En god unnskyldning

I dag våknet jeg av traktoren som brøyter veien forbi huset mitt og gårdsplassen min. Klokken var halv ni og det var på tide å komme seg opp. Ble sittende å se film til alt for sent i natt og hadde dårlig samvittighet for å sove så lenge i dag. Men det en jo en fridag og det var godt å sove ut, så da er det vel viktigere å fokusere på mulighetene dagen byr på.

Ute skinner sola og det er bare et par minusgrader. Da er det godt å komme seg ut en tur. Fikk med meg Jr. og så gikk vi en runde på Øya. Turen i seg selv tar ikke så veldig lang tid, men 20 minutters gåtur gjør godt det også. Det føles som om man går langt inni skogen, og så er det bare rett ved siden av boligfeltet. Takknemlig for dette fine turområdet.

Vi kom hjem med røde kinn og klart hode, og da var det lett å gå løs på neste aktivitet. Før vi gikk ut hadde jeg nemlig satt deig til kanelsnurrer. Oppdaget i går at det bare lå igjen 1 snurre fra forrige ladning jeg laget for litt siden, og det kan jeg like. Både det at Jr koser seg med baksten min og det at jeg fikk en førsteklasses unnskyldning til å bake en ladning til 🙂 Synes jo at det er veldig gøy å bake, men det er fort gjort at det hoper seg opp i fryseren. Da er løsningen å ta opp litt så ungene kan forsyne seg i helgen, eller å ta med på jobben. Kollegaene mine synes det siste er veldig greit med den løsningen, så det er i grunn ikke noe problem å finne unnskyldning for å bake. Men så er det dilemmaet med at jeg ikke bør spise noe særlig av dette selv, og derfor forsøker jeg å begrense meg.

Nå ble det uansett mulighet til litt baking, så da benyttet jeg meg av den.

Mmmm. Har prøvesmakt et par selv, og hører tassingen av føttene til Jr hver gang han er på kjøkkenet og henter seg mer. Ikke nødvendigvis den mest sunne lunsjen, men skitt au. Må være lov å velge slike løsninger av og til også 🙂

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *