Godt nytt år!

Så er vi her igjen. Nok et år er i ferd med å renne ut i sanden, og nok et nytt år er like om hjørnet. Hvor ble året av? Ikke vet jeg, men fort gikk det i alle fall.

I dag ble det lang lat morgen, og en daff dag. Kom meg egentlig ikke i gang med forberedelsene til kvelden før klokken nærmet seg halv fem, men satser på at jeg kommer i havn i tide uansett.

Godsakene til stuffingen er laget og blandet med medisterdeigen. 

Kalkunfileten er åpnet opp og lommen jeg laget er fylt med godsakene på forrige bilde. Synes det er mye mer praktisk å fylle et kalkunbryst enn en hel kalkun. Jeg synes at det blir en mer saftig smak og en bedre utnyttelse av kjøttet. Alt kan spises og ikke noe blir kastet. Mmm…..
 

På tide å komme seg på kjøkkenet igjen og gjøre ferdig resten av godsakene, men først vil jeg ønske dere alle et riktig godt nytt år!

Kos dere med den gode maten og nyt hverandres selskap 🙂

 

 

Vel overstått

Det ble lang juleferie fra meg i år. Det var ikke planlagt, men det ble bare slik. Det var så mye annet som jeg ønsket å bruke tiden min på, og derfor kjentes det mest riktig å prioritere slik.

Håper at dere også har hatt en fin jul. Dette er tiden for å være sammen, både med de du deler hus med til vanlig og med familie og venner som man ikke ser så ofte. Det er tiden for å varme seg på vennskap og nyte samværet. Spesielt når det snør ute slik som det gjør nå. Da trenger man det ekstra mye.

Vi hadde besøk av foreldrene mine og tanten min på julaften. Vi var ikke så mange, men vi hadde det veldig koselig. De kom litt over klokken ett og så fikk vi skravlet litt før maten ble påbegynt. Tanten min er ribbe-mester. Vi andre bidrar der vi kan, men ribba skal tante ha æren for. Den smakte knallgodt, og hele måltidet kunne ikke vært bedre.

Nesten ferdig pyntet bord. Hadde visst glemt bort serviettene på dette tidspunktet, men de kom på plass de også.

For meg er julegudstjenesten selve starten på julekvelden, så da Nora sa at hun gjerne ville i kirken så var det ikke noe å lure på. Jeg er ikke ofte i kirken, men akkurat på julaften hører det liksom med. Mamma ble også med, og så ble de andre hjemme og «passet ribba» 😉

Med store barn og resten voksne er det ikke lenger så mange gaver under juletreet. En stor forskjell fra tidligere år, og ikke minst kjempeforskjell i forhold til det å feire med flere. Gemalen tok jobben med gaveutdelingen. Dette husker jeg at ungene knivet om å få gjøre for noen år siden, men nå vil de heller få sitte og pakke opp gavene sine i ro og fred og i tillegg få med seg gavene som vi andre pakker opp.

Gjestene våre ble over til 1. dag, og da dro de videre til søsteren min hvor det ventet julebrunsj. Vi hadde en rolig dag og koste oss i eget selskap, men 2. dag dro vi til Bærum og familien til lillesøsteren til gemalen. Maten var førsteklasses og selskapet likeså, akkurat som det pleier å være. Det var skikkelig drittføre, så jeg var glad for at det ikke var meg som kjørte den dagen, men vi kom oss da trygt både frem og tilbake.

I går og i dag er det arbeidsdager, men i morgen har jeg fri. Vet ikke helt hva jeg skal bruke dagen til, men har en hel masse som skulle vært gjort. Er helt nødt til å få gjort en jobb med regnskapet til Friskis&Svettis så det er i rute til årsskiftet. I tillegg er det noen julegaver som med fordel kunne vært byttet, og en del ærend som godt kunne vært gjort. Kjenner at jeg ikke har lyst til å legge noen konkrete planer akkurat nå. Ser heller an hva vi alle føler for å gjøre, og så tar vi det derfra. Det er så mye som skjer i en ordinær arbeidsuke, så jeg har rett og slett ikke lyst til å «måtte» noe som helst akkurat nå. Tar ting som de kommer i stedet.

Fortsatt deilig romjul, folkens!

 

Stille natt

Så sitter jeg her. Klokka har tippet tolv med over en time og huset er stille. Det har blitt lille julaften, ungene er i seng og jeg er sistemann som er våken. Et sted høyt der oppe over skyene sitter gemalen, på vei hjem fra Thailand. Når vi våkner i morgen er det ikke lenge før han er hjemme her igjen.

Rart at han har vært borte i litt over ei uke alt, og rart at det ikke er lenger. Det føles som om han har vært borte i en evighet. Det har vært en spesiell erfaring å sitte (farte rundt) her hjemme og vite at han befinner seg på andre siden av kloden. Blir spennende å høre hva han har å fortelle når han er tilbake.

Ungene og jeg har kost oss vi. Det er ikke noe synd på oss, for vi har gjort akkurat som vi vil og spist en masse middager som gemalen ikke hadde kommet til å spise. Ja, han er sær i matveien. Men sånn er det bare. Da gjelds det å benytte anledningen når han ikke er her. Han er jo en del på farten sånn til vanlig også, så menyen tilpasses etter hvem som er hjemme. God med variasjon 🙂

Så over til dagens bursdagsgratulasjon:
I dag er det nemlig bursdagen til mammaen min! Gratulerer så mye med dagen, kjære mamma 😀 Vi er veldig glad i deg!

Når jeg tenker på mammaer tenker jeg ofte på denne stripa med Tommy og Tiger`n. Sånn er mammaer. Mammaer kan alt og fikser alt 😉
Hva skulle vi gjort uten mammaer? Ikke vet jeg 🙂

http://img7.custompublish.com/getfile.php/1854778.1537.rwuapfqssd/mamma+tommy_715x233.jpg

Da tror jeg det er på tide å komme seg i seng.
Natta, folkens!

Tom for luft

I dag hadde jeg som vanlig masse planer. Skulle bake kolakaker, klippe M, lage sjokoladeflarn, og litt til som jeg ikke husker. Men sånn ble det ikke.

Da jeg kom hjem i dag gikk liksom bare lufta ut av meg. Ungene holdt på med sitt og det var kaldt i huset for de begge hadde “glemt” å fyre. Les: “Håpet at den andre skulle gjøre det”.
Resultatet ble at jeg fikk fart på peisen og klappet sammen på sofaen. Bestemte meg for at jeg rett og slett ikke gadd å gjøre noe fornuftig når det heller ikke var noen andre som viste noe initiativ. I stede fant jeg frem padda (iPad’n) og fant en koselig film på Netflix.

Det viste seg at filmen jeg hadde funnet meg var av det laaange slaget, og først etter en ganske lang stund kom frøkna ned og var tydeligvis sulten. Jeg lot henne ordne mat til seg og broren (hamburgere), og ble rett og slett sittende i sofaen selv. Jeg skulle ha lavkalori-middag og det visste ungene, så de var innstilt på egen middag. Har faktisk holdt på med dietten min i ca 3 mnd nå og har gått ned 8 kilo foreløpig. Det synes ganske godt og jeg er veldig stolt av meg selv, om jeg må få si det selv. Målet er 10 kg til, men det er et langsiktig mål. Forhåpentligvis er jeg der innen sommeren kommer.

Med filmpause for å lage meg egen middag (og steke et brød) og filmpause for å hjelpe Nora med å gjøre ferdig gaver til venninnene og pakke de inn, varte filmen min ganske så lenge. Men det var en koselig film (med en passe dose flaue øyeblikk) så jeg bare koste meg.

Da klokka nærmet seg halv ni ble jeg som vanlig urolig og klar for å gjøre litt fornuftig. Dermed gikk jeg løs på stekeovnen, og nå er den så ren som det er mulig å få den. Fingrene mine er tørre og ikke helt fornøyd med at jeg glemte gummihansker, men det får bare være. Var veldig godt å få jobben gjort, for den har blitt utsatt lenge. Nå er ovnen også klar til julemat, og det var bra 🙂

Nå har jeg ingen andre planer for kvelden (det som er igjen av den) enn å få unge nr to i seng, og så kamper jeg foran tv`n litt før jeg tar turen inn på badet og i seng selv også.

I natt er det forresten årets korteste natt! Nå snur sola og vi går mot lysere tider igjen. Det er deilig det 😀

Natta!

Glasur av flere slag

Da jeg kjørte til jobb i går tidlig møtte jeg regnet før jeg rakk frem til jobb. De siste 3-4 minuttene kjørte jeg i -6 grader og regnvær som frøs på ruten før det var mulig å få det av. Heldigvis ble det ikke for ille før jeg var fremme.

Fult så greit var det ikke da jeg skulle hjem, så dette var synet som møtte meg da jeg satte meg inn i bilen. Den var selvfølgelig helt glasert på utsiden, og det var ikke stort sikt fra innsiden heller. Dermed var det bare å fyre i gang alt som var av varme og vente til at det skulle klarne. Godt man har mobilen til å holde seg med selskap mens man venter på klar sikt.

I dag hadde jeg som vanlig en pen slump med ting jeg gjerne ville rekke før sengetid, og jeg kom nesten i havn. Jeg rakk middag, pynting og montering av pepperkakehus, hårklipp av Nora, mekke ny kalender for 2018 og nå litt blogging. Det gikk faktisk langt bedre enn forventet.

Er ikke helt sikker på om nissen min er snill eller bare skummel, men mine kunstneriske evner med melisglassur strekker seg ikke lenger enn dette 😀

Det eneste som må vente til i morgen er ny porsjon med kolakaker, for de jeg bakte for et par uker siden er borte allerede. Men heldigvis er det en relativt rask og takknemlig jobb.

Fikk en snakk med gemalen også midt oppi det hele også, og han har det bra. Han synes det begynte å bli i kjøligste laget, for temperaturen har faktisk kommet under 20 på kvelden, og bassenget holder bare 20 grader på dagen. Ikke så fristende, og ikke helt det han hadde håpet på da han dro nedover. Men er det noe vi ikke rår over så er det været 😉

I morgen er det ny dag og nye muligheter. Håper ikke dagene går like fort for min kjære, for da blir ferieuken hans veldig kort. Uka mi har løpt av gårde som vanlig, og snart er det helg. Junior har siste skoledag i morgen og frøkna har kort dag fredag. Snart ferie for meg også, og det blir godt. Synes det er upraktisk med julaften på en søndag, men sånn er det bare 🙂

Klar, ferdig, (jule)tre

Etter gårsdagens innlegg om Mølje fikk jeg en kommentar fra tanten min, og hun har selvfølgelig helt rett. Kvaliteten på Mølje varierer ut i fra hvilke råvarer man bruker. Jeg kjøpte ferdig møljekraft på butikken, men mange lager denne selv. Da vil nok kvaliteten kunne bli bedre og opplevelsen annerledes.

Hennes kommentar lød som følger:

“Ha,ha,ha…..
Jasså, mølje var ikke noe? Vel, jeg og din far er jo oppvokst med det!!
Husk du hadde en farmor fra Modum! Men mølja var ikke kjøp. Den ble laget hjemme. Den var laget av kraften av den hjemmelagede sylta, rullen, og så ble ribba kokt, dagen før julaften. Dette var mølja vår. Spør din far om han ikke husker det.  Og så hadde vi gris i mange år. Og den ble slaktet på gårdsplassen, av en omreisende slakter. Og min jobb var å røre i blodet. Og hvis jeg stoppet opp et øyeblikk, så var mamma der og sa: Det blir ikke noe klubb hvis du ikke rører.
Og din far og jeg, elsket klubb.”

Tusen takk for kommentaren, tante. Veldig gøy å høre historien deres, og ekstra gøy når farmor er med i den, for hun har jeg jo aldri kjent 🙂

Tidligere på gårsdagen pyntet ungene og jeg til jul. Juletreet og all pynten ble hentet ned fra boden og så var vi i gang.

Veldig kjekt med et juletre som er like pent hver gang. Og på en, to (jule) tre…

….. så sto treet der like flott som i fjor, og året før, og året før der….. 😉

Ute var det disig, men plutselig fant sola veien frem mellom tåken og traff land på andre siden av fjorden. Det var frøkna som gjorde meg oppmerksom på det, og det var en nydelig vinter der ute.

Inne fikk vi pynt på treet og rundt om i huset.

Man merker at man får store unger når frøkna kikker kritisk ned i eskene med julepynt og konkluderer med at vi behøver jo ikke bruke ALL julepynten. Treet skulle for eksempel holdes i rødt og sølv, og det eneste som vi var nødt til å bruke selv om det er gammelt og litt slitent er teppet under treet. Dette laget pappaen som barn og det bare MÅ være med 😀

 

Død gris

Julen har mange tradisjoner, og tradisjonene rundt mat er nok av de viktigste.

Da jeg var liten (bodde hjemme) var en av tradisjonene at vi spiste risgrøt midt på dagen julaften. Det var lunsj og det var gjerne en mandel i denne grøten. Faktisk var det gjerne to mandler i den, og de havnet på mystisk vis i tallerkenene til søsteren min og meg. Rart det der…. Dermed ble det marsipangris på oss begge, og alle var fornøyde.

Da jeg flyttet hit for 20 år siden lærte jeg at en lokal tradisjon her er Mølje. Familien til mannen min har ikke hatt denne tradisjonen, men veldig mange jeg kjenner har det. Jeg har vært nysgjerrig på denne retten, men har fått forskjellige (og noen ganske fargerike) beretninger om den. Har hatt lyst til å prøve, men det har aldri kommet til det. Ikke før i dag.

Da jeg var på handletur med ungene i går fikk jeg det for meg at dette måtte vi prøve. Det er jo en veldig enkel rett, så det kreves ikke akkurat noen gourmetkokk å fikse dette. Så på nett at det regnes 1 ltr møljekraft på 4 personer, og derfor handlet jeg 2 frosne pakker i tillegg til møljebrødet. 

I dag ble kraften hentet opp og satt til tining på ovnen i stua. Tenkte at det var en dårlig ide å ta den i mikroovnen, så da var peisen en god løsning tenkte jeg 😀

Det fungerte så det suste, så i seks-tiden var vi klare til å gå til bords. Vi brøt møljebrødet i mindre biter og helte over kraften. Nå skulle den bare få stå og godgjøre seg litt og så var det klart til å spise.

Det hører med til historien av Nora ble skeptisk allerede på kjøkkenet. Det er jo ikke lenge siden hun var med på slakting av gris, og hun var ikke i tvil om hva møljekraften luktet. Den luktet død gris. Det er en lukt hun kjenner godt til, så det var ingen tvil.
Hm… et litt dårlig utgangspunkt, men det stopper ikke oss.

M og jeg smakte først. Min første tanke var at det ikke smakte så veldig mye, men det smakte ikke vondt heller. M derimot var mer skeptisk og hadde ikke smakt på mange skjeene før han gled tilbake på setet og ikke var så interessert i å spise mer. Jeg sa i fra at jeg ikke hadde planer om å lage en middag til, så hvis han ikke hadde lyst på Mølje var alternativet brødskiver. Det hadde ingen effekt, for han var fortsatt ikke interessert i å spise mer. Nora smakte litt, men det hadde i grunn stoppet opp allerede da hun kjente lukten på kjøkkenet, så jeg innså raskt at dette var et mislykket eksperiment.

Hva gjør man da? Jeg spiste litt til selv, men det var ikke så fristende å spise seg mett på dette. Lukten var spesiell og jeg luktet død gris jeg også. Selv uten å egentlig vite hvordan det lukter. Nei, her var det på tide å finne et alternativ.

Alternativet ble møljebrød med smør. Vi brøt opp brødet i greie biter, smørte på generøst med smør (Vita hjertego`) og spiste godt alle tre. Mette ble vi også, selv om møljekraften gikk i vasken.

Konklusjon: Det er alltid sunt å prøve noe nytt, men det er også lov å innrømme at det ikke alltid blir suksess. Da gjør man rett og slett det beste ut av situasjonen. Det er ikke noe nederlag i det 🙂

 

Et skritt nærmere

Nå begynner jeg å føle på at julaften nærmer seg veldig fort. Bare ei uke igjen og så bør jeg ha alt på stell. Har jeg tro på at jeg kommer til å klare de? Kanskje ikke helt, men godt nok. Julaften blir det uansett.

For noen dager siden laget jeg ei liste med ungene over det vi ønsket å ha laget til jul. Og da snakker jeg selvfølgelig om kaker og godsaker. I dag har vi kommet oss i gang med litt flere ting, og første godsak ut er Troika. Kjevlet marsipan og fikk på 1. lag nougat sånn i ett-tiden i natt.

På morgenkvisten i dag kom det på et lag gele, og et par timer senere nok et lag med nougat.

Nå har jeg til og med fått delt opp godsakene og de står i fryseren og venter på å få et lag med sjokolade som siste finish i morgen.

I mangel på passende pusker eller trær i hagen har jeg i dag dekorert rosene og espalieret med lyslenke.

Når mørket kommer er det jo ingen som ser hva lysene er festet til, og jeg synes i grunn at effekten ble bra. Vanskelig å se smålysene på bildet, men i virkeligheten ser det bedre ut. Her ser det jo omtrent ut som om huset står i brann 😀

Frøkna mi har hatt besøk av ei venninne i dag og de har også hjulpet til med “baksten”. Litt usikker på om det går under betegnelsen bakst, men de har i alle fall laget sjokoladerisboller. Det er godt det!

Selv synes jeg bare at dagen har flydd fra meg, men jeg kommer meg da noen skritt nærmere målet for hver dag. Gemalen storkoser seg i Smilets land og alle er fornøyde 😉

 

 

 

Fra bord til bord

Nå er jeg gressenke, og selv om jeg har vært det en del ganger før så er det liksom annerledes denne gangen.

I dag dro nemlig min kjære hjemmefra klokken 04,00 og sitter i skrivende stund på flyet til Thailand. Helt alene på tur! Det er første gangen noen av oss drar dit alene, og det føles ganske rart. Når det er sakt så var det meg som oppmuntret han til å dra, for han har hatt en lang hektisk periode og siden han hadde masse ferie til gode og jeg visste at han lengtet til varmen så var ikke avgjørelsen vanskelig å ta. Ikke for meg i alle fall. Selv hadde han en lengre diskusjon med seg selv før han bestemte seg. Avgjørelsen tok han for et par uker siden, og nå er han altså langt, langt borte.

Selv begynte jeg dagen klokken seks og var på jobb 06,50. Jeg kan på ingen måte ta på meg noe av æren for det som ble servert på julefrokosten, men jeg var i alle fall med og hjalp til så det ble klart til servering kvart på åtte da resten av kollegaene mine kom. Det var som vanlig en overdådig buffet og magen er mett lenge før øynene er det.

Da vi nærmet oss lunsjtider og jeg skulle vende nesen mot Drammen var jeg fortsatt ikke sulten, så jeg valgte å ikke spise noe før jeg dro. Da jeg kom frem hentet jeg meg et glass vann og noen drops jeg hadde i vesken og klarte meg fint frem til møtet var ferdig og vi var klare for middag. Det var bestilt bord på Picasso klokken fire, og da var vi på plass.

Likte så godt lys-sirkelen i vinduet. Slik skulle jeg gjerne hatt i kjøkkenvinduet, men jeg kjenner at jeg ikke er motivert til flere handleturer som krever mye kjøring. Hmm…. Får tenke på det….

Vi valgte litt forskjellig å spise, og jeg valgte pinnekjøtt. Det spiser jeg sånn omtrent èn gang i året, så da passer jeg på når anledningen byr seg. Det smakte deilig og selv om jeg bare orket omtrent halvparten så storkoste jeg meg.

Men dessert er det alltid plass til. Det er egen mage til dessert lærte jeg som unge, og den teorien liker jeg fortsatt å leve etter. Skal man først skeie ut så kan man like gjerne gjøre det skikkelig. Storkoste meg med brownie og vaniljesaus.

Julegave fikk vi også. Litt snop og en pose med julekaffe. Nå drikker ikke vi kaffe noen av oss her hjemme, så den overlot jeg til søsteren min da jeg var innom hennes familie med julegaver på vei hjemover.

Stakkars min kjære søster og svoger. Jeg har en følelse av at skravla mi gikk fra jeg kom inn døra til jeg gikk ut igjen en time senere. Håper ikke de ble helt svette i øra. Sånn kan det fort bli når man sees for sjelden og alt for mye skal formidles på alt for kort tid. Uansett var det kjempekos å se de 😀

 

 

 

Fullpakket

Denne uken har jeg ikke fritidsproblemer. Gemalen er delvis og deretter helt borte, så det blir meg som er privatsjåfør på alt som skjer.
Er ikke så bekymret for at jeg skulle komme til å kjede meg, for det er det rett og slett ikke tid til.

Mandag: Avslutning Jazz
Oppmøte kl 17,00 for Nora og oppvisning for familien fra kl 18,00 – 17,00

Tirsdag: Ungdomsstevne og lang skoledag
Frøkna er på skolen frem til 19,30 i forbindelse med Hjem-prosjekt på skolen.
Junior har skytterstevne kl 18,05. Dro hjemmefra 17,45 og var tilbake i tide til å hente frøkna på skolen.

Onsdag: Avslutning Ballett
Junior er på kino med kompiser 18,30 – 21,00: Star Wars
Frøkna har avslutning på ballett 19,30 – 20,40
For å redusere kjøringen må frøkna finne seg i å vente på broren frem til 21,00

I tillegg hadde vi avdelingsmøte på et lokalt hotell i dag og begynte der kl 08,00. Klokken 11,00 var vi ferdig og da hadde vi deilig lunsj. Alt for mye mat selvfølgelig, men deilig var det.

Torsdag: Laaang dag
Jeg skal være på jobb senest kl 07,00 for å hjelpe til med julefrokost som begynner 07,45. Dette har vi hvert år og alle i banken er hjertelig velkomne. Vår danske kantinebestyrer disker opp med alt hjertet kan begjære og litt til.
Drar så fra jobb 11,30 for å være på plass i Drammen i god tid til styremøte i Finansforbundet avd. Buskerud kl 13,00.
Etter møtet er det juleavslutning med middag klokken 16,00 og på vei hjem igjen tar jeg en tur oppom søsteren min med julegaver.

Fredag: Ordinær fredag.
Rydding, husvask, skytetrening og taco.

Og så er det helgen. Da er det èn uke til jul og det er et par ting som må ordnes innen den tid 😉