Det spirer

I går hadde jeg et behov for en liten rusletur i hagen. Det er jo så mange lyspunkter rundt omkring, og da må man bruke de når man trenger det.

Da jeg var i bursdag til niesen min på søndag fikk jeg med meg spirer til tomatplanter fra moren min. Tror dette blir cherry-tomater. Hun har igjen fått en ladning fra tanten min, så her deler vi på godene.

Jeg var rask til å få de i jord da jeg kom hjem søndag kveld, og nå står de så fint og koser seg. Det var fint å se at de ser så friske å fine ut, så da har jeg tro på at de vil komme seg fint.

For en god del år siden sådde jeg markjordbær fra frø i en stor murerbalje. Disse kommer igjen hvert år og er utrolig takknemlige planter. Jeg bare klipper ned det visne fra i fjor og gir de vann på våren, også kommer de igjen og igjen. Nå begynner det å komme blomster på de også 🙂

En stund før jeg «kom i hus» for 20 år siden hadde svigermor pantet stauder i en skråning i hagen. Jeg vet ikke hva disse pantene heter, men de lever i alle fall i beste velgående fortsatt. Nå på våren kommer de også med blomster i flotte farger.

For 2-3 år siden kjøpte jeg meg peoner. Jeg synes at dette er en utrolig flott plante med noen helt nydelige blomster, så det sto høyt på ønskelisten. Også disse ser ut til å trives, og nå er blomstringen på gang.

Omtrent på denne tiden om 2 år er det konfirmasjon igjen. Det spørs om det ikke kommer til å havne noen nydelige peoner i blomsteroppsatsene på bordet da 😉

Og til slutt kom turen til brudespireaen. Den har akkurat begynt på blomstringen sin, og snart kommer hele hekken til å være blomstrende hvit. På grunn av den sure våren vi hadde i år rakk jeg ikke å klippe hekken før alle de nye skuddene kom, så jeg får gjøre dette til høsten i stede.

Ønsker dere en deilig dag!

 

 

En tung dag

Dagen i dag har vært en tung dag. Jeg har kjent på at jeg ikke var motivert for å være på jobben og egentlig hadde jeg foretrukket å dra hjem i stede. Godt at det ikke er så mange slike dager.

Grunnen til denne følelsen er at jeg har en kollega som mistet pappaen sin for 1,5 uke siden og jeg syne så fryktelig synd på henne. Hun er bare et år eldre enn stedatteren min, og pappaen hennes er like gammel som mannen min. Det er alt, alt for tidlig å gå bort i en alder av 52 år. Han fikk konstatert kreft i begynnelsen av mars, og 19. mai døde han.

Det er så vanskelig å vite hva som er riktig måte å håndtere det på som kollega synes jeg. Ord blir så fattige, og jeg har heller ikke sett henne siden før pappaen døde. Jeg har hatt lyst til å sende henne melding, men har samtidig ikke lyst til å plage henne med meldinger nå som hun har mer enn nok annet å tenke på. Hun skal ikke behøve å føle at hun må svare meg når hun har mer enn nok med å holde det gående selv. Samtidig vil jeg at hun skal vite at vi (kollegaene) tenker på henne. Vet at det nok er mange andre som har sendt meldinger, men det forteller henne jo ikke at jeg også har vondt av henne. Jeg vurderte tungt å dra i begravelsen hans i dag, men lot være. Jeg har jo ikke møtt pappaen hennes, men ville gjerne vist støtte til henne. Det er vrient å finne balansen her synes jeg.

For 7 år siden mistet bestekompisen til M pappaen sin. Denne pappaen hadde bare så vidt passert 40 år, og også den gangen synes jeg det var veldig vanskelig å vite hva jeg skulle gjøre. Denne pappaen kjente jeg godt, og han var en fantastisk koselig fyr. Men allikevel var jeg så usikker på hva jeg skulle si til enken. Jeg ville vise henne at jeg tenkte på de, at jeg hadde vondt av de og at jeg synes det var fryktelig trist at mannen var borte. Samtidig var jeg så redd for å trenge meg på. Redd for å stille spørsmål om hvordan det gikk med henne, for jeg ville jo ikke gjøre det tøffere for henne enn det allerede var. Som om det var mulig….

