Død gris

Julen har mange tradisjoner, og tradisjonene rundt mat er nok av de viktigste.

Da jeg var liten (bodde hjemme) var en av tradisjonene at vi spiste risgrøt midt på dagen julaften. Det var lunsj og det var gjerne en mandel i denne grøten. Faktisk var det gjerne to mandler i den, og de havnet på mystisk vis i tallerkenene til søsteren min og meg. Rart det der…. Dermed ble det marsipangris på oss begge, og alle var fornøyde.

Da jeg flyttet hit for 20 år siden lærte jeg at en lokal tradisjon her er Mølje. Familien til mannen min har ikke hatt denne tradisjonen, men veldig mange jeg kjenner har det. Jeg har vært nysgjerrig på denne retten, men har fått forskjellige (og noen ganske fargerike) beretninger om den. Har hatt lyst til å prøve, men det har aldri kommet til det. Ikke før i dag.

Da jeg var på handletur med ungene i går fikk jeg det for meg at dette måtte vi prøve. Det er jo en veldig enkel rett, så det kreves ikke akkurat noen gourmetkokk å fikse dette. Så på nett at det regnes 1 ltr møljekraft på 4 personer, og derfor handlet jeg 2 frosne pakker i tillegg til møljebrødet. 

I dag ble kraften hentet opp og satt til tining på ovnen i stua. Tenkte at det var en dårlig ide å ta den i mikroovnen, så da var peisen en god løsning tenkte jeg 😀

Det fungerte så det suste, så i seks-tiden var vi klare til å gå til bords. Vi brøt møljebrødet i mindre biter og helte over kraften. Nå skulle den bare få stå og godgjøre seg litt og så var det klart til å spise.

Det hører med til historien av Nora ble skeptisk allerede på kjøkkenet. Det er jo ikke lenge siden hun var med på slakting av gris, og hun var ikke i tvil om hva møljekraften luktet. Den luktet død gris. Det er en lukt hun kjenner godt til, så det var ingen tvil.
Hm… et litt dårlig utgangspunkt, men det stopper ikke oss.

M og jeg smakte først. Min første tanke var at det ikke smakte så veldig mye, men det smakte ikke vondt heller. M derimot var mer skeptisk og hadde ikke smakt på mange skjeene før han gled tilbake på setet og ikke var så interessert i å spise mer. Jeg sa i fra at jeg ikke hadde planer om å lage en middag til, så hvis han ikke hadde lyst på Mølje var alternativet brødskiver. Det hadde ingen effekt, for han var fortsatt ikke interessert i å spise mer. Nora smakte litt, men det hadde i grunn stoppet opp allerede da hun kjente lukten på kjøkkenet, så jeg innså raskt at dette var et mislykket eksperiment.

Hva gjør man da? Jeg spiste litt til selv, men det var ikke så fristende å spise seg mett på dette. Lukten var spesiell og jeg luktet død gris jeg også. Selv uten å egentlig vite hvordan det lukter. Nei, her var det på tide å finne et alternativ.

Alternativet ble møljebrød med smør. Vi brøt opp brødet i greie biter, smørte på generøst med smør (Vita hjertego`) og spiste godt alle tre. Mette ble vi også, selv om møljekraften gikk i vasken.

Konklusjon: Det er alltid sunt å prøve noe nytt, men det er også lov å innrømme at det ikke alltid blir suksess. Da gjør man rett og slett det beste ut av situasjonen. Det er ikke noe nederlag i det 🙂

 

One thought on “Død gris

  1. Ha,ha,ha…..
    Jasså, mølje var ikke noe? Vel, jeg og din far er jo oppvokst med det!!
    Husk du hadde en farmor fra Modum! Men mølja var ikke kjøp. Den ble
    laget hjemme. Den var laget av kraften av den hjemmelagede sylta, rullen, og så
    ble ribba kokt, dagen før julaften. Dette var mølja vår. Spør din far om han ikke
    husker det. Og så hadde vi gris i mange år. Og den ble slaktet på gårdsplassen, av
    en omreisende slakter. Og min jobb var å røre i blodet. Og hvis jeg stoppet opp et
    øyeblikk, så var mamma der og sa: Det blir ikke noe klubb hvis du ikke rører.
    Og din far og jeg, elsket klubb.
    Dette var litt om være familietradisjoner, Hege.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *