Et spark i leggen

Da jeg sto opp i går var jeg motivert for å begynne på det nye kjøkkenbordet mitt. Lå og planla fremgangsmåten før jeg sto opp og skulle bare spise frokost før jeg begynte. Men slik ble det ikke.

Da frokosten var spist kom frøkna mi og spurte hva jeg hadde for planer denne dagen. Jeg sa som sant var at jeg hadde tenkt til å begynne på bordet, men den prioriteringen var hun ikke enig i. Burde jeg ikke heller rydde på boden? Det var jeg ikke spesielt motivert til, og det sa jeg til henne. Men tror du det hjalp noe særlig? Nei, det gjorde ikke det.
Hun sto på sitt. Nå hadde jeg utsatt den ryddingen siden jeg flyttet hit, så nå var det på tide å få det gjort. “Tenk bare så deilig det blir når det er gjort” sa hun til meg, og det hadde hun jo veldig rett i.

Dermed ble bordet utsatt enda litt til, og til gjengjeld ryddet vi bod i sammen. Jeg hadde en tanke om hvordan jeg ville ha det, men siden det var så mye der inne fra før av visste jeg ikke hvilke ende vi skulle begynne i. Hadde planlagt å sette opp en vegghylle over fryseren, så da begynte jeg med det.

I fellesskap jobbet vi oss gjennom hele boden, og til slutt hadde vi faktisk kommet gjennom alt rotet. Lette esker var satt opp på hyllen, verktøy o.l. var på plass i hyllen rett frem, og hyllen til høyre er spiskammers og husholdningsting.

Det er helt snålt å komme inn på boden nå. Den føles plutselig så luftig og stor. Skulle ikke tro at den er på under 4 kvadrat, for den rommer utrolig mye. Ikke minst føler jeg at det er så utrolig mye mer luft der inne nå.

Tusen takk, Nora. Du gir meg akkurat de sparkene i skinnleggen som jeg trenger for å få gjort de tingene jeg utsetter og kanskje gruer litt for 🙂

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *