Fra bord til bord

Nå er jeg gressenke, og selv om jeg har vært det en del ganger før så er det liksom annerledes denne gangen.

I dag dro nemlig min kjære hjemmefra klokken 04,00 og sitter i skrivende stund på flyet til Thailand. Helt alene på tur! Det er første gangen noen av oss drar dit alene, og det føles ganske rart. Når det er sakt så var det meg som oppmuntret han til å dra, for han har hatt en lang hektisk periode og siden han hadde masse ferie til gode og jeg visste at han lengtet til varmen så var ikke avgjørelsen vanskelig å ta. Ikke for meg i alle fall. Selv hadde han en lengre diskusjon med seg selv før han bestemte seg. Avgjørelsen tok han for et par uker siden, og nå er han altså langt, langt borte.

Selv begynte jeg dagen klokken seks og var på jobb 06,50. Jeg kan på ingen måte ta på meg noe av æren for det som ble servert på julefrokosten, men jeg var i alle fall med og hjalp til så det ble klart til servering kvart på åtte da resten av kollegaene mine kom. Det var som vanlig en overdådig buffet og magen er mett lenge før øynene er det.

Da vi nærmet oss lunsjtider og jeg skulle vende nesen mot Drammen var jeg fortsatt ikke sulten, så jeg valgte å ikke spise noe før jeg dro. Da jeg kom frem hentet jeg meg et glass vann og noen drops jeg hadde i vesken og klarte meg fint frem til møtet var ferdig og vi var klare for middag. Det var bestilt bord på Picasso klokken fire, og da var vi på plass.

Likte så godt lys-sirkelen i vinduet. Slik skulle jeg gjerne hatt i kjøkkenvinduet, men jeg kjenner at jeg ikke er motivert til flere handleturer som krever mye kjøring. Hmm…. Får tenke på det….

Vi valgte litt forskjellig å spise, og jeg valgte pinnekjøtt. Det spiser jeg sånn omtrent èn gang i året, så da passer jeg på når anledningen byr seg. Det smakte deilig og selv om jeg bare orket omtrent halvparten så storkoste jeg meg.

Men dessert er det alltid plass til. Det er egen mage til dessert lærte jeg som unge, og den teorien liker jeg fortsatt å leve etter. Skal man først skeie ut så kan man like gjerne gjøre det skikkelig. Storkoste meg med brownie og vaniljesaus.

Julegave fikk vi også. Litt snop og en pose med julekaffe. Nå drikker ikke vi kaffe noen av oss her hjemme, så den overlot jeg til søsteren min da jeg var innom hennes familie med julegaver på vei hjemover.

Stakkars min kjære søster og svoger. Jeg har en følelse av at skravla mi gikk fra jeg kom inn døra til jeg gikk ut igjen en time senere. Håper ikke de ble helt svette i øra. Sånn kan det fort bli når man sees for sjelden og alt for mye skal formidles på alt for kort tid. Uansett var det kjempekos å se de 😀

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *