Finans på Oslotur

Koser meg på tur!

Toget ankom Oslo 4 minutter forsinket i går, og i stede for å ha 9 minutter til å komme meg fra Oslo S til Bjørvika konferansesenter hadde jeg bare 5. Det er i snaueste laget, og da jeg i tillegg presterte å gå litt feil og sløse bort et par dyrebare minutter ble jeg litt forsinket. Heldigvis var det 2 andre som var forsinket også, så jeg slang meg på de og slapp å komme forsinket inn i møterommet alene. En fattig trøst, men den duger. Det var uansett ikke noe krise, så det gikk fint.

Vi satt i møter til litt over klokka fire og gikk så til hotellet for å skifte før middag.

Bor på Comfort Hotel Børsparken, og det kan det virkelig trengs en skikkelig tepperens. Så det allerede i gangen på vei bort til rommet mitt og det var ikke mye bedre der inne. Det var kul dør og det var kul dekor over sengen, men det veier ikke opp for teppet som lukter vondt her inne. Heldigvis var badet flott, senga bra og jeg har sovet godt i natt. 

Passerte Operahuset og synes vi har fått et flott operahus i Oslo. Har bare sett det fra avstand foreløpig, men synes det er lekkert å se på. Og så synes jeg det er en morsom ide at man kan gå rundt på bygget. Dyktig arkitekt synes jeg.

Kvart over fem møttes vi for å gå samlet bort til «Dattera til Hagen». Vi skulle sitte ute i bakgården, og min umiddelbare følelse/tanke da jeg gikk inn der var at det minnet meg om en blanding av Memphis og Soco i Austin. Likte stemingen og følelsen av å sitte der 🙂

Maten var ikke all verden, men endelig fikk jeg smake skikkelig gode søtpotet fries. Noen av dere husker kanskje at jeg gjorde et forsøk på å lage det selv for en stund siden, uten spesielt hell. Disse derimot var skikkelig gode. Det spørs om jeg får prøve meg igjen en annen gang og sørge for både at de ligger i vann lenge nok før steking og at jeg skjærer de i tynne nok fries. 

Etter lang (og veldig koselig) tid ved bordet gikk en gjeng av oss på Churchill. Ble sittende lenge der også før vi taslet tilbake til hotellet litt over kl elleve.

Jeg føler meg virkelig privilegert som har fått bli kjent med alle disse flotte og veldig koselige menneskene. Da jeg ble tillitsvalgt for et drøyt år siden følte jeg meg ganske så fortapt da jeg endte opp «alene» på et par konferanser, men det har virkelig forandret seg. Nå føler jeg at jeg kjenner nesten alle (i styrene) og jeg koser meg virkelig i deres selskap. Tenker i grunn ikke over hvor de forskjellige hører hjemme, for vi er bare et stort fint fellesskap som jobber svært godt sammen.

 

Lillelørdag

Midt i uken allerede og jeg er klar for et par dager borte fra jobben.

Da jeg kikket ut kjøkkenvinduet i dag så jeg en lokal liten sol som skinte mot meg. Det er blomsten på gresskarplanten som bare er åpen på morgenen. Jeg ble umiddelbart i godt humør av denne lille tassen som lyste mot meg.

Husket at N hadde sakt at det hadde begynt å komme squash ute i pallekarmene våre også, så jeg tok meg en tur ut. Det er ikke på langt nær så mye fart i sakene der ute i år som det var i fjor. Jeg tror det kommer av at det må ha vært ganske lite regn mens vi var i Thailand, for da vi kom hjem i fjor var det helt jungel der ute. Men sånn ble det ikke i år, så vi får være fornøyd med det som kommer. Litt blir det i alle fall lå høste 🙂

Maisplantene ser også flotte ut, men er alt for små. Dette er nok størrelsen de burde hatt for et par måneder siden, så det blir nok ikke stort å høste der heller. Men jeg koser meg allikevel med synet av de lubne plantene, og så får jeg se om jeg forsøker meg igjen neste år eller om det kanskje blir sukkererter der i stede. Tanten til pappa pleide å ha sukkererter ute i hagen og jeg husker at vi ungene var veldig fornøyde når vi fikk lov til å forsyne oss 😀

Nå nærmer klokka seg åtte og det er på tide å komme seg avgårde. Jeg skal til Oslo på besøk til Finansforbundet sammen med avdelingsstyrene i Østfold, Vestfold, Telemark, Agder og så selvfølgelig Buskerud som jeg hører til. Blir borte til i morgen, men hører fra meg underveis 🙂

Ha en deilig onsdag, alle sammen!

 

 

Ferdig med første del

Denne helgen har kanskje ikke vært mest effektiv, men den har i alle fall gitt et godt synlig resultat.

Lørdag beiset jeg begge langsidene av garasjen, og i går var det endeveggen mot gårdsplassen som sto for tur. Jeg var i gang (gikk i garasjen vel og merke) klokka ett og jobbet til klokka kvart på åtte. Det tar jo litt tid å bli klar til å begynne å beise, og det tar tid til å rydde vekk etterpå, men jeg hadde nok 7 timer i veggen. Innen alt var ryddet og utstyret vasket var klokka halv ni.

Her er det frøkna mi som sjekker ut stigen i det jeg skal i gang og jobbe.

Veggen ser ikke så veldig stor ut, men forkantbordene og gesimskassen er trege greier å beise, og ikke minst er det en liten utfordring å sjonglere beisespann og pensel mens man står i toppen av stigen og holder seg fast i forkantbord eller stige etter beste evne. Det er godt dette ikke er måten proffe malere jobber på, for da hadde de hatt arbeidstilsynet på nakken ganske kjapt 😀

Tiden bare sklir avsted når man står der i veggen og svaier til musikken fra høyttaleren. Må jo ha musikk til arbeidet, må vite. Glemte til og med å spise lunsj, så det forklarer nok sjokoladen og glasse med cola som ble fortært da jeg måtte en kjapp tur inn på do underveis i jobbingen.

Her har jeg jobbet meg godt nedover øvre halvdel, og takket være min kjære fikk jeg tatt en runde med pussepapir slik at overflaten ble letter å jobbe med. Kan jo ikke huske på alt, men heldigvis kom han på det. Ikke tok det lange tiden heller. Tror faktisk at den tiden jeg brukte på å pusse over var mindre enn den tiden jeg ville brukt ekstra hvis jeg skulle beiset over busta som var der.

På tross av at bildet under er tatt i skyggen er det ikke vanskelig å se hvor jeg har og ikke har beiset, og det motiverer.

Da klokka nærmet seg syv var jeg omsider ferdig og det ble veldig bra, om jeg må få si det selv.

Det ble ikke masse spennende begivenheter å fortelle om fra denne helgen, men jeg sitter i alle all igjen med en hvit garasje, hvite prikker på de delene av kroppen som ikke var dekket av klær, og en solid vannblemme på tommelen.

Har aldri hatt vannblemme på tommelen før, men en gang skal jo være den første. Det blir nok flere anledninger til å få slike vannblemmer, for nå som garasjen er ferdig er det 2. etg på huset som står for tur. Også der må det vaskes først, men det er 9 mtr opp til toppen av mønet, så det er en litt mer utfordrende jobb enn garasjen var.

Vi får se om vi finner på en kreativ måte å gjøre det på med vaskingen, men når det skal beises tror jeg lift er beste løsning. Hmm… Hadde vært deilig å få unna det også i høst, men jeg er usikker på om jeg rekker det før det blir for kaldt i lufta. Sånn går det når man er så treg med å komme seg i gang, men det er jo bare min egen feil. Vi finner nok en løsning 🙂

 

Godt i gang

Søndag og tid for å fullføre helgeprosjektet mitt. Gikk ut ca kl halv elleve i går og var ferdig med første langvegg litt etter klokka ett. Da tok vi en liten handletur, og så var jeg i gang igjen i fire-tiden.

Hm… På bildet synes det dårlig at jeg beiser helhvitt, men jeg gjør det. Vi får skylde på at bildet er tatt sent på ettermiddagen og i skyggen 😉

Jeg synes det er helt greit å stå ute og beise når det er fint vært og det ikke er noe annet jeg burde ha gjort, men det blir helt klart enda bedre med musikk til arbeidet. Med Bluetooth høytaler og spillelista til frøken N på passe høyt koste jeg meg godt ute i garasjeveggen.

I dag er det endeveggen mot gårdsplassen som står for tur. På den siden har vi morgensolen, og den er nå borte. Jeg har derfor ingen unnskyldning for å ikke komme meg ut. Det skal bli interessant å kjenne på hva kroppen synes om denne helgen når vi kommer til morgendagen. Jeg kjenner allerede i dag at det er uvant å stå mange timer i ei gardintrapp. Er støl i føtter, legger og korsrygg, og en dag til bør det enda mer interessant. Spesielt siden stigen jeg må bruke for å nå helt opp i mønet jo har langt smalere trinn enn gardintrappen. Det er jo egentlig ganske luksus å kunne stå i en gardintrapp til sammenligning med en ordinær stige. I tillegg er jeg hvitprikkete og fin, og om man ikke akkurat får grått hår av å beise så har jeg en tendens til å få en del hvite hår 😀

Vel sånn er det bare. Jeg får skifte til arbeidsklær og komme meg ut. Jo før jeg kommer i gang, jo før er jeg ferdig 🙂

Ha en super søndag alle sammen!

 

Natta!

Dagen har forsvunnet i malekost og beis, men jeg kommer sterkere tilbake i morgen.

Ønsker dere god natt med denne fantastiske solnedgangen vi hadde i kveld 🙂

Helgen er i boks

Da er hverdagen i gang igjen. Ikke bare for oss voksne, men også for ungene. Siden de begynte på nye skoler begge to ble skolestarten litt forskjøvet, men i går hadde de begge sin første skoledag.

Det ligger ingen dramatikk bak det at de har byttet skoler, det kommer jo bare av at de har begynt på ungdomsskole og videregående. Mandag var vi på oppstartsamtale med lærerne til N, og onsdag var det oppstartsamtale for M. Det er ganske stor overgang for de begge, men jeg håper at de finner seg godt til rette. De er i nye klasser og mens frøkna har fått med seg noen av venninnene sine over i den nye klassen så har ikke junior det. Men det er allikevel han som ser ut til å håndtere det best, for han skal ha samme matte og tysk som bestekameraten. Dermed blir han ikke helt «alene» selv om de dessverre havnet i hver sin klasse. Mammahjertet banker for dem begge og håper inderlig at de finner seg godt til rette.

I går ble den jobben jeg har utsatt i nesten 3 uker endelig gjort. Med et spark bak av gemalen og god hjelp fra han og junior fikk vi omsider vasket garasjen. Nå er den endelig klar til å bli beiset, og dermed er helgen min i boks. En ganske stor boks, faktisk på størrelse med en garasje 😀 Endeveggen mot jordet gjorde jeg ferdig i fjor, men langsidene og den siste endeveggen gjenstår. Det fine med denne siste endeveggen er at det er 2 garasjeporter på den, og dermed føles den ikke så stor som den jo egentlig er. Håper å rekke alle tre veggene på disse to dagene, og det bør gå hvis jeg kommer i gang til fornuftig tid på formiddagen og ikke sløser bort tiden på andre ting innimellom.

Lyst på et lite middagstips sånn helt på slutten av dagen? Stekt ris 🙂

Det var det som sto på menyen vår i dag. Tidligere har det nok blitt vel mye ris i forhold til grønnsakene, men nå har vi gjort en forandring på mengdene. Nå bruker jeg 1 stor brokkoli, 4 løk, 2 purre, 2 paprikaer, 5 gulrøtter, 1 pose sukkererter, 2 chili, 2 fedd hvitløk, 300 gr bacon, 2 egg og ris (2,5 dl før koking).

Jeg steker alle grønnsakene, egg og bacon hver for seg og blander det sammen rett før servering. Det smaksettes det med soyasaus og mushromsouse og så setter jeg andre sauser på bordet slik at de som ønsker det kan smaksette selv. Men det er det sjelden behov for.

Det blir gjerne litt variasjon fra gang til gang. Ser på bildet under at jeg hadde med mais og aspargesbønner forrige gang. Her er det bare å putte oppi alt du er glad i 🙂

v

Hvem vil danse?

Jeg har alltid elsket å danse og da jeg var tenåring var drømmen min å få lære å danse «ordentlige danser» Med det mente jeg standarddanser og latin. Jeg synes det så fantastisk ut å kunne danse disse flotte dansene, men nærmeste mulighet til å lære dette var i Drammen. Det var en drøy busstur unna og det var nok ganske dyrt, så derfor var det aldri aktuelt.

Dansedrømmen ble det aldri noe av, men jeg har alltid elsket å danse uansett. Det ble aldri noe konkurransedans, men helt ordinær dans på byen i helgene sammen med venninner. Jeg skal ikke påstå at jeg aldri drakk alkohol, men jeg konsumerte ikke store mengder. Med alkohol i blodet hadde jeg ikke full styring på kroppen, så derfor prioriterte jeg å kunne danse i stede. Dette var tidvis til frustrasjon for enkelte venner, for mens de «mistet» deler av kvelden/natten så  husket jeg alt. Også det «dumme» som andre hadde gjort. Men dansegleden min var viktigst.

http://www.nordbohus.no/sites/default/files/skal%20vi%20danse_nordbohus.jpg

Hva er det jeg skal frem til tenker du kanskje nå. Jo, jeg tenker på «Skal vi danse». Oppkjøringen er jo i gang og det har vært en del skriverier både på grunn av programmer, men også på grunn av bloggeren som trakk seg. Det er nok mange som har tenkt sitt om «Mammaen til Michelle», eller Anna Rasmussen som hun jo egentlig heter. Trine Grung skrev et veldig godt innlegg om dette. Jeg har også tenkt mitt, men skal ikke skrive så mye om det her. Jeg leser bloggen hennes av og til, men liker ikke måten hun bygger opp innleggene sine på. Det er store SKRIKENDE overskrifter og innhold som sjelden gir deg det du forventet. Jeg har ikke så mye forståelse for alt styret hennes i forkant av deltakelsen, men jeg har forståelse for at hun trakk seg. For ei som jobber 2 timer om dagen til vanlig er det jo en kjempeovergang å skulle være borte hjemmefra noe tilsvarende en ordinær arbeidsdag. Ikke minst har hun småbarn, så prioriteringen hennes har jeg ikke noe problem med.

Resultatet av endringene ble at Komikerfrue stiller i stede, og det har jeg veldig sansen for 🙂 Må innrømme at jeg liker å følge bloggen hennes, for hun er så levende og uhøytidelig. Derfor gleder jeg meg til å følge henne i Skal vi danse. Jeg mistenker at hun kommer til å klare seg veldig bra, og i tillegg tror jeg at hun kommer til å være like sprudlende og humørfylt som hun pleier.

Skulle ønske det var meg som fikk svinge meg på parketten, men i likhet med de fleste andre nordmenn får jeg nøye meg med å følge med på sidelinjen.

Gleder meg!

 

Det blide sørland

I helgen har vi kost oss i Risør. Det var på høy tid å besøke svigermor igjen og i tillegg hadde vi en jobb å gjøre hos henne.

Jeg er stadig like fasinert av alle de flotte blomstene som svigermor har på eiendommen sin, så på lørdag mens gutta mine fant frem det vi trengte til jobben vi skulle gjøre så knipset jeg litt. Selv om det er sensommer så spirer det og gror rundt om på hele tomten hennes. Det begynner jo å bli litt sent på sommeren, men blomstrer gjør det uansett.

Jobben vi skulle gjøre var å forsøke å behandle et betongdekke hun har på ene siden av huset. Det lekker litt vann gjennom og ned i boden hennes, så i et forsøk på å stanse dette brukte vi et produkt som heter Betongtett. Dette er tynt som vann og vi fordelte det utover med koster. Jeg helte på og gutta kostet. Så siver denne væsken ned i betongen og når det regner vil Betongtett`en reagere med kalken i betongen og danne krystaller. Etter hvert som det dannes flere og flere krystaller vil disse tette betongen. Et spennende produkt som jeg håper holder det det lover 🙂

Da vi var ferdige var klokka bare litt over ett, så vi bestemte oss for å ta en kjøretur. Svigermor liker det veldig godt så vi bestemte oss i utgangspunktet for å kjøre gamleveien over Laget til Tvedestrand. Underveis tok vi noen ekstra avstikkere og var nedom både Aakvåg og Gjeving. Det var en koselig kjøretur og været var godt. Svigermor ga uttrykk for at hun storkoste seg og det gjorde vi andre også.

Da vi kom tilbake igjen var det ikke lenge før det var på tide å ta turen opp til svigerinnen og svogeren min. De bor på «Heia» (navnet på eiendommen), en liten spasertur fra svigermor og vi pleier å være så heldig å bli invitert opp på middag der når vi er i Risør. Fordelingen har blitt slik at vi tar med vinen og de lager maten 🙂 Det er alltid en fornøyelse å komme dit.

Svigerinnen min har skikkelig grønne fingre hun også, og det blomstrer over alt. Hvilke gjest vil vel ikke bli varm om hjertet av å bli møtt med dette synet!

Engletrompeten hennes er like flott hvert år, og jeg falt spesielt for Blodbeger-planten som henger i ampelen. Jeg ble lovet frø av denne, så kanskje jeg har en like flott ampel selv neste sommer? Håper det 😀

Søndag vendte vi nesen hjemover igjen, men ikke før vi hadde sittet i hagen og skravlet en stund. Der nøt vi synet av Stokkrose, ordentlige roser, Rosespisea, Floks og Solroser i store mengder.

Takk for en deilig helg!

En svipptur til Florø

Da vi var i Førde i forbindelse med Landsskytterstevne hadde vi et par dager hvor det ikke skjedde noe spesielt. Siden vi var i en del av landet vi ikke hadde vært i før var det derfor naturlig å benytte anledningen til å se litt mer av denne vakre naturen.

Søndag satte vi oss derfor i bilen og bestemte oss for å kjøre oss en tur. Vi vendte nesa mot Naustdal, men det var så kort dit at vi måtte kjøre litt til. Da vi kjørte mot Naustdal hadde skiltet også vist at dette var veien til Florø, så da fortsatte vi dit. Veien gikk langs fjorden og vi satt bare og pekte og nøt synet av alt det flotte vi så rundt oss.

Det eneste jeg hadde å utsette på kjøreturen er at det var veldig mye trær og busker mellom veien og vannet. Det gjorde det vanskelig å nyte det flotte synet vi visste var på andre siden av trærne. Det var noen få steder vi kunne stoppet og gått ut av bilen, men de var dårlig merket og kom så brått på at vi endte med å kjøre forbi og heller nyte de glimtene vi fikk der hvor det var mindre bevokst.

Det tok ca 45 minutter å kjøre til Florø og vel fremme fant vi en flott liten by. Det var søndag og rolig stemning i sentrum.

Synes dette veggmaleriet var så stilig. Synes generelt at veggmalerier er en flott måte å pynte opp byer og kjedlige bygninger. Uttrykket «å male byen rød» får liksom en litt annen betydning, selv om det ikke var så mye rødt her 😉

Vi satte oss på brygga med hver vår softis og nøt synet.

Og frøkna måtte selvfølgelig sjekke vannet. Hun ga uttrykk for at hun gjerne hadde tatt en dukkert, men vi synes ikke at det var en veldig god ide akkurat her. Hun påsto at vannet var deilig, men vi stolte ikke helt på det 😀

Florø er Norges vestligste by. Den fikk bystatus helt tilbake i 1860 og var senter for sildefisket både på 1860-tallet og i 1950 årene. I 1964 ble Florø slått sammen med Eikefjord, Bru og Kinn og de ble til bykommunen Flora. Det bor nesten 9.000 personer i Flora kommune og de har flere ganger blitt kåret til den triveligste bykommunen i landet.

Etter at isen var spist opp tok vi en liten rusletur i sentrum, og så vendte vi nesa «hjemover» igjen.

Vi var en tur oppe på Landsskytterarenaen og deretter besøkte vi noen fra skytterlaget vårt som lå i campingvogn på skyttercampen. Klokka var nå blitt nærere åtte, så vi avsluttet kvelden på Peppes.

Naturen på vestlandet er virkelig vakker. Jeg tar gjerne turen hit igjen en annen gang 🙂

 

Titt tei

Beklager at det ble stille fra meg litt lenger enn planlagt, men sånn måtte det bare bli.

Det som skjedde var at enn barndomskamerat av M havnet i en motorsykkelulykke. Han var ute og kjørte med 2 kammerater og kjørte av veien i stor fart. Jeg fikk vite om denne tirsdag og i følge det jeg fikk vite var han hentet av luftambulansen og kjørt til Oslo universitetssykehus. Ryktet sa også at han lå i koma, og det har vist seg å stemme.
Dagen etter fikk jeg vite at skadene ikke er så alvorlige som vi først fryktet, men han går inn og ut av koma og vi vet ikke hvordan det har gått.

M og denne gutten ble bestevenner i barnehagen og holdt sammen i ca 10 år. Etter hvert begynte de å utvikle seg i forskjellige retninger og de har ikke hatt noe særlig kontakt de 2 siste årene. Det rare er at han tok kontakt på søndag fordi han lurte på hjelp av T til noe, og var innom her en tur på kvelden. Han og gutta mine ble stående å skravle lenge, og så skjer dette et døgn senere. Vi er jo veldig glade i denne gutten som vi kjenner veldig godt, så derfor har det vært noen tøffe dager. Og derfor har det vært stille fra meg. Regner med at dere har forståelse for dette 🙂