Ikke helt som planlagt

Noen ganger går ikke ting helt som planlagt, og mitt bytte av verandadør er et godt eksempel på det.

Foreldrene mine kom jo til meg på søndag for å hjelpe meg med utskiftningen. Pappa begynte allerede søndag kveld å fjerne lister ++ innvendig, og mandag formiddag fjernet han 2 vinduer og stuedør. I ett-tiden ringe svogeren min til pappa for å høre om den nye stuedøra hadde kommet, men det hadde den ikke. Etter noen telefoner viste det seg at døra befant seg på lageret klar til henting, men problemet var at speditøren ikke hadde hentet den. Dermed ble det klart at døra ikke ville komme på mandag allikevel, og jeg hadde et hus med et stort hull i stueveggen. Ikke akkurat slik jeg hadde sett for meg at mandagen skulle avsluttes, men sånt får man ikke gjort noe med.

Pappa tettet derfor hullet med 2 lag plast, og så måtte foreldrene mine reise hjem igjen. Det var litt rart å dra på jobb tirsdag morgen vel vitende om at huset ikke akkurat var innbruddsikkert, men heldigvis er hagen ganske skjermet.

I går håpet vi i det lengste at døra skulle komme på dagen, men speditøren ringte i 2 tiden og hadde ikke tro på at de ville klare å få levert den dagen heller. Etter mye frem og tilbake innstilte jeg meg på at døra ikke ville komme før i dag. De lovet til gjelgjeld at den ville bli levert på formiddagen, så foreldrene mine var klare til ny innsats i dag.

Da klokken var 16,15 i går ringte det allikevel en sjåfør og kunne fortelle at han var 15 minutter unna meg, og han hadde med døra. Da ble jeg litt stressa, for hvis det var nødvendig med bærehjelp hadde jeg et problem. Heldigvis hadde bilen kran, så døra ble losset av og satt pent inntil husveggen min.

I dag kom foreldrene mine som avtalt, og pappa gjorde nødvendige forberedelser til montering av dør. Klokken halv seks kom svogeren min for å hjelpe til, og med hjelp også fra Mats og naboen min bar vi i fellesskap døra rundt huset og opp på verandaen. Da døra hadde kommet seg inn i hullet sitt stakk jeg av på trening. Det var siste dansetrening før sommeren (kanskje før jul) og det var viktig for meg å få med meg den. I tillegg er jeg vert og er strengt tatt forpliktet til å være der. Siden jeg innså at jeg ikke ville rekke å komme på trening før i siste liten fikk jeg god hjelp av andre til kobling av anlegg. Kjente at det ble litt mye som skulle skje på kort tid plutselig, men det gikk heldigvis greit.

Nå er døra godt festet og huset er igjen “tett”. Pappa jobber med innrammingen, og det vi ikke rekker nå får vi bare ta etter konfirmasjonen. Det er utrolig flott å ha fått på plass døra i det hele tatt, så om det skulle mangle litt finish så får ikke det hjelpe. Jeg er bare utrolig takknemlig for å få så flott hjelp. Føler meg kjempeheldig som har så mange flotte mennesker i livet mitt 🙂

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *