Byvandring

I fjor gikk jeg glipp av Finansforbundets byvandring i Drammen, og det var nedtur. Men det var jo så mye annet som skjedde på det tidspunktet at dette ikke hadde prioritet. Årets byvandring var nr 4 i rekken, og dette har blitt en fast årlig tradisjon som nok kommer til å fortsette frem til Jo Sellæg pensjonerer seg 😉 Jeg tror ikke det er noe vedr. Drammen og byens historie som han ikke vet. Den kunnskapen han besitter er virkelig imponerende.

Jeg var heldig og fikk haik med foreldrene mine til Drammen i går. Pga en betennelse i det ene øyelokket må jeg bruke kloramfenikol øyesalve, og det gjør at synet føles uskarpt og tidvis tåkete ganske lenge etter at jeg har brukt den. Var derfor veldig takknemlig da jeg slapp å kjøre.
Alle deltakerne møttes på Strømsø torg, og der møtte jeg også 2 pensjonerte kollegaer. De hadde kommet med bussen, så jeg avtalte å ta samme buss som de hjem igjen.

Da klokken ble fem gikk vi i samlet flokk etter Jo Sellæg ut av det som i sin tid (på 1700-tallet) var bygrensen, og ut på “landet”.

Første stopp var Marienlyst som var en lystgård og ble oppført fra 1760-årene. Den ligger jo i sentrum nå, men den gang var dette landet. Her bodde eieren i sommermånedene, og det betydde som regel ca 5 mnd av året.

Eiendommen ble på slutten av 1800-tallet gitt i gave til byen og ble til Drammen museum.

Turen gikk videre gjennom gater og trange smug, eller smalgangen som gata heter. De brukte ikke betegnelsen gate eller vei den gangen. Det var “ganger”. Etter hvert kom vi opp til Smithestrøm gård. Da Georg Smith giftet seg med sin Petrine (tror jeg hun het) ble han eier av denne lystgården. Han fikk etter hvert  bygget en ny hovedbygning, men rakk ikke å få glede av den. Han døde nemlig tidlig på året i 1778, og bare 2 mnd senere døde konen hans. Men hun rakk å få sine initialer i overspeilet, og det er grunnen til at det står PGS der.

Det er nå Jo Sellæg selv om eier eiendommen og han har bodd der i over 40 år sammen med sin kone.

Like på nedsiden av Smithestrøm ligger dette huset i dragestil, og det er et av veldig få hus i denne stilen i Drammen.

Neste stopp var Strømsø kirke. Den er ikke så stor, men er en viktig del av byens historie. Det var f.eks etter bybrannen i 1866 at kirken fikk oppvarming på vinteren. Det kom som et resultat av at by-beboerne fikk ta i bruk denne kirken etter at deres egen hadde brent ned. De var vant til oppvarmet kirke, og ga derfor dette i gave til Strømsø kirke slik at de skulle slippe å fryse selv.

Dette er også en tidligere lystgård, men i dag er den menighetssenter. Den brant ned på 1800-tallen og ble bygget opp på nytt i en litt voldsom barokk-stil. Boble-barokk har stilen blitt kalt pga de runde kurvene. Den spesielle blåfargen er faktisk den opprinnelige fargen på bygget.

Nest siste stopp på turen vår var Øvre Sund ferjested. Her gikk ferjen over til andre siden av Drammenselven, og det var fast ferjemann her fra 1500-tallen frem til 1955.

Siste stopp var på det som i dag heter Papirbredden. Der lå byens teater på midt på 1700-tallet, og senere har det vært mange typer fabrikker her. På bildet ser vi den gamle gummifabrikken som i dag er bygget om og inneholder butikker og spisesteder.

Det var på et av disse spisestedene vi koste oss etter avsluttet rundtur. Stedet heter Cafe Grua og vi spiste deilig pizza stekt i steinovn med vedfyring inne i ovnen.

One thought on “Byvandring

  1. Høres veldig spennende ut, mange flotte gamle hus som jeg, som gammel Drammensjente, ikke har sett, eller ihvertfall ikke lagt merke til, eller tenkt over. 🤔 Må karnskje ta meg en byvandring jeg også. 🤔☺
    Lykke til med jentebølgen i dag. 👍❤

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *