Farvel 2018

Om det er ett år jeg aldri kommer til å savne så er det 2018. Det er det desidert verste året i hele mitt liv. Nå er det heldigvis over, og jeg gleder meg til 2019!

Det vonde startet julen 2017 og ble bare verre og verre etter som jeg kom måned for måned inn i 2018. Våren var så brutal at jeg ikke orker å tenke på den en gang, og sommeren var fryktelig vond med separasjon, erkjennelse av forandringene jeg hadde i vente og kjøp av nytt hus.
Først på høsten begynte jeg å finne igjen meg selv, etter å ha kommet meg vel i hus i september og fått fantastisk hjelp av min kjære søster. Den hjelpen hun ga meg var utrolig viktig når det gjaldt å ta kontroll over eget liv og å se at det fantes en vei ut av mørket. Jeg kunne ikke fått bedre hjelp eller hatt en bedre søster. Tusen takk, Gry. Du betyr utrolig mye for meg.

I tillegg fikk jeg en gave fra mine foreldre som også var til veldig god hjelp. Det var nemlig timer hos en veldig dyktig psykiater i Asker. Jeg skjemmes ikke i det hele tatt over å fortelle at jeg har fått profesjonell hjelp til å sortere tanker og å ta i bruk gode verktøy for å håndtere nuet og finne veien videre.

Selv om 2018 har vært et fælt år så har det samtidig vist meg at jeg har mange mennesker rundt meg som bryr seg. Jeg har kollegaer som har tatt veldig godt vare på meg, jeg har venner som har rekt ut en hånd fra alle kanter og jeg har en fantastisk familie som har vært der for meg hele tiden. Dette gjelder både familien jeg ble født inn i og den som jeg giftet meg inn i for 18 år siden. Alle har latt meg føle at jeg ikke på noe tidspunkt var alene. Nå visste jo ingen noe om hva som hadde skjedd/skjedde før i siste halvdel av mai, men etter som det sakte men sikkert ble kjent var omsorgen til å ta og føle på.

I sommer så jeg på denne julen som en viktig milepæl, og når jeg nå ser tilbake er det ingen tvil om at den nok var det. Min første jul som singel på nesten 22 år, men du verden for en deilig julefeiring det har vært. Rolig og fredelig og god på alle måter.

Nei, det får være nok dveling over elendigheten i 2018. Nå står vi her på årets siste dag, og om noen få timer står vi med begge beina  i 2019. De siste månedene av 2018 viste meg at jeg har all grunn til å tro at 2019 blir et godt år.

En viktig lærdom jeg tar med meg inn i det nye året er at jeg er mye sterkere enn jeg trodde for et år siden. Jeg har lært utrolig mye om meg selv og jeg vet både hva jeg er verdt og hvor jeg har grensene mine. Ingen skal noen sinne få gjøre noe lignende mot meg igjen. Det vil jeg rett og slett ikke tillate.
Jeg er verdifull og jeg er sjef over eget liv.

Ønsker dere alle et fantastisk 2019!Bilderesultat for godt nytt år 2019

 

 

Alternativ til hel kalkun

Vi har tradisjonell kalkun til middag på nyttårsaften, men i stede for å stuffe en hel kalkun velger jeg i stede å stuffe en brystfilett. Fant for mange år siden en oppskrift på stuffing på nett og har brukt denne siden. img_6583Eneste forskjellen er at jeg ikke bruker stuffingen alene, jeg blander den i ca 400 gr medisterdeig. Så åpner jeg opp filetten etter beste evne og fyller den med stuffing. Det er lurt å være litt kreativ med snittingen av kjøttet for å få størst mulig kjøttflate. På den måten får jeg dekket til all stuffingen og så snører jeg kjøttstykket til slutt. img_6570img_6573img_6576

Når filetten er ferdig stuffet bruner jeg den på utsiden i en stekepanne. Dette kan godt gjøres litt tidligere på ettermiddagen slik at det bare gjenstår å putte den i stekeovnen med termometer når det gjenstår ca 1,5 time til middag.img_6577

Disse bildene er fra en tidligere nyttårsaften, men prosedyren blir den samme i år. Kalkunen, medisterdeigen og alt det andre ligger i kjøleskapet og venter på at jeg skal begynne på kveldens middag. Jeg serverer kalkunen med timianpoteter, løk- og sjampinjongstuing, aspargesbønner, brokkoli, portvinsaus og bearnaisesaus.IMG_3204

 

 

Sanne venner

Dette ble en rar arbeidsuke. Det føltes i grunn som om den bare besto av mandag og fredag siden det jo bare var 2 arbeidsdager. Veldig deilig og skikkelig luksus med så mye fri. På tross av alt som har blitt skjøvet foran meg og utsatt hele dette året, så gir det allikevel ro i sjelen å vite at jeg fortsatt har mange fridager foran meg.

I går fikk jeg besøk av ei barndomsvenninne som jeg ikke har sett på mange år. Hun mente det kunne være snakk om 5 år, og det stemmer helt sikkert. Vi hang sammen som erteris fra sommeren før 7. klasse (det som i dag er 8. klasse) og ut videregående. På det tidspunktet ble hele jentegjengen spredd for alle vinder, og Hanne flyttet til Lakselv i Finnmark. Selv ble jeg igjen her sør, men vi har beholdt kontakten. Hun flyttet etter hvert nedover igjen, men vi har ikke sett hverandre så ofte etter det.
Det var kjempekoselig å møtes igjen og skravla gikk som om det aldri hadde vært noen pause. Det er så godt med venner som kjenner deg fra barndommen, for de vet hva som bor i en og man kan slappe av og bare være seg selv. Vi har begge lyst til å ha mer kontakt heretter, så det må vi sørge for å gjøre alvor av. Forhåpentligvis får vi samlet mesteparten av gamlegjengen også.

Fikk nydelig bukett med tulipaner og andre godsaker i gave av henne 🙂

I dag har det vært en deilig lat dag. Frøkna mi hadde besøk av ei venninne i går, og hun ble like gjerne over til i dag. Nå har hun besøk av ei annen venninne, og hun blir til etter middagen. Kan godt like å ha så mye liv i huset. Å føle at det er en naturlig flyt i tilværelsen. Ungene har nå vært hos meg i 3,5 uker, og skal være her i drøyt 4 uker til. Faren deres har reist på lang juleferie med kjæresten sin, og bonusen for meg er jo at ungene er her hele tiden. Det føles veldig godt.

O jul med din glede

Så var julefeiringen over og vi er vel hjemme igjen. Kom faktisk hjem i går kveld, og i dag har vi bare gjort akkurat det vi har hatt lyst til. Hvilket vil si ikke så mye fornuftig, men mye avslapping og kos.

Julaften dro vi hjemmefra rett over klokken ni på morgenen. Vi møtte foreldrene mine og tanten min i Hokksund og samkjørte så til Fagerfjell. Kom frem til hytta ca klokken elleve og bar i fellesskap gaver og bagasje fra bilene til hytten. Det er ikke så lange veien, så det er en helt grei jobb.

Juletreet ble hugget kvelden i forveien og sto der søtt og nypyntet. Da alle gavene ble plassert under det fylte de opp alt av tilgjengelig plass mellom sofa og spisebord.

Julebordet var flott pyntet, og da maten også ble plassert der var det smekk fult.

Det var en rolig og veldig koselig julefeiring. Alle hadde god tid, maten var knallgod (ribbe med alt tilbehør) og gaveutdelingen tok nok et par timer. Ungene var strålende fornøyde, og det var vi voksne også.

Her på fjellet fikk jeg igjen nyte noen nydelige solnedganger. Kjenner at jeg savner disse veldig i mitt nye hjem, men her fikk jeg nyte de til fulle.

I morgen (torsdag) er det arbeidsdag igjen, men heldigvis kortere dager. Jobber fra halv ti til tre, så det blir deilig å sove lenger enn på en normal arbeidsdag. Går hjemmefra kvart over ni tenker jeg, så nå er det nok på tide å komme meg i seng. Har hatt en dundrende hodepine siden søndag, men nå kjennes det ut til at den er i ferd med å slippe. Det blir godt å våkne med et “friskt” hode i morgen 🙂

Fortsatt god jul!

 

En gave fra hjertet

Hva gir man i gave til den som har “alt”? Det er et evig dilemma.

Mamma har bursdag i dag, og det var utfordring nok å finne julegave til henne og pappa. Da jeg spurte om det var noe de ønsket seg fikk jeg i grunn det svaret jeg forventet. “Vi har alt vi trenger”, og det har de jo. De fleste er utrolig privilegerte i dette landet vårt.

Fant en passende julegave til de, men hva skulle jeg finne på i bursdagsgave? Pappa hadde bursdag for halvannen måned siden, men da var de i Thailand. Gaven jeg skulle gi i dag var derfor til de begge, og jeg er veldig fornøyd med valget mitt.

Gaven til de som føler at de har alt de trenger måtte for meg bli en gave til noen andre. Jeg valgte en slik løsning i fjor også. Den gang var mottakeren Redd Barna. I år falt valget på Kreftforeningens Julestjerne-aksjon.

På vegne av mine foreldre har jeg derfor betalt for en stjerne som vil bli hengt opp på Drammen Sykehus, og i tillegg kjøpte jeg en stjerne til som ble sendt til meg. Denne har i dag mine foreldre fått som et symbol på gaven som ble gitt Kreftforeningen. Pengene går til forskning på kreft, og det synes jeg er en veldig viktig sak.

Hvis du fortsatt mangler en (eller flere) gaver, så gjør dette du også. Velg en gave til noen som virkelig trenger det. Hvem du velger er ikke avgjørende. Velg en sak som står ditt hjerte nær. For meg er nok kreft den sykdommen som skremmer meg mest, så valget var enkelt.

Gi, og gi fra hjertet!

 

Bitte lille

Da er nok en dag nesten over. Sitter her med litt godt i glasset og koser meg med den gode følelsen av å ha hatt en fin dag.

Synes egentlig at vi har vært ganske flittige i dag også. Var riktig nok ikke så tidlig oppe (09,15) men det kom rett og slett av at jeg hadde litt tungt for å komme meg i seng i natt. Da ungene var i seng dumpet jeg ned foran tv`n og ble sittende og se en koselig film. Dermed var klokka ca 02,00 før hodet traff puta.
Kom til gjengjeld godt i gang fra morgenen av i dag og da frøkna satte i gang med å lage frokost, begynte jeg å tømme fryseren. For en liten stund tilbake har en av oss vært uheldige og fått lagt noe i fryseren slik at lokket ikke har kommet skikkelig igjen. Dermed hadde den iset veldig ned da jeg oppdaget det, og det igjen gjorde det nødvendig med en avising. Med 5 bøtter varmt vann i fryseren tok det ikke lang tid før isen slapp. En kjapp vask og så var den klar til å fylles igjen. Frøkna insisterte på en ryddejobb samtidig, så nå er systemet enda bedre der enn det var fra før av.

Med planer for både morgendagen og selvfølgelig julaften var det på sin plass å få opp juletreet i dag. Var jo og kjøpte det for en måneds tid siden, så jeg var spent på å se hvordan det ville ta seg ut hos oss. Stua mi er ikke så veldig stor, så det var egentlig ikke plass til det der. Men romløsningen her gjør at stue og gang i praksis er ett og samme rom, så derfor havnet juletreet i gangen.

Synes det er skikkelig flott om jeg må få si det selv. Jeg hadde luftet noen tanker om hvordan jeg ønsket å pynte det, og så hadde selvfølgelig frøkna mi noen klare tanker selv også. Det vil si, tankene var ikke så klare i utgangspunktet. Hun hadde nemlig på forhånd sittet og kikket på diverse pyntede juletrær på nett og var egentlig ganske motløs. Tror det var en blanding av tenåringshormoner og motløshet. Men jeg fikk lurt henne i gang, og da viste det seg at hun egentlig hadde en klar tanke om utseendet allikevel. Blått og sølv passer godt inn i vårt nye hjem 🙂

Etter en tur hjem til huset til pappaen til ungene (hvor frøkna hentet litt forskjellig hun ønsket å ha her) og en liten handletur etterpå var vi klare til å fortsette arbeidsøkten vår. Frøkna fikk hjelp av broren til å installere SIM`s på min pc mens jeg satte i gang med juledesserten vår. Som jeg har fortalt tidligere skal vi feire med hele min familie på hytten til søsteren min (og familien hennes). Min oppgave i den sammenheng er å lage karamellpudding til dessert, og nå er den ferdig og står i kjøleskapet. Har ikke laget det før, så jeg prøvelaget en for et par dager siden også. Bare for å være på den sikre siden. Det gikk greit da, og jeg tror det gikk greit i dag også 😉

Nå er de siste julegavene pakket inn og det er på tide å ta kvelden. Så snart junior er i seng er det min tur. Har hatt en flott dag i dag, og i morgen blir det tur til Svelvik for å feire mammaen min. Hun og pappa har tradisjon for å samle alle på hennes side på ettermiddagen lille julaften. Det blir kjempekoselig å se alle sammen. Det er jo ikke alle jeg ser så ofte, så det blir nok en fin dag. Før avreise dit skal ungene og jeg pakke alt som trengs til julefeiring på fjellet slik at vi slipper å styre med det når vi kommer hjem. Reiser tidlig på morgenen julaften, og så kan julefreden senke seg over oss alle.

Kos med besøk

I går fikk vi kjempekoselig besøk av mine Thailandsfarende foreldre. De har vært borte i 2 mnd og kom tilbake for 1 uke siden. Siden vi var bortreist i helgen passet det ikke at de kom før i går.
De kom allerede før jeg var hjemme fra jobb, så da ungene kom fra skolen fikk de en koselig overraskelse da de oppdaget at Mimmi og Beste var der allerede. Det var gjensynsglede 🙂

Da jeg planla gårsdagens middag sammen med Nora fant vi ut at vi ønsket en litt “julete” middag. Vår løsning på det var Crispy pork, som de kaller det i Thailand. Det vil si en wok med ribbe og sprø svor. Til denne valgte vi en sur-søt saus og rosenkål. Hva sier vel jul mer enn ribbe og rosenkål? Kombinert med Thaimat synes vi at det var en morsom vri.

Etter middagen var det på tide å benytte seg av krumkakejernet som Mimmien hadde tatt med seg. Ungene er veldig glad i krumkaker, så de var lykkelige over å få en ladning i hus. Passet samtidig på å lage en del “skåler” til dessert senere i jula. Krumkakeskåler med multekrem eller annen krem med syltetøy er nam, nam.

I tillegg laget jeg en ladning med Munker. Det er en sørlandstradisjon (og en dansk tradisjon) som jeg falt for noen år tilbake da vi var på julemarked i Risør. Enden på visa den gang var at jeg gikk rett på nett da jeg kom hjem og bestilte munke-jern. Det har ikke akkurat blitt utslitt i ettertid, men nå måtte det frem. Vi skulle nemlig ha julefrokost på jobb neste dag og jeg hadde avtalt å steke munker. Dermed var det påkrevet å friske opp steketeknikken. Etter en full ladning hjemme var jeg klar for oppgaven på jobb neste dag.

I dag startet arbeidsdagen min 06,45 siden jeg hadde meldt meg til kjøkkentjeneste i forbindelse med julelunsjen. I løpet av ca 1,5 time på morgenen stekte jeg nok ca 100 munker, og de ble tatt vel imot 🙂

I tillegg til stekejobben hadde jeg tatt på meg ennå en oppgave denne morgenen. Vi ansatte i banken har nemlig et fast trekk på 50,- hver mnd som brukes til å støtte 2 gode formål. Det ene er en skole i Gambia, og den andre er Barnekreft-avdelingen på Drammen sykehus. Når året er over har vi et lite overskudd på gavekontoen vår, og det pleier vi å gi bort i julegave. De ansatte har kommet med forslag til mottakere og så stemmer vi over det. I år som en del år tidligere ble mottakeren Røde Kors Barnehjelpen. Pengene (5.000,-) blir da brukt til matkasser som gis til familier som trenger ekstra hjelp i julen. Nytt i år var at ledelsen i banken matchet vår gave og ga ytterligere 5.000,-

Jeg hadde som tillitsvalgt gleden av å dele ut gaven på vegne av kollegaene mine. Det jeg ikke var klar over da jeg sa ja til dette var at det inkluderte intervju i lokalavisen og av lokal-tv kanalen. Avis-saken var grei, men å se seg selv på tv var ikke så gøy. Men det gitt brukbart, og det gikk til en god sak.

