En svipptur til Florø

Da vi var i Førde i forbindelse med Landsskytterstevne hadde vi et par dager hvor det ikke skjedde noe spesielt. Siden vi var i en del av landet vi ikke hadde vært i før var det derfor naturlig å benytte anledningen til å se litt mer av denne vakre naturen.

Søndag satte vi oss derfor i bilen og bestemte oss for å kjøre oss en tur. Vi vendte nesa mot Naustdal, men det var så kort dit at vi måtte kjøre litt til. Da vi kjørte mot Naustdal hadde skiltet også vist at dette var veien til Florø, så da fortsatte vi dit. Veien gikk langs fjorden og vi satt bare og pekte og nøt synet av alt det flotte vi så rundt oss.

Det eneste jeg hadde å utsette på kjøreturen er at det var veldig mye trær og busker mellom veien og vannet. Det gjorde det vanskelig å nyte det flotte synet vi visste var på andre siden av trærne. Det var noen få steder vi kunne stoppet og gått ut av bilen, men de var dårlig merket og kom så brått på at vi endte med å kjøre forbi og heller nyte de glimtene vi fikk der hvor det var mindre bevokst.

Det tok ca 45 minutter å kjøre til Florø og vel fremme fant vi en flott liten by. Det var søndag og rolig stemning i sentrum.

Synes dette veggmaleriet var så stilig. Synes generelt at veggmalerier er en flott måte å pynte opp byer og kjedlige bygninger. Uttrykket “å male byen rød” får liksom en litt annen betydning, selv om det ikke var så mye rødt her 😉

Vi satte oss på brygga med hver vår softis og nøt synet.

Og frøkna måtte selvfølgelig sjekke vannet. Hun ga uttrykk for at hun gjerne hadde tatt en dukkert, men vi synes ikke at det var en veldig god ide akkurat her. Hun påsto at vannet var deilig, men vi stolte ikke helt på det 😀

Florø er Norges vestligste by. Den fikk bystatus helt tilbake i 1860 og var senter for sildefisket både på 1860-tallet og i 1950 årene. I 1964 ble Florø slått sammen med Eikefjord, Bru og Kinn og de ble til bykommunen Flora. Det bor nesten 9.000 personer i Flora kommune og de har flere ganger blitt kåret til den triveligste bykommunen i landet.

Etter at isen var spist opp tok vi en liten rusletur i sentrum, og så vendte vi nesa “hjemover” igjen.

Vi var en tur oppe på Landsskytterarenaen og deretter besøkte vi noen fra skytterlaget vårt som lå i campingvogn på skyttercampen. Klokka var nå blitt nærere åtte, så vi avsluttet kvelden på Peppes.

Naturen på vestlandet er virkelig vakker. Jeg tar gjerne turen hit igjen en annen gang 🙂

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *