Ukeslutt

Da er jeg her igjen! Det gikk lenger tid enn jeg hadde planlagt før jeg fikk tid til å skrive, men endelig sitter jeg her.

Torsdag arrangerte klassekontaktene i 8A kveldsmat for elevene med foreldre. Jeg er vara, så jeg slapp lett unna, men ikke med vilje. De to som er klassekontakter syntes rett og slett at det var like greit at bare de to gjorde klart, for det var ikke så mye som måtte gjøres. Dermed fikk jeg greit med tid hjemme før vi måtte dra.
Alle tok med et lite matfat som skulle settes på felles bord. I tillegg tok vi med tallerkener, bestikk, drikke osv. til oss selv. Jeg laget omelett med bacon som jeg la på nystekte bagetter. Mmm…..

Klokken var litt over ni da vi var hjemme igjen, og da satte jeg i gang med cupcakes. En kollega av meg fylte 60 år neste dag og jeg benyttet anledningen til å kunne bake litt. Det ble søtpotetmuffens med deilig krem. Pyntingen ble gjort fredag morgen 🙂

Fredag ettermiddag er svært rutinepreget i vårt hjem. Først vaskes huset i fellesskap før gutta drar på skytetrening. Så er det taco og rødvin, og kvelden nytes i fellesskap foran tv`n med litt snop etter maten.
Lurer på hvor mange i Norge som har fredags-taco. Det er ikke få tror jeg 😀

I går var det årets faste løpsarrangement på den lokale friidrettsarenaen i kommunen. Deltakere i alle aldre (og da mener jeg ALLE aldre) kommer for å delta eller bare for å se på. Skolene i bygda konkurrerer om å stille med flest mulig unger, og så løpes det en løype på 1,5 km. Når ungene passerer barneskolealder er det ikke lenger forventet at de stiller, men mange gjør det jo allikevel. I tillegg er det mange friidrettsklubber fra hele Østlandet som stiller både på 5 km og 10 km. Det er flere andre klasser også.

Junior ønsket å løpe 5 km som vanlig. Frøkna mi derimot erklærte at dette var første året det ikke ble forventet at hun løp, så hun hadde ingen planer om å løpe nei. Hmm… tenkte mammaen, men greit nok. Jeg hadde ingen planer om å presse henne, for jeg løper jo ikke selv heller. Er til gjengjeld alltid med både for ungene og fordi det er et flott arrangement. Arbeidsgiveren min stiller med eget telt, grill, lefser, brus og kaffe til sine ansatte med familie og det er rett og slett bare veldig koselig og sosialt.

Det ble senere enn planlagt før M og jeg kom oss hjemover igjen, og etter en tur på butikken rakk klokka å passere fire. Da hadde jeg diverse planer for de neste 2-3 timene, men det hele kollapset litt. Fikk ryddet litt og hengt opp klær, men skrivetiden her på bloggen ble ofret for behovet for litt hvile. Det hadde vært en lang dag i sol og masse frisk høstluft og jeg var rett og slett sliten.
Dagen ble avsluttet med ost og rødvin. Litt råflott etter å ha kost oss med ei flaske rødvin på fredag også, men skitt au. Det må være lov å skeie ut litt av og til 😉

Søndagen er nå godt i gang og jeg håper dere alle nyter den til fulle. Ønsker dere en super dag 😀

Dobbel varme

For noen år tilbake var det en som skrev ei bok som heter “Hel ved”. Hos oss er det ikke så mye hel ved, men det er desto mer kløvet ved.

Jeg hadde en sjau i vedskjulet for 1-2 uker siden for å gjøre klart til mer ved, og i går kom den. 4 storsekker tilsvarende 2 favner. Jeg er så heldig å ha en kollega som leverer til oss, og denne veden er alltid skikkelig tørr og fin.
Vi kom oss senere i gang med sjauingen enn det som var opprinnelig planlagt, men litt etter klokken syv var de på plass. Da var det blitt så mørkt at vi måtte til med lyskaster, men med den på plass ble det enkelt å arbeide.

Med de to første pallene gikk det en halvtime fra de ble levert til de var på plass i vedskjulet. Effektivt teamarbeid 🙂

Da de to siste pallene kom var klokka blitt halv ni og det var på tide for frøkna å gjøre seg klar for senga. Da kom junior ut til meg, og i sammen fikk vi også disse to pallene i hus i løpet av en halvtime der også.

Man sier gjerne at ved varmer dobbelt. En gang når man får den i hus og en gang når man fyrer med den. Jeg tør nok påstå at ved varmer flere ganger enn det, for den må jo hugges, kløyves, lempes i sekker osv. Men uansett hvordan man ser å saken så er i alle fall ved deilig varme. Vi hadde nok igjen ca 1,5 favn fra sist vinter, så med 2 nye favner så skal vi ikke fryse på lange tider.

I dag har jeg tilbrakt store deler av dagen i Drammen på styremøte i Finansforbundet avd. Buskerud, og etter det tok jeg meg en “svipptur” til Ikea før jeg vendte nesa hjemover. I mitt forsøk på å få litt mer orden og litt mindre rot her inne på kontoret/roterommet mitt så er håpet at en liten Billy skal være løsningen. Med en del permer, blader og esker i denne hyllen har jeg et naivt håp om å få en mer ryddig bokhylle på motsatt vegg. Hadde store ambisjoner da den bokhyllen også kom på plass også, men man kan jo ikke slutte å prøve.

Det blir ikke tid til å få Billy på plass før til helgen, men da burde det være muligheter. I morgen skal jeg på kveldsmat med klassen til frøken N, så da rekker jeg nok ikke å skrive noe her heller, men jeg hører av meg nærmere helgen 🙂

Nå har klokka blitt halv ett, så da sier jeg God natt!

 

Inspirert

I begynnelsen av september var jeg på foredrag med Petter Nyquist, eller “Petter Uteligger” som han er bedre kjent som. Jeg har fortalt dere om det før, men det gjorde veldig inntrykk. Der og da hadde jeg bare veldig lyst til å komme meg til Oslo for å gi en hjelpende hånd. Gi til de som ikke har stort.

Da ungene og jeg skulle til Oslo i forrige uke sto det klart for meg at jeg måtte forsøke å sette planene mine ut i live.

På morgenen før vi dro laget jeg derfor 4 matposer. Det var ikke så mange, men ett sted måtte jeg begynne. Jeg visste jo ikke om jeg ville klare å gi bort noe som helst, men jeg skulle i alle fall prøve. På den ene siden ønsker man jo å gjøre nytte for seg, men på den annen ønsker man ikke å fornærme noen heller. Dette ble derfor et prøveprosjekt.

På menyen sto nybakt brød, litt pålegg, plastkniver, servietter, et eple og en saftdrikke. Jeg vet at det ikke er nødvendig å gjøre det så avansert, men siden jeg hadde både epler og saftdrikke her uansett så ble det også med.

Da vi var godt på plass i hovedstaden og skulle ut på tur klarte jeg det kunststykket å glemme igjen posen med matposene på hotellrommet. Jeg kom ikke på den før vi var langt nede i Karl Johan, men jeg bidro på andre måter. Litt penger i et pappkrus hos en og kjøp av et = Oslo hos en annen. Han jeg kjøpte bladet av var en godt voksen og veldig koselig kar. Han hadde også en flott hund som hadde et aldeles herlig lynne. Den var blanding av labrador og rottweiler og den var like vakker som den var snill. Hadde en veldig koselig snakk med mannen før vi gikk videre.

Det ble ikke noe utdeling av matpakker den dagen dessverre, men jeg hadde nye muligheter neste dag.

På vår rundtur om Barcode og Grønland neste dag hadde jeg med posen med maten, men det var ingen passende anledning til å gi det bort. Vel tilbake på hotellrommet måtte jeg innse at tiden var i ferd med å renne ut, men jeg ville ikke gi meg helt ennå. Jeg tok derfor ut to av matposene, men tok med meg de to siste da vi gikk for å møte søsteren min. Hun fortalte at det vanligvis er en del husløse ved broen mellom Oslo S og Oslo City, så da vi var ferdige med handleturen på på City gikk vi gangbroen tilbake til jernbanen.

Ved første øyekast så jeg ingen, men så satt han der med plakaten sin. På plakaten sto det ærlig at han var en sliten heroinist som håpet på et lite bidrag. Ærlig og rett på sak. Det synes jeg er realt.
Jeg gikk bort og ha han litt penger og spurte samtidig om han hadde spist i dag. Det hadde han ikke. Da spurte jeg om han ville ha en nistepose av meg, og det ville han gjerne. Jeg ble så glad og ga han en pose, og han takket meg. Da jeg gikk videre følte jeg at jeg hadde vunnet i lotto, og så kom jeg på at det var en halv time til toget vårt skulle gå. Jeg kom ikke til å rekke å dele ut den siste matposen for vi måtte på hotellet og hente bagasjen vår også. Samtidig ville jeg at matposen skulle komme noen til nytte og derfor bestemte jeg meg for å gi også denne til han på broen.
Da jeg kom tilbake til han satt han allerede og drakk på saftdrikken, og da jeg spurte om han ville ha den siste posen min også takket han fornøyd ja.

Dermed var posene mine kommet til nytte, selv om det ikke ble helt som opprinnelig planlagt. Jeg var selv skyld i at jeg ikke fikk delt ut til flere personer, men neste gang blir det bedre. Da har jeg denne erfaringen i bagasjen og vet at det blir mindre skummelt. For at jeg kommer til å gjøre det på nytt er helt sikkert. Jeg tror jeg skal lage ferdigsmurte matpakker da, og så deler jeg ut matpakker og/eller drikke avhengig av hva mottakeren ønsker seg.

Gleder meg! 😀

Fortsettelsen

Slik så det ut da jeg var ferdig i hagen i går ettermiddag:

Det var avtalt at gravemaskinføreren skulle komme etter tolv i dag, og som forventet så kom han da. Ryddig kar 🙂 Han og gemalen holdt det gående i flere timer, og da jeg kom hjem i dag så det slik ut 😀

Jobben var ferdig gjort og graveren var på plass på lasteplanet igjen. Jorden er fordelt utover som planlagt, og når barfrosten kommer skal vi få kjørt på mer jord slik at den ligger klar til fordeling til våren. Det blir så bra!

Nå begynner min del av jobben, og den er hysterisk morsom. Den består nemlig i å jevne til toppen og plukke stein. De av dere som har vært med på denne jobben før vet at når du har plukket alt som er av stein, og ventet et par dager, så virker det som om det har vokst frem ny stein. Det er selvfølgelig jorden som har satt seg og kanskje et regnskyll som har gjort jobben sin slik at den steinen du ikke så i første runde nå ligger og venter på at du skal i gang med runde nummer to. Kjempefestlig! Men det blir bra etter hvert da, og til våren kan vi så ny plen og kikke på at den gror 😉

Jobben som skal gjøres i høst er som sakt plukking av stein og jevning av jorden, og så skal jeg legge beleggningssteinen på nytt. Den blir nok lagt litt annerledes nå, men det blir flott å få den på plass. Det er så “rent” med stein rundt grunnmuren synes jeg. Man kan klippe plenen mot steinkanten og slipper ugress som vokser slik at det blir vanskelig å komme til med gressklipperen.

Jeg bare nyter synet 😀

Forberedelser

Nå er det ikke lenge før det skjer litt i hagen vår. Vi har hatt en jordhaug liggende bak uthuset i mange år nå, og i morgen blir den borte. Endelig!

Da vi skulle bygge uthuset måtte det graves bort en del jord for å få et godt grunnlag for sålen og grunnmuren. All jorden som ligger bak uthuset er fra da, og den har ligget der i 4-5 år. Det er derfor veldig på tide å få fordelt noe av jorden ut på nedsiden av uthuset og resten ut over plenen. Tanken er å kjøre på enda mer jord slik at vi kan heve nivået på den øverste delen av plenen vår slik at den blir tilnærmet flat. Må selvfølgelig ha ca 2 cm fall pr meter, men tanken er at det skal være mulig å sette ut stoler og bord der på en slik måte at alt står støtt og ingen får maten eller drikke i fanget. Vi vurderer å ha et stort partydelt der om halvannet år når det er tid for neste konfirmasjon, men uansett om det blir noe av eller ikke vil det være et løft for hagen å ordne dette. Pr i dag er plenen ujevn og med små hull her og der.

For å bli klare for gravemaskinen som kommer i morgen har ungene og jeg gjort en liten jobb på nedsiden av uthuset. Vi har jo en “rampe” opp til porten, og den er steinlagt. Vinkelen på denne skal gjøres mindre krapp og nivået på plenen nedenfor skal heves. Derfor har vi nå tatt bort steinen og stablet den foran porten.

I tillegg tok jeg en liten spajobb og fikk flyttet mesteparten av grusen opp foran porten den også. Det ville jo være dumt å begrave den i jord, bare for å måtte avsted og hente mer før vi kan legge steinen på nytt.

Nå er vi klare til morgendagen, så da er jeg bare spent på hvor mye som er gjort når jeg kommer hjem fra jobb i morgen. Graveren skulle komme litt etter klokken tolv, så det er godt mulig at jobben er gjort når jeg kommer hjem nærmere halv fem. Det er ikke viktig. Det er som er viktig er at det skjer litt igjen. Resten av jorden som trengs for å heve hele nivået kommer kanskje i høst, men trolig ikke før tælen har kommet i bakken. Dette for å unngå at lastebilen skal kjøre seg fast når den rygger ned til hagen. Jorden vil derfor bli liggende i hauger i vinter, og så blir den fordelt utover neste vår.

Dette blir så bra!

Laaaang dag på jobb

Denne dagen ble ikke akkurat som forventet.

Var på jobb ti på åtte og var klar til å kaste meg over arbeidslistene våre. Så at jeg hadde fått mail fra et par kollegaer og gikk løs på den første, men da jeg forsøkte å logge meg inn på systemene våre ble det bråstopp. Filler`n! utbrøt jeg høyt, og fikk svar fra en annen kollega som lurte på hva det var. Jeg fortalte at datasystemet ikke virket, og da fikk jeg et tørt svar tilbake med spørsmål om jeg ikke hadde lest mailen fra han. Det hadde jeg jo ikke, men det inneholdt selvfølgelig informasjon om nettopp det at systemene våre var nede fordi Evry hadde en alvorlig feil hos seg.https://www.evry.com/globalassets/evolution/evry-infrastructure.jpg?w=1200&h=400&mode=crop&scale=both&404=404.jpg

Evry leverer tjenester til de fleste (alle?) norske banker, og når de sliter så er det mange andre som sliter også.

Hele dagen i dag har vi forsøkt å komme oss inn på systemene våre, men uten å lykkes. Da vi kom til lunsj bestemte jeg meg derfor for å ta meg en gåtur i stede for å spise lunsj. Hadde med meg mat, og siden vi uansett ikke fikk arbeidet kunne jeg trygt planlegge å spise lunsj ved pc`etterpå. Fikk meg en fin halvtimes tur og skrittelleren viste ca 3.100 skritt i pluss. Det gir god samvittighet.

I ett-tiden var det mange på jobben min som begynte å bli veldig utålmodige, så vi tok oss en felles spasertur rundt på huset også. Begynte i 2. etg ved plassen min, gikk ned i kjelleren, opp på andre siden av bygget og opp i 3. etg, og til slutt ned til 2. etg og utgangspunktet.  Det ga 250 skritt ekstra og mange smil og en god latter 😀

Innen klokka var tre var det fleste på huset gått og det var bare en håndfull av oss som satt igjen. Det er utrolig kjedelig når slikt skjer, men eneste trøsten er at det ikke bare rammet SpareBank 1. Også flere andre banker ble lammet. Felles skjebne er gjerne dårlig trøst, men det hjelper litt allikevel.

Rett før jeg dro hjem så jeg på nett at feilen skal være rettet, men det kommer til å ta tid før alle systemer er oppe og går igjen. En ting er bankenes egne interne systemer rammes, men også nettbank og minibanker er rammet. Håper alt er på plass igjen i morgen.

Nå er det husvask og fredagstaco på menyen for meg, og det skal bli deilig!

Høstferie

Nå er høstferieturen vår over, men vi har hatt et par supre dager i Oslo.

Gårsdagen begynte med skikkelig hotellfrokost. Når jeg er på hotell har jeg ett krav som må tilfredsstilles for at frokosten skal være godkjent, og det er bacon. Med egg, bacon, pølser og tomatbønner på menyen er jeg strålende fornøyd, og det fikk jeg her.

Ungene er mer moderate enn mammaen, men så lenge alle får det de har lyst på så blir det jo bra. Orket ikke alt på tallerkenen min, så jeg lot noe stå igjen og avsluttet i stede med yoghurt og musli. Nam 🙂

Klokka ni var frokosten ferdig og vi tok på oss spaserskoene igjen. Det ble mye gåing dagen før, og det skulle bli mye denne dagen også. Vi begynte med å gå ned Barcode, over bruen og tilbake gjennom Grønland. Dette er virkelig interessante motsetninger spør du meg. Barcode med sine flotte kontorbygg og dyre restauranter på den ene siden av togskinnene, og Grønland med innvandrerbutikkene og et fargerikt fellesskap på den andre. Spennende omgivelser begge deler. Avsluttet spaserturen med en tur innom H&M (N har en tendens til å skulle innom alt av H&M-butikker) og tok så en rolig halvtime på hotellrommet.

Søsteren min jobber i Amfi Creative som har alt av markedsføring for bl.a. Olav Thon sentrene, og de har kontorer rett ved City. Derfor hadde jeg lyst til å benytte muligheten til å si hei til henne siden vi var rett ved. Blir alt for lenge mellom hver gang vi ser hverandre, dessverre. Hun møtte oss kl elleve, og så tok vi en smoothie på Joe and the Juice. Kjempekos å få skravlet litt før hun måtte tilbake på et møte.

Vi passet på å sjekke ut fra rommet vårt før vi møtte søster`n, så da hun gikk på jobb igjen gikk vi på handletur. Det begynte raskt å regne, så vi søkte tilflukt på Oslo City. Der fant frøkna mi seg genser, bluse og kjole, og jeg fant meg noen gensere. M fant seg tålmodig i shoppingen vår, og etter en drøy time var vi ferdige. Kjøpte oss litt å spise og drikke og satset på lunsj på toget tilbake. Koffertene våre hadde stått til oppbevaring på hotellet, og vi slappet av litt i vestibylen før det var på tide å gå til perrongen.

Synes dette store tiger-bildet i resepsjonen på Comfort Grand Central var så passende. Vi var jo tross alt i “Tigerstaden” 🙂  

Storbytur

Så var høstferien i gang også for meg. Ungene kom hjem fra Svelvik i går og i dag var det min tur til å gi de litt ferieopplevelser. Har derfor tatt meg fri fra jobb i dag og onsdag.

Klokka elleve i dag gikk vi på toget til Oslo og skal være turister i eget land. Selv om jeg ikke bor så veldig langt fra hovedstaden så er det faktisk ikke så ofte jeg er her. Når jeg en sjelden gang er her så er det gjerne fordi det er noe spesielt skal ordnes/gjøres, så det å bare være her for å tusle rungt og gjøre lite fornuftig har vel knapt skjedd før.

Vel, nok om bondetuppa på tur.
Jeg var spent på hotellet vårt, for selv om det har fått god omtale på nett så ligger det tross alt på Oslo S, eller Østbanehallen for å være helt korrekt. Vi tuslet gjennom gangene og heeeelt i enden fant vi rommet vårt. Jeg hadde bestilt rom med ekstra seng, og selv om jeg gikk for Superior i stede for standard så er det jo ikke godt å vite om de ekstra m2 er nok til at det blir god plass når man skal ha inn en ekstra seng. Men det slapp jeg heldigvis å lure på så veldig lenge, for da vi åpnet døren var det en positiv opplevelse som ventet. Det var kjempeplass!

Ungene fant seg kjapt til rette, og det kommer ikke til å bli trangt om plassen på badet heller.

Utsikten fra vinduet skal jeg heller ikke klage på. Operahus og oslofjorden er ikke feil 🙂

Klokka nærmet seg etter hvert lunsj og vi fant veien til TGI Fridays. Milkshaken kom kjapt, men jeg må innrømme at jeg begynte å miste lysten på å spise der etter å ha ventet nesten en time på maten. Da vi etterlyste den kom den etter 5 minutter, men …..

Mmmmm……

Tilbake til turistgreia. Det ble obligatorisk tur opp til slottet og tilhørende bilde 😉

Mens vi ventet på at det skulle bli kinotid (Kingsmen 2) “gjorde” vi Operaen på ordentlig. Jeg har faktisk bare sett den på avstand, så det var ganske fasinerende å gå på den. Har forståelse for at det ble valgt hvit marmor i stede for den norske, for effekten er flott.

Med motlyset på toppen ble lyseffekten virkningsfull.

Goingene mine. Fy fela så flotte de er! Utrolig fine med hverandre og herlige å være på tur med. 

Lot meg fasinere av disse grønne trikkeskinnene. En grønn smaragd midt i all betongen.

17.20 gikk vi inn i kinomørket, og da vi gikk ut igjen var mørket kommet utenfor også.

Da vi gikk fra kinoen spurte jeg ungene hva de ønsket å spise til middag. Klokka var åtte og hvis vi skulle finne et sted å spise var det på tide å bli enige nå. Selv var jeg fortsatt mett etter lunsjen, og det var ungene også. Jeg rakk ikke en gang å si det høyt, for ungene sa det faktisk før meg.
Det går nok ikke i kategorien “ikke middag”, men vi ble enige om å bestille pizza og ta med på rommet. Med alle byens muligheter var faktisk ønsket pizza og film på hotellrommet 😀

Nå sitter vi og gjør akkurat det vi gjør hjemme på en helgekveld. Glaner på tv-kassa og koser oss.

Dagens bonus er skrittelleren min. Normalt er jeg fornøyd med 6.000 skritt om dagen og det anbefalte er 10.000. Dagens sum ble godt over 16.000 😀

 

Naturen tett på

Alle bosteder har sine fordeler og ulemper, og for min egen del må jeg få si at fordelene virkelig overskygger ulempene.

Her om dagen satt jeg her foran pc`n og skrev da jeg oppfattet bevegelser i naboens hage. Nå er det ikke noe unormalt med det, men synet som møtte meg da jeg kikket ut var ikke så vanlig. Rett der ute var det nemlig 3 rådyr som tuslet rundt. De lurte nok på litt å spise, og her er det jo grønt og frodig.

Etter en liten stund gitt de ned mot fjorden, og jeg sa det til N så hun også kunne se de. Hun på sin side plukket opp mobilen min og tok bilder av dyrene. Det ble ikke all verdens kvalitet gjennom stuevinduene og med dyr i bevegelse, men et koselig syn var det uansett. Tror det må ha vært ei hue med to kalver.

De forsvant inn i skogbrynet på andre siden av huset vårt, men det var ikke lenge før vi så de på jordet på kjøkkensiden 🙂
Dette er en av fordelene med å bo slik som vi gjør. Flott natur rett på utsiden av husveggene og dyrelivet virkelig tett på til tider. Kjempekos!

Så over til noe helt annet.

For en liten stund tilbake kom frøkna mi og lurte på hva det ville si å stoppe. Det krevde selvfølgelig en liten forklaring, men hun mente altså å stoppe sokker. Jeg forklarte etter beste evne, og sist helg kom hun med favorittsokkene sine og lurte på om de lot seg reparere. De forsto jeg hvorfor hun hadde spurt om stopping.

Jeg hentet frem ullgarn og stoppenål og sydde noen sting for å vise henne hvordan hun skulle gå frem . Så overtok hun og fullførte. Ikke bare èn sokk, men begge to, og fornøyd kom hun tilbake og viste meg resultatet. Dette er nok ikke den typen sokker som jeg normalt ville stoppet, men hvorfor ikke? Hun har riktig nok flere slike sokker, men hun er så glad i de alle sammen at hun tydeligvis ikke hadde noen å miste 😉

Synes hun var flik jeg 😀

 

Høstferie og champagne-lunsj.

Allerede for ei drøy uke siden kom frøkna mi til meg og fortalte at hun hadde lyst på en tur til Svelvik i høstferien. Jeg hadde da foreslått for ungene at vi skulle finne på noe sammen i løpet av ferieuken, og det hadde nok satt i gang de små grå hos frøkna.
Dette var jo helt i orden, og krasjet ikke med andre planer, så da var det bare å sjekke om det passet for besteforeldrene. Det gjorde det heldigvis, så i går tok ungene 11,09 bussen til Drammen hvor foreldrene mine møtte de. Vet at de kommer til å få noen deilige dager sammen. I dag søndag kommer jentene til søsteren min også til Svelvik, så fra i kveld av blir det enda mer liv i leiligheten deres.

Da ungene var sendt avgårde dro jeg hjem igjen for å planlegge middagen. Vi skulle få besøk av et vennepar på kvelden, og da må det planlegges litt. Jeg hadde lyst på lasagne, og da måtte det planlegges litt handling.
Da jeg skulle dra fant gemalen ut at han ble med han også . Han hadde et par ærender, så det passet å dra sammen.

Da det meste var ordnet var butikken siste stopp. Handlevognen ble sakte men sikkert fylt opp, og da vi passerte kjølediskene så vi at de solgte ferske reker. Vi er fryktelig svake for reker, men de må være ferske. Det var altså disse, og vi hadde jo ikke spist lunsj…… Skulle vi? Ja, det gjorde vi. En kilo reker og en fersk loff ble med i handlekurven. Nam, vi gledet oss!

Vel hjemme kom lunsjen raskt på bordet. Gemalen kikket lurt på meg og sa. “Du jenta mi, vi skal ikke kjøre mer bil i dag?” Nei, svarte jeg, nå skulle det ikke være behov for mer kjøring. Jeg forsto hvor han ville, og etter en tur i vinskapet ble det hentet frem ei flaske musserende som jeg fikk av en fornøyd kunde i sommer.

Med reker og champagne på plass var vi klare for lunsj. Klokka var tre, men lunsj var det like fult. MMMMM….. Deilig, deilig champagne og reke-lunsj.

Skravla gikk og vi storkoste oss frem til klokka ble halv fem. Da var det 2 timer til gjestene skulle komme og veldig på tide å begynne med middagen.

Det ble et par hektiske timer med matlaging og alt som hører med, men da klokka nærmet seg syv kom gjestene. Maten manglet bare et kvarters tid til i ovnen og så var vi klare for bordet.

Dette er et vennepar som vi har kjent i mange år. Frua ble jeg kjent med da jeg skulle ut i fødselspermisjon 1. gang. Hun var min vikar i det året jeg var borte, og etterpå ble hun tilbudt fast stilling. Dermed var et vennskap stiftet og vi har holdt kontakten siden. Det er nå 10 år siden jeg sluttet i den jobben, men vi sees fortsatt flere ganger i året. Gemalen kjente til mannen  hennes fra før av og de deler interessen for amerikanske biler, så vi mangler aldri noe å snakke om. De ble sittende til nesten midnatt, og det var en virkelig vellykket kveld. Neste gang er det vår tur til å komme til de, og det blir nok rundt juletider tenker jeg. Alltid like koselig.

I dag ble det en lang lat morgen, men jeg håper å rekke litt forskjellig innen det er kvelden. Har en lang liste over ting jeg burde ha gjort, men av erfaring skal jeg være fornøyd hvis jeg rekker halvparten 🙂