Interessant helg

Denne helgen har jeg tilbrakt i Kongsberg på årsmøtet til Buskerud Arbeiderparti. Det var i utgangspunktet ikke noe selvfølge at jeg skulle bli med dit, men da de manglet et delegat meldte jeg meg. Gemalen skulle jo dit siden han er leder i det lokale Arbeiderpartiet, så hvorfor ikke bli med, tenkte jeg.

Jeg visste nok ikke helt hva jeg gikk til, men regnet med at det skulle gå bra allikevel. Det fikk jeg heldigvis rett i.

Lørdag var det hovedtale med Hadja Tajik, og deretter var det diskusjon og fremlegging av argumenter for en masse saker som de forskjellige lokallagene hadde fremmet for hovedstyret. Det var andre stortingsrepresentanter der også.
Klokken tre var det tid for gruppearbeid, og jeg var på en gruppe som tok for seg distriktspolitikk. Fryktet at jeg ikke skulle ha noe å bidra med, men det hadde jeg heldigvis 🙂
Dagen begynte kl 09,00 og varte til 17,00

Så gikk vi til rommet for å hvile litt og gjøre oss klar til middag. Vi var heldig med rommet, for det var ordentlig fint. Hjørnerom med god plass og mye lys.

Klokken halv åtte var det festmiddag, og etter en 3-retters var det underholdning med Hennig Kvitnes. Knallbra!

Søndag var vi igjen i gang klokken ni, og ferdige klokken tre. Det ble en lang og ganske slitsom dag, men jeg angrer ikke på at jeg ble med.

Nå er det mandag kveld. Jeg har trent med Friskis&Svettis og sitter her nydusjet. Man lukter ikke akkurat parfymert etter en slik økt. Gemalen sitter og finpusser 1. mai talen sin, og i morgen blir det å gå i tog og høre på taler 😉

Ha en riktig fin 1. mai alle sammen!

 

 

Ny tur

Da er jeg tilbake etter 3 dager på tur til Skagen. Det er mye tid som går bort på reise, men torsdagen var lang og spennende.

Ekstra interessant ble det nå som det er brudd i forhandlingene mellom Finansforbundet og Finans Norge. Når de tilbyr vilkår som i praksis gir negativ lønnsdannelse, ønsker å fjerne seniorgoder OG, som om ikke dette var ille nok ønsker de å utvide normalarbeidsdagen slik at den varer ti kl 2100 om kvelden. Det vil si at arbeidsgiverne våre kan skalte og valte med oss arbeidstakere og kreve at arbeidstiden vår forskyves til tider som gjør at vi kan risikere å måtte jobbe til klokken ni på kvelden uten overtidsbetaling eller annen kompensasjon. For en næring hvor vi blir stadig mer digitale henger det ikke på greip at dette skal være nødvendig. Dette punktet i seg selv er verd å streike for, og det er vi villige til.

Jeg har tatt masse bilder som jeg har lyst til å dele med dere, men akkurat nå befinner jeg meg på årsmøtet til Buskerud arbeiderparti, og her blir jeg ut morgendagen. Dermed får jeg ikke redigert bildene mine, og må drøye til jeg er hjemme igjen.

Kommer sterkere tilbake 🙂

En reise mot syd

I dag reiser jeg på tur. Jeg kjenner at hodet mitt ikke er helt klart til å reise ennå, men jeg satser på at det endrer seg så snart kofferten er klar og klærne i vaskemaskinen er hengt opp. Har ikke helt oversikt, men det er vel ikke mer mystisk enn at jeg rett og slett har litt for mange løse tråder akkurat nå.

Pause

Tilbake. Tok like gjerne og hang opp klærne med en gang, så er det en ting mindre å tenke på. Smelte i gang ovnen med det samme også, for jeg må steke et par brød før jeg drar. Må passe på så gutta mine har til nista si i noen dager. Nora spiser annet brød.

Hvor turen går? Jo, helt til Skagen. Ikke så veldig lagt syd, men helt klart lenger syd enn der jeg sitter akkurat nå. Jeg skal på styresamling med styrene i Finansforbundet avd. Buskerud, Vestfold, Østfold, Telemark og Agder. Min gode venninne Trine som sitter i styret i Telemark kan dessverre ikke bli med denne gangen, men jeg har tro på at det blir en fin tur uansett.

I morgen ettermiddag skal vi alle ut på sykkeltur i Skagen. Sykler fra hotellet og rundtom i Skagen før vi ender opp på Bodilles kro hvor vi skal spise middag (aftensbuffet). Har ikke vært i Skagen siden sommeren for 18 år siden. Den gang var jeg 2-3 mnd på vei med eldstemann og kvalm som bare søren. Kastet opp støtt og stadig gjennom hele dagen, men koste meg uansett på ferie med min kjære. Husker også at jeg ble veldig fasinert av Skagen og naturen, så jeg gleder meg veldig til å se det igjen.

Her hjemme er det nå bare rester igjen av snø i hagen, og plenen roper på å bli raket. Det blir ikke tid til det på noen dager ennå, men jeg får satse på å bruke noen ettermiddager i neste uke. Drar med meg noen til å hjelpe til, og så blir det nok orden på hagen i år også. Fjorden har begynt å stige markant, så på begge naboenes eiendommer er det vått nå. Vår ligger litt høyere, men det er bare et tidsspørsmål før vi også begynner å “miste” stadig mer av hagen. Regner med å se tydelig forskjell når jeg kommer tilbake fredag kveld.

Skal forsøke å la høre fra meg mens jeg er på tur 🙂

Dåp på låven

I går var vi i dåp på Solumsmoen i Sigdal hvor datteren til mannen min bor med familien sin. Minstemann Mikkel skulle døpes og vi møtte opp i Solumsmoen kapell klokken elleve.

Etter dåpen var det “fest” på Låven, eller Hildes Tradisjonsmat som det egentlig heter. Den låven hadde et indre som overrasket meg. Visste strengt tatt ikke helt hva man kunne vente seg, men jeg visste jo at det var et selskapslokale der. Men “krystall”-lysekroner i taket var ikke helt forventet.

Det var lyst og luftig og det var veldig god plass. Bodene var lekkert pyntet og på menyen sto koldtbord med karbonader, spekemat, røkelaks, salat og annet tilbehør. Alt hjemmelaget på gården selvfølgelig og veldig godt.

Etter mat og en lang god pause hvor maten fikk synke og vi gjestene luftet oss og skravlet var det tid for kaker. Disse var medbrakt og bakt av diverse familiemedlemmer.

Det er mange morsomheter på denne låven. Det er benyttet masse gamle godbiter som nok er funnet på gården og i hovedhuset, og en av disse er denne gamle dynamittkassen. Nå benyttet til oppbevaring av duker, men merkene på kassa forteller sin egen historie. Stilig 🙂 

Et sted i låven var det en fornem gammel sofagruppe, og et annet sted var det samlet litt forskjellig som f.eks en gammel vev, hesteslede, mer fine møbler osv.

Fikk vite at lokalet er fullbooket hver helg hele sommeren, og jeg vil tro at dette er et godt sted å ha både brylluper, jubileer og andre festlige sammenkomster. Her ligger alt til rette, så da gjenstår det bare å fylle lokalet med de man ønsker å være der sammen med 😉  

Norge 2037

Norge 2037

Hvor er Norge i år 2037? Hvor er du? Hva gjør vi i samfunnet om 20 små år, med en utvikling som ruser gassen i bånn? Anders Høglund og Tom Reffhaug ser i sin podkast (og foredrag) på Norge da, nå og fremover.

Dette var utgangspunktet for at jeg på torsdag tok turen til Drammen sammen med 4 kollegaer. Det var Finansforbundet avd. Buskerud som arrangerte foredrag med disse to flotte karene, og siden jeg jo sitter i styret i avd. Buskerud selv hadde jeg hørt mye positivt på forhånd.

Vi dro nedover straks etter jobb og var i Drammen allerede klokken fem. Det var en halv time før arrangementet skulle starte, så vi gikk oss en tur på Papirbredden. Bruen Ypsilon har blitt et veldig kjent landemerke i Drammen, men på tross av at jeg har kjørt forbi den på begge sider har jeg aldri gått på den. Det fant vi derfor ut at vi måtte gjøre noe med. Midt på broen er det god sikt både oppover og nedover elven, og på tross for frisk vind var det fint å stå der og kikke.

På vei tilbake igjen var det ikke mulig å tenke over alt som har skjedd på Papirbredden siden jeg bodde i Drammen for snart 20 år siden. Den gang var det bare restene etter papirfabrikkene som lå der. De var slitne og ikke spesielt pene. Nå er hele den siden av byen totalt forandret og alt er hipt og moderne der. Skulle ikke tro at det var samme sted i det hele tatt.

Da klokken var 17,30 var vi på plass i kantinen hos Gjensidige, og også denne gangen var det pizza på menyen. Deilig pizza med masse deilig tilbehør. Ikke akkurat lavkalori, men til gjengjeld skikkelig godt. Spiste meg sprekkmett og måtte til slutt innse at jeg ikke hadde sjanse til å få i meg alt. Magen ble rett og slett mett før øynene 😉

Gutta snakket i 1,5 time og i tillegg til at det var et par kloke hoder som hadde satt sammen dette her så var de flinke til å snakke for seg også. Anders Høglund er jo kjent fra flere radiokanaler og andre mediehus. Selv kjenner jeg navnet hans best fra P4, selv om det er noen år siden han var der. Tom Reffhaug er virksomhetsarkitekt (hva nå enn det er) hos Creyon og kjenner den teknologiske utviklingen på kroppen hver dag. Begge gutta har gjort seg opp meninger om hva vi kan vente oss i fremtiden, og det eneste som er sikkert er at vi ikke kan stoppe utviklingen. Vi kan velge å ikke bli med på den, men da vil vi i løpet av få år stå uten jobb. Det beste vi kan gjøre er å bli med på utviklingen, se mulighetene og la oss rive med.

70% av jobbene vi har i dag eksisterte ikke for 30 år siden.
80% av dagens jobber vil neppe finnes om 20 år.

Når det kommer noe nytt, si ja! Det verste som kan skje er at du lærer noe du ikke trenger 😀

 

Det går fort

Noen tryller i hagen vår. Det skjer i alle fall store forandringer, og det går fort.

Da jeg kom hjem fra jobb tirsdag så jeg at isen hadde sluppen langs land. Jeg forsto at det bare var snakk om timer før den var borte, og det fikk jeg jammen rett i. Jeg hadde nok bare vært hjemme et par timer før jeg så at det alle rede hadde skjedd. I det ene øyeblikket var isen der, og i det neste var den borte. Det lå bare igjen rester av isflak langt ute på fjorden.
Men ikke bare var isen borte, snøen hadde plutselig begynt å få hull i seg den også. Plutselig kunne jeg se en grønn flekk i alt det hvite!

Torsdag var det ingen tvil om at snøen hadde tapt for våren. Det var stor ring rundt treet i hagen og på nedre delen var det nå mer grønt enn hvitt. Yey!!

Det er ikke tvil om at hele husstanden er våryre nå. Den “gale” frøken Nora hadde faktisk årets første bad allerede søndag for ei uke siden. Da hadde hun gått rundt her og mast om å få bade i mange dager allerede. Aller helst hadde hun nok hugget hull i isen, men det var ikke så mye gehør for det hos mammaen 😉 Men da hun besøkte ei venninne søndag lånte hun klær der og hoppet altså til vanns der. Der var isen borte, men naturlig nok ikke snøen. Jentene måtte derfor vasse gjennom snøen på vei til vannet, og resultatet av det er et par veldig såre legger. Den harde snøen blir jo skarp mot naken hud, men jeg er ikke i tvil om at hun hadde gjort det igjen hvis hun fikk valget.

I går ble det avbrekk i fredagsvasken med ballettøvelser på rekkverket til verandaen. Flotte frøkna mi 🙂

Slik ser hagen ut akkurat nå. Stadig mindre snø og stadig mer grønt. Hekken til høyre i bildet lå flat under snøen i hele vinter fordi jeg sviktet med klippingen i høst. Jeg må innrømme at jeg ikke helt hadde troen på at den skulle klare å reise seg igjen, men det har den jamme gjort. Det blir trolig en real reduksjon på høyden nå veldig snart, så får vi en fornøyd hekk senere i sommer. Kanskje de minste buskene som ble plantet noen år senere enn de store også klarer å henge med og se ut som om en del av helheten de også?

 

 

En tøff vinter

At denne vinteren har vært ekstra lang kan nok mange være enige om . Snøen kom ganske tidlig og har tydeligvis ikke lyst til å bli borte igjen riktig ennå.

Dette har gjort at mange dyr har hatt en ekstra tøff vinter, og for bare en drøy måned siden tok en gaupe 2 rådyr rett borti veien for oss. Det ble funnet blodspor i veien, og viltnemda tenkte først at det var påkjørsel. Men da de kikket litt inn i skogen ved siden av veien fant de et dødt rådyr som tydelig var tatt av et rovdyr. Så fulgte de dyrespor opp en bratt skråning og opp på et lite platå, og der fant de enda et dødt rådyr. Det var ikke spor etter at rovdyret har slept med seg byttet sitt, så her snakker vi om en fullvoksen gaupe. Den har rett og slett løftet med seg hele dyret uten å lage andre spor enn sine egne. Sprøtt å tenke på, og veldig fasinerende synes jeg. Tenk at vi har slike flotte dyr like i nærheten.

Første tanken kunne selvfølgelig vært å bli redd for gaupa, men i dette tilfellet har den rett og slett beveget seg dit maten er. Jeg har ikke hørt om gaupe så nært innpå huset i løpet av de 20 årene jeg har bodd her, så dette var nok unntaket.

På fredag oppdaget vi ennå et offer for den tøffe vinteren. Da junior skulle gå på skolen på morgenen fikk jeg sms av ham med bilde av at dødt rådyr som han hadde passert på vei til bussen. Dette lå i bekken rett ovenfor huset vårt, og vi må ha kjørt forbi det ganske lenge uten å vite at det lå der. Det har vært begravet i snøen, og først nå som snøen smelter ble det synlig. Det lå der så lite og søtt, og så mest ut som om det sov. Gemalen ringte viltnemda og de hentet dyret samme ettermiddag. De mente at det nok har ligget der en god stund, så det var godt at det ble hentet før det begynte å tine og bli for mange plussgrader. Det hadde ikke vært noe særlig.

I helgen har jeg lagt merke til at det har kommet store flokker med fugler tilbake til oss, og flere blir det. Siden det tross alt er uvant mye snø ute i forhold til årstiden tror jeg det kan bli en utfordring for de å finne seg mat. Fylte derfor opp foringsplassen vår med godsaker til de og håper at de oppdager det. Det er lurt å bidra der vi kan 🙂

 

I dur og moll

Da junior gikk på ungdomskolen var gitarundervisning obligatorisk i musikktimene. Det synes han ikke var så veldig interessant, så det fikk ikke noe oppmerksomhet ut over det som ble utført i skoletimene.
Nå går frøkna vår på ungdomskolen, og hun har satt seg fore at hun skal gjøre det bedre enn broren sin. Det inkluderer å traktere gitaren.

Nå på nyåret bestemte hun seg derfor for at hun trengte en gitar her hjemme slik at hun kunne øve. Det var selvfølgelig helt i orden for oss, men vi ga henne oppdraget med å forsøke å finne en aktuell gitar selv. Hun fikk noen tips om hvordan hun kunne spesifisere søket sitt, og så begynte hun å kikke på Finn.no. Jeg kunne ikke dy meg for å søke litt jeg også, så av og til kom jeg med forslag til gitarer når jeg hadde funnet noen som så greie ut og som var i grei kjøreavstand. Men noen avgjørelser var det ikke enkelt for henne å ta. Etter hvert gikk nok gitar-søkingen litt i glemmeboka. Hun var klar på at hun ønsket seg gitar, men å søke var ikke så morsomt.

For en måneds tid siden trodde jeg faktisk at hun skulle komme seg i mål, men så svarte ikke selger på mailen som frøkna sendte. Deretter har tiden gått uten at det har kommet gitar i hus. Har nok hatt en følelse av at hun håpet på at vi (les: jeg) skulle finne en passende gitar for henne, og dermed gikk tiden.

Men så hadde hun flaks, for ønsket hennes gikk i oppfyllelse. På søndag så jeg nemlig en gitar som ble annonsert på Kjøp-salg på Facebook. Den var en snau halvtimes kjøring unna og kostet bare 500,-. Da jeg viste den til frøkna ble den godkjent, og på tirsdag hentet jeg gitaren.

Så var det neste utfordring, nemlig å få stemt gitaren. Ingen av oss har noen gang stemt en gitar, så dette kunne bli interessant. Løsningen ble et søk på uTube, og i tillegg fant jeg en gitar-stemme-app. Med en kombinasjon av disse to er nå gitaren stemt etter beste evne. Den er ikke bra, men god nok til at hun kan øve seg på grep. Den videre planen er å kjøpe tuner til stemming. Den settes på gitaren og hjelper til med å finne riktig tone når man ikke har godt nok gehør selv. Kjekke saker!
Det finnes da løsninger selv om man er grønnskolling. Øvelse gjør mester 😉

Kos med kylling

Lørdag fikk jeg veldig lyst til å lage noe jeg aldri hadde laget før, så jeg klikket meg inn på Godt.no for å finne inspirasjon. Jeg visste at jeg hadde lyst til å lage noe med kylling, og nesten øverst på siden lyser dette bildet mot meg.

Etter å ha kastet et par blikk på oppskriften visste jeg at det måtte bli dette til middag den dagen. Kyllingen jeg kjøpte var frossen, men en halvtining i microen og et par timer i lunkent vann (med kyllingen i tett pose) gjorde susen.

Jeg feilberegnet tiden som vanlig og kom alt for sent i gang, men da klokken var seks var kyllingen klar for ovnen.

5 minutter senere fant jeg ut at jeg hadde glemt løken, så da fikk kyllingen luftet seg litt slik at løken også fikk bli med på moroa. Se så fint smøret har smeltet og fordelt seg over kyllingen allerede 😀

Da kyllingen igjen var på plass i ovnen fant jeg ut at jeg hadde glemt å handle eplemost. Dermed ble det en kjapp handletur, og selvfølgelig måtte det bli Modumfrukt. Beste eplemosten som finnes. Tok med en 3-liter slik at vi kunne kose oss resten av helgen også 😉

Da kyllingen hadde igjen drøyt 20 minutter kom potetene på plass i ovnen og ble med frem til kyllingen var ferdig. Så fikk kyllingen hvile på benken til potetene også var ferdige.

Eplesirupen tok tilsynelatende lang tid, men plutselig var den ferdig gitt. Det oppdaget selvfølgelig jeg litt for sent, så den ble litt for tykk. Rakk heldigvis å få den på maten før den ble for kald og tykk.

Det tok 2 timer fra kyllingen gikk i ovnen til maten sto på bordet, men det var verdt tiden. 

Med tanke på hvor lang tid det tar å lage maten så tar det jammen ikke lang tid før den er spist. Vi nærmest trillet fra bordet alle sammen 🙂

Vårrull-søndag

Helgen begynner å nærme seg slutten og selv om jeg ikke føler at jeg har utrettet så all verdens mye så har jeg da fått gjort litt forskjellig for det.

I går hadde ungene og jeg lat dag. Var en tur og handlet, Nora var en tur hos frisøren og så vendte vi nesa hjemover igjen. Mens kyllingen tinte så vi en komedie sammen før jeg begynte med matlagingen. Da maten var ferdig og godt på plass i magen ble resten av kvelden tilbragt med beina på bordet foran tv`n.

I dag sov jeg lenge og våknet faktisk ikke før litt over ni. Ungene sto opp like etter meg og etter frokost satte jeg i gang med å lage vårruller. Det var vel egentlig det eneste jeg på forhånd hadde bestemt meg for å gjøre i helgen. Holdt på ca 3 timer totalt, og nå ligger 40 vårruller i fryseren.

For de som liker vårruller, men ikke har laget det selv så foreslår jeg å prøve den oppskriften jeg følger. Du finner den her.

Den største jobben er i grunn å kutte opp grønnsakene på forhånd.

Når kjøtt/karbonadedeigen er stekt blandes den med grønnsakene. Jeg tok opp i kålen og løken først, og da dette hadde blitt litt mykere tok jeg opp i resten. Har stor stekepanne med høye kanter, men det er måte på hvor mye det er plass til på en gang. Derfor kan det være lurt å gjøre det slik.

Vanligvis kjøper jeg pakke med 30 vårrullark, men sist kjøpte jeg typen som er litt mindre i str, og til gjengjeld er det 40 i pakken. Hvilke størrelse du velger avhenger jo av hvor store du liker å ha vårrullene dine 🙂

Når blandingen er klar til bruk  tar den mindre plass i pannen.

Mitt tips til de av dere som ønsker å prøve dere på vårruller er at dere bare steker opp de dere har tenkt til å spise der og da. Hvis dere skal fryse bort deler av produksjonen bør disse være ustekt. Det er bedre å tine de og steke de for første gang når de skal nytes. Jeg legger de utover ei langpanne og setter de i fryseren. Når de er ferdig frosset putter jeg de i en brødpose, og der ligger de og venter på å bli spist 😀