Da dette var gjennomført var det omsider tid til å sette seg og spise. Nam!  

Sørlandshelg

Nå er vi vel hjemme igjen etter en veldig koselig helg. Fredag dro vi til Risør for å besøke Bestemor, tante, onkel og fettere til ungene mine. Dette er familie av min eksmann, men siden jeg jo har vært en del av denne familien i nesten 22 år føler jeg at de er min familie også. De er heldigvis veldig klare på at jeg vil fortsette å være like velkommen hos de som jeg alltid har vært, og det er veldig godt å føle at de er like glade i meg som før. Det er også gjensidig.

Jeg tok meg en time fri fra jobb fredag ettermiddag, og kvart på fire var vi i bilen og klare til å sette nesa mot Risør. Vi var fremme klokken syv. Helgen har blitt brukt til sosialt samvær, skravling og spising. Lørdag sto det Biff Stroganoff på menyen, og den var fantastisk god som vanlig.

I dag sto vi opp til deilig frokost og vendte så nesa hjemover.

Vi dro fra Risør litt før klokken tolv og var hjemme igjen litt før klokken fire. Da hadde vi også vært innom Buskerud Storsenter for å ordne de siste julegavene. Nå er jeg nesten i rute med lista mi.

Frøkna mi er konfirmant denne våren, og da hører det med en del gudstjenester. I dag var det lysgudstjeneste på timeplanen og hun hadde oppmøte klokken 17,00. Etter å ha levert henne dro jeg hjem en liten tur før jeg dro tilbake i tide til gudstjenesten klokken 18,00. Jeg må innrømme at jeg ikke er så veldig ofte i kirken, men dette var en fin gudstjeneste. Masse konfirmanter som bidro og en lun fin stemning.

Uken som kommer blir ganske rolig. Jeg skal en tur til Drammen på styremøte i Finansforbundet geo.avd. Buskerud, og så hjem til avslutning på danseskolen til frøkna mi. Skulle egentlig vært med ut og spise med styret i Drammen, men kan ikke være 2 steder på en gang. Velger jo selvfølgelig frøkna mi da. Men resten av uken skjer det lite. Da blir det bare oppladning til jul.

 

 

Forspisningens dag

Denne dagen har i sannhet blitt brukt til dobbel forspisning. Frykter at jeg kommer til å trille innen jul og nyttår er over.

Det er tradisjon med felles avdelingsmøte for økonomiavdelingen (som min avdeling hører til under) rett før jul. Da legges det planer for det kommende året og det er gjennomgang av årets medarbeiderundersøkelse og hva vi bør ta tak i for neste år. Dette møtet har vi på Tyrifjord Hotell og det avsluttes med julelunsj. Tyrifjord Hotell er råe på mat.

Så også i dag, og etter 3-retters lunsj (middag?) vagget vi ut i bilene igjen og tilbake på jobb.

Etter bare et par timer på jobb dro jeg tidlig hjem. Det skulle være Grøtfest (juleball) på ungdomskolen og frøkna mi trengte litt hjelp til å krølle håret. Siden mammaen hadde sviktet henne ved å planlegge sosial kveld med nærmeste avdelingen sin akkurat denne kvelden forsøkte jeg å bøte på skadene med å rekke å hjelpe henne en times tid før jeg måtte dra igjen. Samlingen tidligere på dagen var jo med hele stor-avdelingen min, men den på kvelden var kun med de jeg jobber nærmest med (totalt 8 pers.).

Da min del av jobben med håret til frøkna var utført dro jeg tilbake på jobb igjen og så dro vi på tur til Hønefoss. Der var det først 2 runder bowling før vi dro til Brasserie Fengselet for en 3-retters middag.

Maten var aldeles nydelig og igjen satt vi alle stinne og forspist rundt bordet. Det var så det gjorde vondt, men du verden så godt også 😉

Nå er jeg vel hjemme igjen, og har pakket de siste julegavene som skal bli med oss til Risør i morgen. Skal nemlig nedover og besøke svigerfamilien med ungene. Det er alt for lenge siden sist, og mye er forandret siden da.
Da vi var der i mai for å feire 93 års dagen til svigermor var alt veldig vanskelig mtp ekteskapet som akkurat hadde tatt slutt. Nå føles alt helt annerledes og det blir bare godt å se igjen alle sammen. Ungene har gledet seg til å se igjen Bestemor, tante, onkel og fettere lenge, så det er på høy tid å komme seg på tur dit igjen.

Ha en deilig helg, alle sammen!

 

Vannlekkasje

På mitt gamle bosted hadde vi de mest fantastiske solnedganger. Det er faktisk det eneste jeg har savnet derfra i ettertid. Men så på mandag fikk jeg denne snap`en av Nora.

Dermed er det bevist at solnedgangene er nesten like flotte her. Mangler selvfølgelig vannet, men himmelen er knall. Bildet er tatt ut stuedøren 🙂

På søndag ble jeg litt fortvilet. Hadde vasket en maskin med klær og oppdaget etterpå at det var vann på gulvet under maskinen. Den er bare 2 år gammel, og siden det er Miele forventet jeg jo at den skulle holde i mange år til. Kikket der hvor vannet går ut ved tømming, men alt så greit ut. Fant heller ikke noe lekkasje bak på den.
Tenkte med meg selv at jeg skulle ønske at jeg hadde en mann som kunne fikse dette for meg, men i samme øyeblikk tenkte jeg “Ikke søren om jeg skal være avhengig av noen andre for å fikse dette.” Dette ville jeg klare selv, og falt i grunn ned på at jeg skulle løfte frem maskinen og sjekke slanger og koblinger skikkelig før jeg eventuelt måtte ringe reparatør.

Da er det kjekt å søke hjelp på Google, for der fant jeg svaret.
“Husk å renske lofilteret” sto det der. Lofilteret har jeg sjekket mange ganger tidligere og har aldri funnet annet enn småbøss der. Ingen ting som skulle tilsi slik lekkasje som jeg hadde hatt nå. Men selvfølgelig måtte jeg sjekke det for å kunne utelukke at det var årsaken.

Dette er hva jeg fant i filteret. Ikke rart maskinen protesterte. Jeg vet med sikkerhet at jeg ikke har hatt dette i noen lomme på klær som jeg har vasket, så mest sannsynlig har det ligget i ei lomme på arbeidsklærne til min eksmann. Han reparerte snøfreseren i det tidsrommet jeg flyttet ut, og jeg tror de to “pinnene” er splinter til snøfreseren. Dermed har de ligget i maskinen i ca 3 måneder og jobbet seg nedover i systemet før de laget krøll nå i helgen.
Nå er filteret rent og pent, og maskinen arbeider like trofast som alltid 🙂

I helgen som var hadde jeg planlagt å julepynte huset, men så ble det full fart hele helgen i stedet. I går gikk derfor frøkna og jeg i gang med pyntingen. Det er spennende og litt rart å pynte her, for alt gjøres for første gang. Jeg vet ikke hvor jeg skal ha disse tingene mine som alltid har hatt sin faste plass. Nå får de alle nye plasser.
Siden eskene med julepynt nå er delt på to, i likhet med alt annet i det gamle huset, blir det merkbart mindre å hente frem nå. Men det er helt greit. Vi var skjønt enige om at vi ikke ønsket å overlesse huset, og da pynten var fint fordelt rundt om i huset var det helt passe pyntet.

Det eneste som mangler nå er juletreet, men det venter vi med til bitte lille julaften. Det er ryddet plass, så vi er superklare for juleferie i vårt nye hjem.