Et lysere sinn

Tirsdag var det omsider mulig å få tak i ny maling, og jeg møtte gemalen på Jernia på ettermiddagen. Vi ønsket oss en lys, kald gråfarge og valget falt på fargen Skumring. Den har et snev av blått i seg, men jeg foretrekker det fremfor gult.

Vel hjemme igjen tok jeg meg ikke tid til middag en gang før jeg satte i gang. Det var så deilig å se den mørke blåfargen forsvinne under den nye lyse, og selv om den nye fargen ikke akkurat så lys grå ut etter første strøk så var den uansett herlig annerledes.

Da spannet var tomt hadde 2 av 3 vegger fått to strøk, og vi ble derfor nødt til å kjøpe et spann til. 3 liter er jo ikke så mye, men hvis det ikke hadde vært for at fargen under var så mørk så er det godt mulig at det hadde holdt. Da hadde jeg jo ikke trengt så generøse mengder på hvert strøk.

Onsdag ettermiddag satt jeg i gang igjen, og jeg malte like gjerne et tredje strøk også. Da slapp jeg å lure på om det var nok, og fargen var garantert slik den skulle være.

Nå er badet så deilig lyst, og akkurat som den blå fargen gjorde meg tyngre til sinns for hver gang jeg var inne på badet så gjør denne lysegrå meg lettere til sinns for hver gang. Det er et lite snev av lilla i fargen, men jeg er superfornøyd. Bildene over er fra torsdag morgen, for jeg klarte ikke dra på jobb før jeg hadde fått opp knaggrekken og dorull-holderen igjen. Da var jeg skikkelig lei av å ha håndklær hengende på dørhåndtak og over stolrygger andre steder. Det var på høy tid å kunne henge de opp på en ordentlig måte på badet igjen. Slik var det med dorullen også, for den sto litt her og litt der. Nå kom den seg igjen på rett plass. Det var godt å få ting på plass igjen.

Da jeg kom hjem på etter middagen hadde Nora og pappaen hengt opp skap og hyller igjen også, og badet var igjen fullt operativt. Dermed er “rotet” på plass igjen også, men det er jo ærlig talt et bad, ikke et utstillingslokale. Vi har planlagt å kjøpe et par høyskap som skal plasseres på venstre side (i stede for hyllene) og da får vi ryddet vekk resten av løsøret. Men enn så lenge får vi leve med rotet. Har hatt det slik i så mange år at litt mer tid ikke utgjør den helt store forskjellen.

Konklusjonen for påskeprosjektet er i alle fall at det er lov til å eksperimentere. Det er lov til å ta feil, og det er lov til å prøve på nytt. Jeg er superfornøyd med fargen vi endte opp med og den gir meg sommerassosiasjoner. Den gjør meg lett til sinns og selv om dette bare var en midlertidig ansiktsløftning for badet så har vi lært litt om hva vi skal ha i tankene når vi etter hvert skal velge fliser og pusse det opp fra topp til bunn.

Lørdagen er i gang. Gemalen har reist til Oslo på “Modellkommune-prosjekt” og kommer ikke hjem før i morgen ettermiddag. Vet ikke helt hva vi andre skal bruke helgen til, men vi skal i alle fall kose oss. Det må dere også gjøre 😀

 

 

Påskeprosjektet

Som jeg nevnte for dere før påske så hadde vi et prosjekt på gang. Taket på badet vår i 1. etg har i likhet med resten av 1. etg folierte takplater. Det vil si at vi har takplater som er trukket med en hvit folie (i stede for å være malt) Siden huset (1. etg) nærmer seg 30 år begynner dette å synes også i taket, og spesielt på badet.  Folien har begynt å slippe enkelte steder og det er ikke veldig pent, for å si det mildt.

Vinduet var heller ikke pent. Du kan kanskje kalle det “Shabby chick”, men pent var det ikke.

Før påske bestemte vi oss derfor for å gjøre en høyst nødvendig jobb på badet. Både taket, taklistene og listene rundt vindu og dør trengte en god dose kjærlighet.

Langfredag gikk vi derfor i gang. Først fjernet vi mest mulig av folien i taket, men det viste seg å være en vanskelig jobb. Den som var løs var grei, men resten satt godt fast. Mens Nora pusset ned malingen rundt vinduet gikk gemalen og jeg løs på taket. Det var en sti og vanskelig jobb, men da armene mine truet med å streike dukket gemalen opp med Junior. Han tok over pussemaskinen og gjorde en kjempejobb.

Mens han holdt på med takt pusset gemalen over taklister og dørlister. Det hadde tatt noen timer, men omsider var vi klare til å finne frem malingen. Først var det listene som fikk et godt strøk, og deretter malte jeg taket. På dette tidspunktet var vi ganske slitne, så vi tok en pause og noen timer senere fikk taket et strøk til.

Neste dag (lørdag) fikk listene også strøk nr. 2, og så gikk vi løs på veggene. Dette var ikke med i den opprinnelige planen, men når vi først holdt på der inne fant vi ut at vi like gjerne kunne gjøre litt ekstra. Badet skal pusses opp og flislegges når vi på et eller annet tidspunkt blir ferdig med badet i 2. etg., men enn så lenge synes vi at det kunne være morsom med en liten ansiktsløftning.

Vi lekte med tanken på å male veggene blå, og da hadde Nora noen ideer om farger som hun likte. Hun hentet frem bilder på iPad`n og viste oss, og vi lot henne ta styringen. Hun var så ivrig og vi synes det var en fin ting å la henne ta denne avgjørelsen. Her var det jo rom for å være kreativ 🙂
Lørdag var vi derfor på Jernia og frøkna valgte fargen “Nordisk hav”.

Lørdag ettermiddag gikk vi løs på veggene, og selv om førsteinntrykket var ganske overveldende så tillot vi oss ikke å bli motløse av den grunn. Fargen var langt mørkere enn vi hadde sett for oss, men kanskje ville inntrykket endre seg når fargen tørket? Også frøkna ga utrykk for at hun var skeptisk til hvordan dette ville bli, så det var ikke bare oss voksne.
Da vi var ferdig i 8-tiden på kvelden var badet ferdig malt. Vi så at det ville trenge et strøk nr 2 for å bli helt ferdig, men det fikk vente til neste morgen.

Resten av kvelden ble det til at vi stadig kastet blikk inn på badet for å fordøye den nye fargen. Den var ikke enkel å vende seg til.
Søndag morgen satt jeg på do og kjente på hvordan veggene liksom kom i mot meg. Jeg kjente på uroen i magen og konkluderte med at dette ikke var en farge jeg kunne klare å venne meg til. Jeg hadde ikke en gang lyst til å venne meg til den, for den var bare alt for voldsom på et så lite rom. Den kan sikkert være fin på en kontrastvegg i et større som, men på dette lille rommet var det som om veggene kunne komme til å sluke meg.
Nei, dette var ikke bra.

Jeg ga uttrykk for følelsene mine ovenfor gemalen og han var helt enig. Dette hadde vært et godt, men mislykket eksperiment. Heldigvis skal det ikke mer til enn et nytt strøk med maling for å fjerne fargen, så det var ingen krise.
Da frøkna sto opp spurte jeg henne om hva hun nå synes om fargen, og selv om hun synes den var veldig mørk kunne hun sikkert klare å venne seg til den, som hun så modig og søtt uttrykte det. Men hun skal slippe det, og det skal vi alle.

I går malte jeg overgangen mellom list og vegg på nytt for å gjøre klar til ny maling. I morgen er det ordinær arbeidsdag og butikkene er åpne igjen. Da skal det handles ny maling, og i morgen kveld finner jeg frem pensel, malerulle og arbeidsklær igjen 😀