklipper, og jr. har klippet plen.

Nå er mesteparten av maten på fat og satt på kjøl, og siste rest gjøre i morgen tidlig. Det blir tidlig på`n i morgen for alle. Makronene jeg bakte sammen med venninnen min sist helg er fylt med sitronkrem og salt lakris, og de er prøvesmakt som seg hør og bør. De er tilnærmet perfekte i mine øyne. De smelter i munnen 🙂

Siste innspurt for i dag var pynting av epletreet ute i hagen. Der henger det bilder fra hele oppveksten til Nora, og i morgen kan gjestene hennes kose seg med å kikke på de.

Nå skal jeg ta kvelden ganske snart tenker jeg, og så er vi klare til finalen i morgen. Vi har gjort vårt beste, og så håper jeg at værgudene er med oss 🙂