Helg igjen

Denne uken har vært en skikkelig hverdagsuke. Det har gått i ett, og som dere kanskje har merket så har jeg vært sjeldent fraværende her på blogggen. Det har ikke vært med vilje, men dagene har rett og slett bare gått fra meg.

Mandag var jeg omsider i gang med trening igjen. Det sto Power Hour på timeplanen, og etter å ha levert N på Jazz-trening dro M og jeg til barneskolen hvor vår treningsøkt skulle finne sted. Det er 2-3 måneder siden sist, og vi visste at vi kom til å bli belønnet med en vond kropp og gangsperre i beina på tirsdag og onsdag. Treningen ble akkurat så tøff som vi forventet, og da vi var ferdige var jeg så gele i beina at jeg ble usikker på om jeg ville klare å gå ut i bilen
http://nutritionleaders.com/wp-content/uploads/2015/09/tired-runner-cartoon-430521-e1443714664452.png

Tirsdag krabbet stølheten inn i kroppen og jeg kjente at beina ble stadig mindre samarbeidsvillige. Alt var i rute, og jeg kjente på den gode samvittigheten 😉
Det ble litt redusert arbeidsdag, for frøkna skulle til reguleringstannlegen kl 15,00 så jeg hentet henne på skolen 14,15. Vel fremme tok sjekken ca 1-2 minutter, og så vendte vi nesa hjemover igjen. 3 mnd til neste gang.

Onsdag dro gemalen på møte på etter middagen og selv satte jeg meg med en papirbunke som jeg har oversett alt for lenge. Jeg betalte først regninger for oss selv og så for Friskis&Svettis, men så kunne det ikke utsettes lenger. Jeg måtte begynne på bunken med meldinger om innbetalinger til F&S og oppdatere medlemslisten. Det tok litt tid, men du verden som samvittigheten bedret seg da jeg omsider kunne sende høstens første liste over medlemsinnbetalinger 🙂

Torsdag var T igjen opptatt med valgkampaktiviteter og N hadde dratt rett til ei venninne etter skolen. Da middagen var unnagjort + litt andre huslige sysler så var det på tide å hente frøkna. Dermed var kvelden kommet og nok en dag var over.

Fredag har sin egen faste rutine. Hjem fra jobb, rydde og vaske hus. Så drar gutta på skyting og vi jentene roer ned her hjemme. Jeg satt her og skrev og frøkna sløvet med mobil og tv i stua. Skikkelig deilig late begge to. Avslutningen på dagen ble Taco selvfølgelig, og så var det helg 😀

I dag skal jeg på Harry-tur. Frøkna ønsket seg en tur på Norwegian Outlet, og prisen for det var at hun må bli med meg på handletur først 😉
På tide å komme seg avgårde 🙂 https://static1.squarespace.com/static/55f7d3b3e4b0273aa4f70bd8/56cc15e41bbee05e52d8b0d5/56cc3c483c44d8eea424bac2/1456225605706/IMG_0167.jpg

Bryllup på stranden

Bryllup på stranden ser så romantisk ut på film, men jeg har aldri opplevet det i virkeligheten. Jeg har kjenner noen som har giftet seg i lignende omgivelser, men å oppleve det på egenhånd har jeg aldri.

Derfor var det spesielt å møte dette synet på stranden i Hua Hin da vi var på ferie i sommer.

Vi så aldri brudeparet eller gjestene, men den store og svært imponerende blomsterbuen var uansett et syn av de sjeldne. Det må ha tatt veldig lang tid å lage den, og på tross av at arbeidskraften er billig i Thailand så var det neppe Thaier som skulle gifte seg her. Lokasjonen er et av de store dyre hotellene ved stranden, så jeg vil tro at dette ikke var noen billig affære. Men uansett var det veldig gøy å se, for det var som tatt ut av en romantisk film 🙂

Selv var vi godt fornøyde med å ta dagens spasertur på stranden. Hvis man ikke ønsker å gå gatelangs er stranden et flott sted å ta seg en tur. Den er laaang, og siden sanden er ganske tung å gå i får man automatisk litt ekstra trim.

Nå er det ca 1 år siden Thailands kong Bhumibol gikk bort og at Thaiene er i sorg er det ikke vanskelig å se. Det står fortsatt masse bilder av kongen og kongefamilien over alt, men i tillegg har det kommet opp sørgeplakater.

Broen over er som den har vært hele tiden, og den er virkelig et flot smykke i byen, men bildet av kongen som sto ved Klokketårnet i sentrum er nå byttet ut med et i sorgfarger, hvis jeg kan kalle det det.

Dette gjelder også mange andre steder, og det er gjerne skrevet tekster på bilene som skal minne om hva han sto for og hvor mye han er savnet.

Den nye kongen har vært taktisk og holder en lav profil. Her hjemme har vi et uttrykk om det å “hoppe etter Wirkola”, og i Thailand har kongen en lignende problemstilling. Den nye kongen har nemlig et godt stykke arbeid foran seg hvis han skal kunne håpe på å bli bare halvparten så populær som sin far.

Til slutt vil jeg bare vise dere et bilde av en situasjon som i alle fall jeg fant ganske spesiell.

Det dere ser her er nemlig en samling blodgivere, og stedet de er på? Jo det er handlesenteret i Pranburi. Like på utsiden av Tesco (stor dagligvarebutikk) var det satt opp en provisorisk blodbank. Det var en 6-7 senger hvor det ble tappet blod, og mange sto i kø for å gi sitt bidrag.
Det er jo kjempeflott med blodgivere, men å utføre denne jobben på et handlesenter føles liksom ikke like hygienisk som på et sykehus 😀

 

Til ettertanke

Til ettertanke

Hvorfor skal jeg stemme på noen som vil gjøre det enda bedre for meg, når jeg allerede har det så bra? Som vil gjøre det enda enklere for meg, når jeg ikke har det vanskelig? Som vil gi meg flere fordeler, når jeg allerede føler meg forfordelt? Som vil la meg kjøpe meg ut av køer, når jeg allerede kommer inn der jeg vil?

Burde ikke jeg gi min stemme til de som vil gjøre det bedre for alle? Som vil gjøre det enklere for de som har det vanskeligst? Som vil fordele godene mer rettferdig? Som ikke vil la tykkelsen på lommeboka bestemme hvem som skal få snike i køen?

Jo, det burde jeg.
Og derfor blir det sånn.
Også ved dette valget.

https://www.gaysir.no/grafikk/artikkelbilder/Illustrasjoner/Lys_tente_627.jpg

Dette er ikke mine ord, men jeg låner de med tillatelse fra en klok person.

Midt i blinken

Denne helgen har det vært tett program, men det visste vi om i god tid.

Fredag dro gutta mine avgårde straks M var ferdig på skolen. Det var nemlig Ungdomsstevne denne helgen og unge skyttere kommer fra hele landet for å delta. Det skytes over 3 dager, og for å få helgens kabal til å gå opp ble første skyting for M i Sigdal på fredag. Det gikk ikke så veldig bra, og han endte opp med 238 poeng. Det er 8-10 poeng under det han sikter mot. Men han var sliten etter en lang skoledag og var heller ikke mottakelig for tips fra pappaen, så da ble det bare slik den dagen.

Lørdag sto jeg opp 06,50. Det var lokal markedsdager og gemalen skulle stå på stand for Arbeiderpartiet. Derfor var det min tur til å kjøre junior, og han hadde skyttertid hos Rollag og Veggli skytterklubb kl 10,00.

Denne gangen gikk det mye bedre. Veldig mye bedre faktisk, for han endte opp med 248 poeng og det er knallbra.
På bakgrunn av resultatet fra fredagen regnet vi med at det ikke ble aktuelt med finaleskyting, men vi gledet oss over det gode resultatet og var veldig fornøyd med det 🙂

Vi var hjemme igjen nærmere halv ett og fikk med oss mye av markedsdagen. Det er jo begrenset hvor spennende det er å trave frem og tilbake i sentrum når det ikke er større enn det er her, men kos er det uansett. Det var moteshow og trening med Friskis&Svettis, og stemningen var god.

På ettermiddagen er det kanorace. Lokale bedrifter og foreninger stiller med lag på 3-4 personer og konkurrerer på fjorden. En del har vær kreative og kledd seg ut, og andre stiller i klubbens drakt e.l.

Været var nydelig og vi storkoste oss i vannkanten. Noen kanoer brukte fryktelig lang tid, noen veltet og andre havnet på vidvanke. Men selv om de som deltar selvfølgelig har lyst til å vinne så er det viktigste å ha det gøy.

Premien går ikke til vinnerne selv, men de velger et godt formål som de ønsker å støtte og så går pengene dit.

Da vi kom hjem på ettermiddagen fant vi til vår overraskelse ut at M mest sannsynlig hadde kommet til finalen. Han lå på 7. plass totalt og de 20 beste i hans klasse skyter finale.
Dermed ble det tidlig opp også søndag. Det var ikke alle som hadde skutt ennå da vi kom opp, men da endelig oppsummering var gjort lå M på 12 plass og var klar for finale.

Han fikk en veldig fin samling, men den lå dessverre litt for lavt. Dermed endte han opp med 3 niere og 7 tiere, og det var ikke nok til å vinne. Han endte opp på en 12 plass også etter finalen, og det synes vi var veldig bra tatt i betraktning resultatet fra fredag og at vi jo egentlig ikke trodde det ville bli aktuelt med finale i det hele tatt. Det er mye læring i dager som ikke går etter planen også 😀

Petter uteligger

Torsdag ettermiddag dro jeg hjem fra Oslo etter to dager med 5 av forbundsstyrene i Finansforbundet. Det var kjempefine dager og jeg gleder meg til høstkonferansen i oktober der vi møtes igjen.

Ikke lenge etter at jeg hadde kommet meg hjem spurte T om jeg ville bli med til Hønefoss litt etterpå. Det skulle være foredrag med “Petter uteligger” og deretter valgdebatt. Jeg må ærlig innrømme at det var foredraget til Petter Nyquist som var avgjørende for at jeg ble med. Vi dro hjemmefra i 5-tiden og var på plass litt før kl 18,00 da det skulle begynne.

12. november 2014 dro Petter hjemmefra for å tilbringe 52 dager på gata i Oslo som hjemløs. Dette vet nok de fleste nordmenn, men foranledningen for dette visste jeg ikke noe om på forhånd. Den gutten har mye mer på merittlisten enn det de fleste vet om, for han er fjellklatrer, polfarer, film- og stillfotograf og grafisk designer i tillegg til være kjent fra TV 2-programmet Petter uteligger.

Foranledningen til å bli uteligger i Oslo er at han var i Las Vegas med Aleksander Gamme (fjellklatrer og polfarer) i 2013. De gikk “Las Vegas på langs” og traff bl.a. uteliggerne som bor i flommtunellene under byen. Dette fikk han til å tenke på våre egne uteliggere, og det ble starten på Petter uteligger.

http://www.eigersund.kommune.no/getfile.php/3629865.1621.yaqwbferfd/2000x2000PetterUteligger.jpg

Petter fortalte om hvor brutalt tøft det var å befinne seg på gata uten ei krone. Han fortalte om hva han hadde gjort for å skaffe seg penger, om ensomheten og de psykiske og fysiske påkjenningene. 

Men, han fortalte også om menneskene og den generøsiteten de hadde vist han. Han fortalte selvfølgelig også om Svein, som vi alle fikk bli kjent med da serien gikk på tv. De har fortsatt kontakt, og det har han forøvrig med de fleste han ble kjent med på disse 52 dagene. http://www.cdn.tv2.no/images?imageId=8724873&x=6.9637883008357&y=11.543810848401&cropw=81.708449396472&croph=76.077885952712&width=880&height=548&compression=75

Jeg tror faktisk jeg så Svein i Oslo onsdag kveld 😀 Kanskje var det et forvarsel om det jeg skulle få oppleve neste dag.

Petter er utrolig dyktig til å formidle sine opplevelser, erfaringer og sitt budskap. Jeg tror ikke det var mange i salen som klarte å forbli urørt av det han fortalte. Tvert i mot så var det flere som takket han for å ha åpnet øynene deres og hjulpet de til å se menneskene i stede for bare tiggerne. Det er ikke mye som skal til for å hjelpe disse stakkarene. Det er forskjellige grunner til at mennesker havner i den situasjonen som Svein og de andre har, men det er uansett viktig at vi respekterer menneskene og deres behov. Det er f.eks. ikke alle som ønsker å bli rusfrie, men de ønsker seg allikevel et bedre liv. De ønsker en mulighet til å fylle dagen sin med innhold ut over rusen, og de har interesser og hobbyer akkurat som alle oss andre.

Jeg ble veldig rørt av alt dette, og jeg innså hvor lite som skal til for å bidra til en bedre hverdag for uteliggerne. Det er så fort gjort å tenke at det ikke er noe vits i å gi de få kronene man har i lomma, for det monner jo ikke til noe. Men det gjør det! 3 kroner her og 10 kroner der utgjør en stor forskjell for de.

Petter har dannet “Stiftelsen Petter Uteligger” De ønsker å gi lysglimt i hverdagen for både uteliggerne og deres pårørende. Via stiftelsen kan også vi andre få være med å bidra, uten å gjøre mer enn noen tastetrykk på mobilen vår. Med Vipps og kode 14402 kan man gi akkurat det man ønsker og har råd til. Jeg har Vippset over en fin sum, og det blir mitt bidrag akkrat nå. Men neste gang jeg er i en by med uteliggere skal jeg bidra direkte også. Jeg skal gi de en slump penger og være bevisst på å se de i øynene slik at de virkelig føler seg sett, for Petter fortalte hvor mye det betyr for dem. Respekt er noe vi alle kan gi uansett størrelsen på lommeboka vår. Rett og slett være et medmenneske.