Den store dagen

I går var omsider den store konfirmasjonsdagen her. Jeg sto opp klokken syv og de andre sto opp like etter de også. Når det er så mye som skal gjøres har jeg ikke ro i rompa til å spise frokost, så i stede stekte jeg landbrødene og så ble oreokaken til Nora prioritert. Hun sto opp like etter meg, så jeg var håndlanger for henne. Svigerinnen min var i full fart hun også, og så var vi omsider klare for frokost.

Nora og jeg dro til banken klokken halv ti for å legge siste hånd på verket der og for å møte kollegaen min som skulle hjelpe meg. I mellomtiden jobbet svogeren og svigerinnen min hjemme hos meg slik at vi ble klare til kaffe og kaker på ettermiddagen. Den jobben de gjorde hos meg i helgen er uvurderlig og jeg er utrolig takknemlig.

Vi var på plass i kirken litt før halv elleve, og så var det bare å vente på gjestene mens konfirmantene fikk kappene sine og gjorde seg klare.
Konfirmasjonsgudstjenester er rørende og jeg slet skikkelig med tårene på et tidspunkt. Det er så rart å høre alt som ble sakt, tenke på det siste året og å se frøkna mi så vakker på konfirmasjonsdagen sin. Det er mye å ta inn over seg for en lettrøret mamma.

Da gudstjenesten var ferdig ble det mye fotografering utenfor kirken, og så gikk turen til banken og selskapet. Maten sto klar og ventet, og da alle var kommet og hadde fått snakket litt sammen satte vi oss.

Var veldig fornøyd med koldtbordet, om jeg må få si det selv 🙂

Da klokken nærmet seg tre brøt vi opp og flyttet hele selskapet hjem til meg. Der var bildetreet ferdig dekorert og det var sitteplass til alle 32 (utrolig nok). Hadde jo gamblet på å bruke hagen aktivt slik at det skulle bli god plass til å bevege seg på, men så begynte det å dryppe etter bare en snau time.

På tross av at regndråpene førte til litt dårligere plass enn planlagt føler jeg at det var en god ide å ha andre del av selskapet her. Det føltes litt for høytidelig ved middagsbordet, og da var det godt med den uhøytidelige settingen det ble etterpå. Alle kunne bevege seg fritt rundt og snakke med alle, og hele settingen var så uformell og enkel.

Da jeg planla kakene trodde jeg at det skulle bli alt for mye, men jeg synes ikke det gjorde noe siden jeg visste at kollegaene mine ville hjelpe meg med å spise opp restene. Kakebordet så skikkelig innbydende ut synes jeg, og selv om det er fort gjort å tenke at gjestene ikke ville orke så mye pga middagen så fikk kakene virkelig bein å gå på.

Det ble faktisk bare 1/2 ostekake og 1/2 fromagekake til overs. Vel, det er ikke helt sant. Det var igjen litt kransekake også, men den puttet jeg i fryseren 😉

De siste gjestene dro i 7-tiden og etter litt rydding dro ungene, foreldrene mine og jeg bort i banken for å rydde ferdig der. Kollegaen min hadde gjort en kjempejobb, så det eneste vi behøvde å gjøre var å sette bord og stoler på plass igjen og fordele resten av maten som var satt i kjøleskapet. Tror vi brukte ca 1,5 time der borte, og så dro foreldrene mine hjem også. Jeg ryddet videre hjemme frem til halv elleve, og så gikk lufta ut av meg.

Konfirmanten brukte litt tid på å fordøye dagen og finne roen til å legge seg, men hun var kjempefornøyd. Det er sprøtt hvor mye tid som har gått med til planlegging og gjennomføring, og så er dagen plutselig over. Men det er verdt all tiden og energien. Jeg tror dette ble en dag som frøkna mi vil huske og ha som et godt minne i fremtiden.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *