Omsider

I september 2016 kom boken “Paris for èn” ut, og jeg var kjapp til å kjøpe den. Gledet meg masse til å lese den, for jeg hadde elsket de tre andre bøkene til Jojo Moyes som jeg hadde lest.
https://www.tanum.no/sek-asset/products/9788283130638.jpg?w=960

Men så ble det ikke helt tid til å lese den der og da, og så begynte andre å lese den. Jeg hørte blandede meninger om boken, og plutselig følte jeg ikke at jeg hadde så dårlig tid allikevel. Den ene dagen gikk kjappere enn den andre, og plutselig gikk bare månedene. Andre hadde lyst til å lese boken, og jeg lånte den villig bort.

En av de som leste boken var frøkna mi, og hun synes at den var veldig fin, men det gikk veldig fort å lese den Bare 2 timer faktisk! Men fin var den 🙂

På søndag ble det endelig tid til å sette meg ned med boken, og jeg er helt enig med N. Boka er veldig fin, men den er alt for kjapp å lese til å kunne kalles en roman. Det er rett og slett en novelle, utgitt i bokform med STOR skrift og til og med bilder 😀 Det har jeg nesten til gode å oppleve i romaner utgitt for voksne. Det tok 2 timer for meg å lese den også, og jeg koste meg godt underveis. Det var en feel-good historie, og den lar deg sitte igjen med en god følelse innvendig etterpå.

Min konklusjon: Har du ikke lest den så les den gjerne, men lån den gjerne av noen du kjenner i stede for å kjøpe den selv 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *