Skapt for å nytes

Fredag la jeg merke til skiltet på kafeen rett over gaten for banken (hvor jeg jobber). Ved første øyekast tenkte jeg: Mmmm, kanelsnurrer. Så så jeg prisen og tenkte, hjelpe meg! SÅ lyst på kanelsnurrer har jeg ikke akkurat nå.

Vet at det er helt naturlig meg langt høyere priser hos kafeer enn i butikken, men kjente at jeg ble litt gjerrig. Fikk veldig lyst på kanelknytter, men ville heller bake selv.

Som tenkt, så gjort. Lørdag fant jeg frem oppskriften min på Bergenske kanelsnurrer og satte i gang. Med gjær-erfaringen min friskt i minne valgte jeg å bruke fersk gjær, og det var jeg glad for.
Deigen ble satt i en stor bolle, men på tross av det vokste den over sine bredder. Nå skal det nevnes at den fikk ekstra god tid til å heve også, for jeg gikk ut for å måke snø og glemte bort klokken litt. Innen jeg kom inn var deigen hevet høyt over kanten på bakebollen 😉
Så ble deigen kjevlet ut, fylt med smør, sukker og kanel, og deretter rullet sammen. Etter nok en runde med heving var rullene mine fine og luftige. (På bildet er de akkurat satt til heving)

De hevet godt i ovnen også

Huset ble fylt med lukten av fersk bakst, sukker og kanel. Etter at vi hadde spist det vi orket fordelte jeg resten i 2 poser. En gikk i fryseren og en ble lagt på benken. Søndag ble stekeovnen skrudd på og av mang en gang for å lunke på kanelsnurrene slik at de nok en gang kunne nytes varme og gode.

Og, ja. Jeg er overbevist. Det blir fersk gjær i gjærbaksten min heretter 😉