En rar følelse

På søndag hadde jeg besøk av mammaene fra barselgruppen til Nora. Det i seg selv er kanskje å ta litt i, for vi er igjen 3 stykker av den opprinnelige gruppen. Men til gjengjeld har vi holdt det gående i snart 15 år, så det synes jeg at det står respekt av.

Det som gjorde dette besøke ekstra spesielt er at det er en av disse jentene jeg faktisk kjøpte huset mitt av i sommer. Hun har siden det bare vært innom her èn kjapp tur for å hente noe like etter at jeg flyttet inn.
Vi måtte jo ha en skikkelig “rundtur”, så da begge jentene var kommet viste jeg de huset. Dette ble første gang selgeren kikket ordentlig på huset etter at hun selv flyttet ut.

Siden satt vi og skravlet og koste oss i over 4 timer, og underveis der var jo huset et tema. Det var en veldig rar følselse å sitte der og tenke på da jeg satt her sist sommer. Da var jeg på visning her og hadde veldig lyst til å kjøpe huset. Jeg ble rent satt tilbake i tid, og det var mange tanker som gikk rundt i hodet mitt mens vi på søndag satt og koste oss sammen.

Nå har jeg faktisk eiet huset i snart 5 måneder, og bodd her i drøyt 4. Tiden har gått fort, samtidig som den har gått sakte. Men det livet jeg levde før jeg flyttet hit føles veldig fjernt. Det kommer nok også av at jeg har vært heldig og hatt ungene her i så mange uker, og skal få ha de her i nesten 3 uker til. Dermed har vi hatt en “normal” tilværelse hele denne tiden, og det har vært veldig godt.

2 thoughts on “En rar følelse

  1. Skjønner godt følelsene dine Hege, 😘 men du kan være veldig stolt av alt du har fått til i disse 5 mnd. 👍 Vi er også veldig imponerte og stolte av deg❤ og veldig glade for at du nå har fått livet ditt på skinner igjen, og ønsket deg MANGE gode år i huset ditt. 🌹
    Klem mam. Gleder oss til bursdag.

  2. Du har vært kjempeflink Hege. Håper jeg en gang får tatt en titt. 🙂
    Og du viser at vi damer også kan veldig mye.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *