Soft søndag

I dag trodde jeg at jeg skulle være flittig og få gjort litt av hvert, så jeg valgte å bli hjemme da gutta mine dro å skytterstevne i dag tidlig. Tenkte at de kom til å bli borte store deler av dagen og det hadde jeg ikke tid til siden jeg var borte i hele går.

Som du sikkert skjønner så har jeg ikke gjort så veldig mye fornuftig i dag, og forklaringen er enkel: Sola skinner!
I stede for å vaske garasjen og gjøre den klar til å beise har jeg funnet frem solsengen igjen og kost meg i varmen på forsiden av huset. Har gjort litt forskjellig annet også, men altså ikke stort av det jeg hadde planer om.

Gårsdagen ble en ordentlig deilig dag. Frøkna og jeg dro hjemmefra kl ni og var i Svelvik kvart over ti. Begynte dagen med et besøk i øvre Svelvik hvor tanten min og mannen nylig flyttet inn i ny leilighet. Jeg har ikke sett den før, så det var naturlig å ta en kikk nå. Den ligger helt ned til vannet og utenfor er det skikkelig flott. Brygge (marina) med masse blomster og fantastisk utsikt.

Det er noe eget med vannet. Blir aldri lei av å hvile blikket ut over det.
Dere forstår kanskje også hvorfor Svelvik liker å bli kalt for “Norges nordligste sørlandsby” Hvite hus og blått hav. Ekte sørlandsidyll 🙂

Dagen gikk med til å traske rundt i gatene, kikke og hilse på gamle kjente. Det er stort sett bare denne ene dagen i året at jeg befinner meg i Svelvik på dagtid på en lørdag. Når vi er der på besøk ellers er vi jo samlet i leiligheten. Det er også den ene dagen i året hvor flest utflyttede Svelvikinger er hjemme på besøk samtidig.

Det var meldt mulighet for litt regn på formiddagen i går, men værgudene var generøse og ga oss i stede deilig sol. Bukse og genser ble ganske raskt byttet ut med sommerkjole, og det var perfekt antrekk.

Avslutningen på dagen ble (veldig) sen lunsj hos mamma og pappa i firetiden, før frøkna og jeg vendte nesa hjemover. Vi var skjønt enige om at vi hadde hatt en kjempeflott dag 😀

 

Mitt barndoms rike

Da jeg var i tenårene brukte jeg å si at Svelvik var et supert sted å være barn og å vokse opp, og sikkert et flott sted å være voksen, men det var et kjedelig sted å være ungdom. Når jeg ser tilbake i dag ser jeg at det også var et flott sted å være ungdom, for selv om det var smått så var det trygt. Det fantes selvfølgelig negative sider også der, men jeg hadde klare meninger om hva jeg synes var greit og ikke greit, så jeg visste hva jeg ikke ønsket å rote meg bort i.

Jeg husker at årene på grunnskolen var gode år i forhold til medelevene mine. Jeg hørte til “mellomsjiktet” og var greit fornøyd med det. Jeg hadde gode venner og ble nok sett på som veldig  “ordentlig” 😉

Det siste året på barneskolen var tøft. Husker ikke lenger om det var både 4. og 6. klasse eller bare 6. klasse, men det satte i alle fall spor som det tok tid å bearbeide. Unger kan være stygge mot hverandre, men lærere har minst like stor makt til å ødelegge. Det er ikke enkelt å være 12-13 år og virkelig føle at læreren din ikke liker deg noe særlig. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort for at vedkommende skulle føle det slik, men vondt var det i alle fall. Uansett hva jeg gjorde så var det ikke godt nok. Det ble mang en vond og tung kveld hvor jeg gruet meg fryktelig til å måtte på skolen neste dag. Jeg håper aldri mine unger behøver å kjenne på disse følelsene. Jeg holdt det skjult for omverdnen og foreldrene mine fikk ikke vite hvordan jeg hadde hatt det før mange år senere. I ettertid ser jeg at jeg hadde gjort det lettere for meg selv hvis jeg hadde latt foreldrene mine få vite hvordan jeg hadde det. Men det gjorde jeg ikke.

Heldigvis ble ungdomsskolen et godt vendepunkt. Jeg fikk en super lærer som vi alle var veldig glade i og livet smilte til meg igjen. Enda bedre ble det da jeg begynte på videregående. Det var som å komme til himmelen.

Sosialt hadde jeg gode venninner og vi var en fin gjeng som holdt sammen gjennom tenårene og som gikk inn i voksenlivet sammen. Da vi gikk ut av videregående forsvant vi til hver våre kanter, men fordelen med mennesker som har kjent deg så godt er at det aldri er vanskelig å finne tonen når man møtes igjen 🙂

Svelvik er idyllisk. Siden jeg flyttet derfra har det skiftet status fra tettsted til by, men fortsatt liker man å kalle det for “Norges nordligste sørlandsby” Det er hvite hus, vann og i sannhet idyll.

Jeg har ikke bodd i Svelvik siden jeg var 20 år, men fortsatt kaller jeg meg for Svelviking. Jeg har strengt tatt bodd lenger her jeg bor nå enn det jeg gjorde i Svelvik, men allikevel har jeg liksom status som innflytter her. Rart det der 😀

En liten tur hjem

I dag har det vært en sånn sommer dag som blåser liv i sommerferiefølelsen. Det får ikke hjelpe at man er tilbake på jobb, for med varmen, fortsatt ferierende kollegaer og sommervikarer på plass så er det helt klart fortsatt sommer.

Men, alt har en ende. I dag var det siste dagen til sommervikarene som har vært på mitt avdelingskontor. Det er så kos når de faste vikarene kommer tilbake, og disse to var oss for et år siden også, og i juleferien. Nå skal de tilbake på skolebenken igjen, men først må avslutningen selvfølgelig markeres.

Det er helt greit med slik oppvartning på samhandlingsrommet (fellesrommet), og sjokoladekaken var så god at jeg måtte spørre om oppskriften. Saftig, smakfull, frisk og ikke for kraftig kakaosmak. Mmm…

Bare sånn for å beholde feriefølelsen enda litt tid, og fordi det var lønningsdag i dag så skeiet jeg ut med ekstra god lunsj også. Kinarestauranten rett over gaten har lunsjboks til 50,- og med sola i ansiktet og spisepinner til redskap ble det en knall lunsj. Vannet er forøvrig ikke Voss vann, bare en gml flaske som er i perfekt størrelse til drikkeautomatene våre 😉

Frøkna mi var på besøk hos ei venninne i dag, og møtte meg da jeg var ferdig på jobb. Deretter gikk turen til Norli for å se på ny skolesekk. Hun trenger strengt tatt ikke ny sekk, men føler at den hun har fra før av er barnslig og ikke egnet til bruk på ungdomsskolen. Sånn er det å bli “stor”.  Og sånn er det når mammaen er svak og gir etter. Må innrømme at jeg håper vi kan finne noen som har bruk for den gamle sekken, for den ser nesten ny ut………

I morgen blir det en tur til mitt barndoms rike. Helt konkret til Svelvik. Det er Svelvikdager og da er det alltid så kos å ta turen hjem. Barndomshjemmet ble riktig nok solgt for et par år siden, så det er ikke helt det samme. Men til gjengjeld bor foreldrene min nå ned i sentrum og det er veldig enkelt å stikke innom leiligheten i nødvendig ærend og for å legge fra seg ting man inne har lyst til å gå og bære på. Frøkna blir med meg, og det er kjempekos 🙂

http://resizer.bk-partners1.co.uk/bkpam2185412_svelvikdagene.png?w=960

 

Mest grønt

Tirsdag tok jeg meg selv i nakken og gjorde noe med min dårlige samvittighet. Etter mer enn syv måneder med latskap var det virkelig på tide å “få ut finger`n”. Tidligere år har jeg vært flink til å holde det gående gjennom hele året, og i hvert fall 1-2 ganger i måneden, men i år har jeg sviktet helt.

Har jeg klart å få deg til å lure på hva jeg snakker om? Fint! Hi, hi…..

Temaet mitt er noe så spennende som regnskap, og helt konkret regnskapet til min Friskis&Svettis forening. Det er sjelden lurt å “svikte” i 7 måneder, for da blir bunken med bilag naturlig nok tilsvarende høy når man omsider kommer i gang. På tirsdag dro gutta mine på skyting og frøkna ble med. Hun ble nok lysten på å skyte litt igjen da vi var i Førde, så da benyttet hun muligheten nå. Med huset for meg selv hadde jeg to alternativer (i mine øyne). Den ene var å finne frem en søt/koselig film på Netflix, den andre var å sette meg med regnskapet. Heldigvis valgte jeg nr 2.

http://vellingefriskissvettis.se/wp-content/uploads/2017/05/ny-logo.png

Etter 2,5 timer var 80 bilag ført og samvittigheten min var veldig fornøyd med meg. Jeg er riktig nok ikke ajour ennå, men tipper at det gjenstår 20-30 bilag og de skal jeg klare å ha unnagjort i løpet av ganske kort tid. Kunne tatt de nå, men nå sitter jeg her og skriver, så da får det vente litt. Kjenner uansett at jeg er motivert til å fortsette på jobben, så jeg vet med meg selv at jeg snart er i rute.

Var forresten en tur i drivhuset også på tirsdag, og der skjer det ting. Slangeagurkene mine har plutselig begynt å bli ferdige. Frøkna hadde visst oppdaget det litt før meg, men nå blir det i alle fall agurkspising i massevis fremover.

De holder ikke helt EU-standard, men smaken er langt over gjennomsnittet. Agurkene vi kjøper på butikken kan ikke måle seg med de man dyrker selv. Størrelse, smak og konsistens er helt i en klasse for seg selv, og jeg tok med meg årets to første agurker inn.

Det er grønt i grønt i drivhuset mitt, men ute i “solveggen” hos tomatplantene mine er det ikke så grønt. Jeg har forsøkt meg på tomater i veldig mange år, men har fortsatt til gode å få noe orden på de. Et eller annet går galt hver gang, og på tross av at jeg allikevel gjør nye forsøk så blir ikke overrasket over resultatet. Det hadde vært gøy å få det til, men da tror jeg at jeg må la frøkna ta ansvaret i stede for meg 😀

Det spirer i pallekarmene også, og der er det også grønt. Det er nok ikke den farten i veksten som jeg hadde forventet meg ut i fra synet som møtte meg da vi kom hjem fra ferie for 1 år siden, men de er i live og ser passe fornøyd ut. Tror det ble i overkant tørt der da vi hadde sommerferie…

Totalsummen av plantene mine blir i alle fall at det er mest grønt.

Da ønsker jeg dere en flott ettermiddag og en deilig kveld!

Solnedgangen vår for 2 kvelder siden. Det er en 1/2 time mellom disse bildene 🙂

Man kan ikke vinne hver gang….

Det er viktig å prøve seg på ting man ikke kan. Hvordan skal man ellers klare å utvide horisonten og vise seg selv at man har enda flere egenskaper enn man trodde? Derfor utfordrer jeg gjerne meg selv når jeg har god tid.

Hvorfor bare når jeg har god tid, sier du? Jo, fordi det stedet jeg er mest glad i å utfordre meg selv er på kjøkkenet. Jeg er på ingen måte noen stor kokk, men jeg er i alle fall ikke redd for å prøve på ting jeg ikke har gjort før. Denne helgen brukte jeg en hel masse timer på kjøkkenet, og det var kjempegøy!

På lørdag valgte ungene seg pulled pork i pitabrød med salat, paprika, dressing og BBQ-saus til middag. Den dagen spiser de gjerne før gemalen og meg, for vi foretrekker å vente til litt senere på kvelden.
Da bestemte jeg meg for at det måtte da kunne gå an å lage dette fra bunnen av i stede for å kjøpe ferdig kjøtt slik som jeg pleier. Mens ungene spiste middagen sin satt jeg meg på nett og planla søndagens mat. Og det skulle bli pulled beef med masse godt tilbehør. I følge oppskriften jeg fant skulle ikke kjøttet være så veldig avansert å lage. Det krevde bare kjøtt, krydder og lang tid i stekeovnen. Etter å ha kikket på krydderiene i oppskriften brukte jeg rett og slett litt av taco-krydderet som vi blander selv, for det inneholder stort sett det samme.
Søndag ettermiddag ble kjøttet gnidd godt inn, lagt i ildfast form med folie over og satt i ovnen. Der skulle det få kose seg i 4-5 timer på 120 grader. Fuktigheten som kom fra kjøttet skulle i ettertid blandes med litt tomatpurè og kokes for å redusere fuktigheten. Deretter skulle dette blandes med det “revne kjøttet”. Mmmm…

Etter et par timer gikk jeg løs på tilbehøret. Satte deig til hamburgerbrød (Klikk her for oppskriften) og laget like godt dobbel oppskrift når jeg først holdt på. De kunne få stå og kose seg inntil det var på tide å få de i ovnen. Kjekt å putte noen i fryseren veit du….

Så hadde jeg lyst på ekte amerikans tilbehør, så det måtte bli søtpotetfries og bbq-saus. Siden gemalen er allergisk mot sennep var det ikke noe alternativ å kjøpe ferdig saus, så jeg gikk igjen på nett og fant tilfeldigvis oppskriften fra Adams Matkasse. Denne var både enkel og veldig god (Det med smaken fant jeg ikke ut før i ettertid) så den måtte jeg prøve.

BBQ-sausen innholdet er som følger:
3 dl ketshup
2 cl Jack Daniels (Men det hadde jeg ikke så jeg brukte Famous Grouse)
2 ss brunt sukker
3 ss olje
1 stk hvitløksfedd

Finhakk hvitløken og stek den i ett minutt med olje i en liten kjele. Bland inn resten av ingrediensene og kok til du får en tykk saus. Jeg drysset oppi litt tørkede chiliflak også for å få litt mer fart på sausen 😉

Da sausen var ferdig og hadde fått kjølt seg ned helte jeg den over på en tom ketshupflaske som fikk ny etikett for anledningen, for det ble mye mer enn vi hadde bruk for den dagen.

Søtpotetfries

Her har jeg et mislykket forsøk bak meg fra tidligere, så jeg ønsket å lene meg på de erfarne og søkte også nå lykken på nett. Det var mange som lovet garantert sprø fries, så da var det bare å sette i gang.

Her er de skåret i riktig fasong og ligger i kaldt vann for å kvitte seg med stivelse. Minst 3 timer sto det ett sted, minst 30 min. sto det et annet. Mine rakk ca 1 time.

Alternativ 1 :

Alternativ 2:

Jeg laget en kombinasjon og ploppet oppi både spisskummen, paprikapulver, oregano, timian, chilipulver, salt og pepper sammen med maisennamelet.
Så ble potetene tørket, blandet med alt det tørre, og til slutt 2 ss olje i posen som liksom klebet seg på utsiden av alle godsakene. Dette måtte jo bli bra!

For å helgardere meg laget jeg også litt råstekte timianpoteter, bare sånn i tilfelle…..

Og resultatet? Jo det ble så her:

1. Den “pullede beefen” lot seg slettes ikke pulle, så den ble skåret i tynne
skiver og blandet med sausen som beskrevet i oppskriften.

2. De sprø søtpotetfries`ene ble slettes ikke sprø. De var myke, greie på smak,
men litt for søte.
Jeg mener ikke å sette matskribentene som var inspirasjonen min i et dårlig lys, for de vet helt sikkert hva de skriver om. Det er bare det at jeg klarte å rote det til slik at søtpotetfries`ene ble for bløte.

3. Hamburgerbrødene ble veldig fine og store mens de lå der og hevet, men da
jeg tok av plastfolien som lå over gikk liksom luften ut av brødene og de ble
sørgelig lave. Neste gang blåser jeg i plastfolien og hever de uten. Da blir de
forhåpentligvis like flotte etter at de er stekt som før.

4. BBQ sausen ble faktisk veldig god!

5. Om det estetiske ikke var helt etter planen så var det heldigvis ikke noe å
utsette på smaken. Alle var strålende fornøyd med den 🙂

Hva som ble sluttresultatet, sånn etter at maten var spist og alle var fornøyde og mette?…..

……. Jo det er det resultatet som det gjerne blir når man har tilbrakt så mange timer på kjøkkenet. Man synes at man er veldig flink til å rydde unna og vaske under veis, men allikevel ser kjøkkenet bombet ut etterpå. Og, siden vi endte opp med å spise alt for sent, og var ferdig enda senere, så ble vi alle sittende i sofaen og se ferdig filmen vi begynte på ved måltidets start. Plutselig er det sengetid, ungene går på badet og a mor blir atter en gang stående på kjøkkenet med ryddingen.

At man ikke lærer…. Heldigvis var det mye som kunne dyttes inn i oppvaskmaskinen 😉

 

 

 

Eltefritt havrebrød

Nå har jeg bakt valnøttbrød i 3 mnd og det begynner å bli veldig på tide med en variasjon. Ble tipset om en bekjent som bakte havrebrød og det måtte jo jeg også prøve. Brødet han baker er fra ferdige melblandinger som man kan kjøpe på butikken, men jeg hadde lyst til å bake det selv fra bunnen av. Og så er jeg jo blitt glad i løsningen med eltefrie brød, så derfor fant jeg oppskrift på eltefritt havrebrød hos www.matpaabordet.no .

Du trenger:

  • 300 g mel
  • 50 g sammalt rug
  • 50 g sammalt hvete
  • 150 g havregryn
  • 4.5 dl vann
  • 1/4 ts gjær
  • 1 1/2 ts salt
  • 1 ss maltekstrakt


Alt det tørre blandes og deretter røres maltekstrakten ut i vannet før dette blandes med resten. Rør deigen lett sammen med en sleiv eller slikkepott.

Dekk til bollen og sett til heving i 12-18 timer.

Så gjør du klar et bakepapir eller skjærebrett dekket med mel og heller deigen ut av bollen og opp på dette. Brett deigen nedenfra og opp 4-5 ganger, dryss på mel og snu den rundt slik at den ser ut som en stor bolle.
Jeg pleier å drysse litt mel i bakebollen slik at det setter seg i deigrestene og skaper en tørr overflate før jeg snur den rundt og bruker den som et lokk over brøddeigen.

Nå skal brødet få heve i 2 timer til, men etter halvannen time starter jeg stekeovnen på 250 grader og putter brødformen og lokket inn i ovnen.
Hvis du ønsker et rundt brød bruker du f.eks. ei jerngryte, men siden vi bruker brødet til hverdags bruker jeg ei ordinær brødform med ei stålplate til lokk.

En annen ting jeg har begynt med er å ta bakebollen vekk fra brødet samtidig som jeg starter ovnen. Deigen er på dette tidspunktet veldig luftig og klissete, så jeg bruker slikkepotten til å forsiktig gi deigen en fasong som lettere kan flyttes over i brødformen når ovnen er ferdig oppvarmet. På denne måten hviler/hever brødet den siste halvtimen, bare dekket av litt tørkepapir eller et håndkle.

Så gjenstår det bare å flytte deigen over i formen og steke det.

Første halvtimen steker det med “lokk” på 250 grader, og deretter fjernes lokket og brødet stekes i 15 min til på 220 grader.

La brødet avkjøles opp-ned på rist.

Ferdig brød med deilig sprø skorpe!

 

LS del 2

Lørdag var første gang jeg var på LS (LandsSkytterstevne) arenaen, og den var et velorganisert maskineri av busser, vakter, skytterledere og skyttere som møtte meg. Jeg er virkelig imponert over hvor godt det hele var planlagt.

M har aldri skutt felt før, men var veldig spent. Det skytes først en minneskyting som i praktis fungerer som oppvarming. I hver av rundene skytes det 6 skudd, og til å være første gangen synes jeg M klarte seg bra. Han synes det var gøy og kommer nok til å prøve seg igjen ved en senere anledning.

Arenaen sett nede fra finfeltbanen:

Og arenaen sett fra tilskuerplass. Store skjermer fortalte om resultater på 100m og 200 m banene, og det ble vist bilder fra Instagram som var merket med #LSFørde

Det var meldt regn stort sett hele uka, men lørdag og søndag var vi heldige, for det var oppholdsvær mesteparten av tiden. Mandag da M skulle skyte lagskyting var derimot av det våte slaget. Det var ikke få DFS-paraplyer som ble solgt 😉 DFS står for Det Frivillige Skyttervesen.

På bildet over er gjengen på vei fra oppmøteplassen og inn på 100m banen. På bildet under ligger de klare til start. Den dårlige bildekvaliteten kommer av at jeg har tatt bilde av de store skjermene, for vi som ikke skal skyte har jo ikke tilgang til disse områdene.

Resultatet av lagskytingen ble ikke så bra som ønsket, og det kom nok mye av at nervene tok overhånd. Til gjengjeld ble det gjort noen erfaringer som junior tok med seg til forberedelsene før baneskytingen onsdag. Vi la alt til rette for at han skulle føle seg forberedt og rolig før denne. Tørrtrening med børsa og skytterstillinger var blant forberedelsene 🙂

Onsdag var det utrolig spennende å følge med på baneskytingen. Da junior var fulgt ned til oppmøteplassen var det ikke stort mer vi kunne gjøre. Vi måtte bare håpe på at han var rolig og klar.

Bak skytterhuset kan dere se 100 m skivene.

Værgudene var virkelig med oss på onsdag, og vi kunne sitte tørre og følge med på skjermene. Vi fikk til og med litt sol der vi satt. Ulempen med solen var at den førte til litt vind og det kan gjøre det utfordrende for skytterne.

Det var egen LS sending på nett og deres studio er det til høyre. I teltet til venstre på bildet har NRK studio, og de hadde god dekning fra LS.

Resultatet til M ble absolutt godkjent. Han hadde nok håpet på et par poeng ekstra, men var brukbart fornøyd da han kom ut fra standplass. Jeg synes det er vanskelig å vite hva jeg skal si til han i en slik setting, for selv om jeg vet at han hadde håpet på et enda bedre resultat så var jo dette kjempebra!

246 poeng av 250 mulige og med 14 inner-tiere ga det en 71. plass. Med 336 skyttere i Juniorklassen totalt må man kunne si at dette var en veldig bra debut på Landsskytterstevnet 🙂

Neste år er Landsskytterstevnet i Stjørdal og jeg vet ikke om det er realistisk å planlegge å delta der. Det er enda lenger kjørevei og selv om LS var en positiv erfaring er det er vanskelig å si noe om hva det blir til neste år. Tiden vil vise.

 

 

 

Reisen til LS

Etter at gutta mine hadde reise til Landsskytterstevnet torsdag for ei uke siden hadde jeg en deilig kveld bare i mitt eget selskap. Jeg hadde så mange ting jeg ønsket å gjøre at jeg ikke rakk å kjede meg et sekund. Tvert i mot så rakk jeg ikke alt jeg hadde ønsket å gjøre, og da jeg fikk melding fra junior kvart over ti om kvelden ble det enda litt mer å gjøre. Han hadde nemlig endevendt alt han hadde med seg, men fant ikke kortholderen sin og lurte derfor på om jeg kunne kikke etter den her hjemme. Etter en times leting måtte jeg innse at jeg ikke kom til å finne den. Siden M var sikker på at den enten var hjemme eller i Førde med han, så var det ikke krise. Kjedelig, men ikke krise.
Kvart over elleve kunne jeg endelig fortsette med mitt, og på dette tidspunktet var jeg i gang med pakking til meg selv. Jeg skulle nemlig reise til gutta mine i Førde neste dag etter jobb, så timeplanen var full ja.

Fredag sluttet jeg tidlig på jobb og var hjemme litt over halv tre. Litt over tre kom frøkna hjem fra Sørlandet, og i løpet av en snau halvtime hadde vi pakket om baggen hennes og var klare til avreise. Foreldrene mine skulle også til Førde og de kom til oss samtidig som frøken N. Èn time etter at jeg kom hjem var vi ferdigpakket og i bilen på vei til Landsskytterstevnet. Vi hadde 6 timer på veien foran oss, pluss stopp.

I Hemsedal ble det pause med litt mat i magen, og så gikk ferden videre til Vestlandet. Etter å ha passert Gol kom vi til deler av landet som jeg faktisk aldri har vært i før, og naturen var akkurat så vakker som jeg har hørt andre fortelle.

Det var meldt regn hele LS-uka, og det var ikke til å unngå at vi fikk litt regn i løpet av kjøreturen også. Men på tross av noen regnbyger var vi veldig heldige, for det var ingen store nedbørsmengder. Litt småyr og noen litt større byger, men ikke noe som gjorde kjøreturen problematisk.

Frøkna og jeg satt i baksetet og tok bilder begge to. Naturen vi kjørte gjennom var helt fantastisk.

Etter hvert nærmet vi oss målet, og her er vi på vei nedover mot Skei. Ikke rart mange malere har foreviget denne naturen…..

Her er vi i rundkjøringen i Skei, og vi byttet fra RV5 til E39. Det var ca 30 min til Førde og vi fortsatte å ta bilder 😉

Ca 6,5 timer etter at vi dro hjemmefra var vi fremme i Førde og huset vi hadde leid i ei uke. Det var veldig uvant å kikke opp på fjellene som omga oss. Når man er vant til vann og mer luftige horisonter føltes dette litt uvant, men flott å se på var det helt klart. Nå ventet ei god natts søvn før M skulle prøve seg på feltskyting neste dag. Det hadde han aldri gjort før, så det var en spennende erfaring. I tillegg hadde han blitt spurt om å skyte i lagskytingen på mandagen, og onsdag var det endelig baneskyting på 100m.
Vi hadde en spennende uke foran oss 🙂

Thai Thai

På bakgrunn av at vi mistet massørene vi brukte i fjor valgte vi å finne et annet massasjestudio å bruke i år. Som jeg fortalte mistet massøsen “min” livet i bombeattentatet for et år siden, og hun som T brukte i fjor har i år søkt lykken i Dubai. Det var disse to som gjorde Thai Silk spesiell for oss.

Tilfeldighetene ville ha det slik at vi i stede oppdaget Thai Thai Massasje. Dette ligger litt utenfor de travleste gatene i sentrum, men man går gjerne forbi det på vei til nattmarkedet. Vi gikk riktignok og kikket på og vurderte de forskjellige massasjestudioene vi passerte på vår vei, men det var N som pekte ut Thai Thai og erklærte at DET stedet likte hun, for det så ordentlig ut. Og dermed var det gjort. Vi gikk innom og tok en fotmassasje for å teste kvaliteten og ble veldig fornøyde. Flere av jentene snakker engelsk og i tillegg til å være dyktige og enkle å kommunisere med var de utrolig søte.

https://media-cdn.tripadvisor.com/media/photo-o/07/2f/d7/4c/caption.jpg

Her får T og N avslutningsmassasjen sin etter endt fotmassasje 🙂

Da vi var på Thai Thai første gang viste de oss listen med alt de kunne tilby. På denne listen var også fletting av hår, og det bestemte N seg for at hun hadde lyst på før vi skulle hjem. Hun ville vente til rett før avreise, for hun hadde ikke lyst til å gå med fletter der nede. Dette kom både av at det er en typisk “turistgreie” og i tillegg blir hodebunnen veldig blottlagt og det er veldig fort gjort å bli solbrent. Hun liker ikke å gå med noe på hodet, så det var ikke noe alternativ.

Dagen før hjemreisen var det derfor på tide å gjøre alvor ut av flette-planen. Vi hadde spist lunsj og deretter is på Swendsens, og nå gikk turen til Thai Thai.

Mens N skulle bli flettet ville vi andre ta en 2 timers oljemassasje. Det er skikkelig luksus med massasje og dette var siste mulighet denne ferien.

Dermed lå 3 av oss oppe i 2. etg og ble skjemt bort mens frøkna satt nede. Det ble antydet at det ville ta bortimot to timer, men da vi kom ned etter endt massasje var hun fortsatt ikke ferdig. Hun var skikkelig lei av å sitte å baken i den stolen, og et vondt halebein gjorde jo ikke akkurat saken bedre.

Jeg hadde egentlig tenkt meg ut et lite ærend mens frøkna ble ferdig, men det fikk jeg raskt beskjed om at DET kom IKKE på tale. Hun hadde sittet alene i TO timer, og nå fikk vi pent bli og holde henne med selskap til hun var ferdig.

Det ble flott da! Veldig pene fletter og godt håndarbeid. Det var også flettet på en slik måte at hun fortsatt kunne sette opp håret, og det var hun glad for.

Flettene holdt faktisk i 2,5 uker før hun tok de ut. Sørlandsturen var planlagt i god tid før sommerferien, så hun var bestemt på at hun ønsket å beholde flettene til hun kom hjem derfra. Tanken var at det kan bli mye styr med håret når man bader ofte og i saltvann, men med fletter ble det enkelt. Og det fikk hun rett i 😀

Flotte frøkna mi!