Jeg leste en del om temaet da for ca 7 år siden og «fasiten» var at man ikke skulle være redd for å ta kontakt. Ikke være redd for å vise omtanke og å spørre hvordan det går. Jeg ønsket å gjøre alle disse tingene, men samtidig føltes det som om det ville være å trenge meg på, så jeg holdt meg i bakgrunnen.
Jeg har jo snakket mye med denne enken i årene som har gått, og jeg har angret på at jeg ikke var modigere og tok mer kontakt den gang. Det er jo gjerne slik her i livet at vi angrer mer på de tingene vi ikke gjorde, enn de tingene vi faktisk gjorde.

Det ble ikke til at jeg dro i begravelsen i dag, men jeg skal i alle fall sørge for å fortelle kollegaen min at jeg har tenkt masse på henne, og at jeg virkelig har følt med henne. Jeg har (heldigvis) ikke grunnlag for å vite hvordan hun har det, men man gjør seg jo mange tanker rundt temaet. Man behøver vel strengt tatt ikke ha vært i hennes situasjon for å forstå at det er grusomt vondt og at det føles fryktelig urettferdig å miste pappaen sin så tidlig. Jeg vet også at hun hadde et veldig tett bånd til han, og derfor er det ekstra vondt nå som han er borte.

Livet er en syklus som går rundt og rundt.
I dag har hun fulgt pappaen sin til graven, i august blir hun mamma.

 

 

Livet er godt

Åh! For en deilig dag vi hadde i går!
Jeg kom meg litt sent i gang, men var på farten i 12-tiden. Da var to-do listen passe lange, men resten av gjengen min var ikke hjemme så jeg hadde bare meg selv å ta hensyn til.

Handlet et par flasker ripasso på polet, og gjorde litt forskjellige ærender da det plutselig slo meg. Jeg sto i en klesbutikk og handlet bursdagsgave til niesen min, og plutselig så jeg for meg utgangsdøra vår. Hadde jeg husket å låse? Jeg forsøkte å se for meg låsen og hva jeg hadde gjort da jeg dro hjemmefra, men jeg klarte ikke å huske å ha låst. Dette er jo noe man gjerne gjør på ren rutine, men uansett hvor mye jeg forsøkte å klarte jeg ikke å huske hva jeg hadde gjort eller ikke gjort….. Dermed ble resten av handleturen gjort så fort som mulig, og turen på gartneriet ble utsatt.

Da jeg kom hjem hadde gutta mine kommet hjem litt før meg. De hadde vært på tur og kjøpt nytt løp til geværet til M og var hjemme tidligere enn jeg hadde forventet. Da jeg spurte om døra hadde vært ulåst da de kom hjem så de bare spørrende på meg. Ulåst? Nei….. Da hadde jeg altså låst allikevel, men nå gadd jeg ikke dra avgårde igjen. Jeg bar inn alt som var handlet og begynte med andre ting i stede. Gutta dro avgårde igjen for å skyte inn det nye løpet, og jeg begynte i drivhuset. Fikk sådd slangeagurk, squash, gresskar og mais. Det ble fryktelig sen såing i år, men jeg håper det rekker å vokse seg passe stort før vi drar på sommerferie. Er spent på gresskarene, for frøene jeg sådde var fra fjorårets avling. Vet ikke om jeg hadde behandlet de slik man skal for å kunne bruke de til nye avlinger, men det finner jeg jo ut i løpet av relativt kort tid.

Resten av dagen brukte jeg i solen. Da jeg la meg ut på solsengen lå jeg og leste på mobilen, men da frøkna mi kom hjem fikk jeg beskjed om at jeg heller burde finne meg ei bok. Det har jeg bevisst latt være ganske lenge nå, for jeg vet at når jeg begynner å lese så har jeg en tendens til å ikke klare å legge fra meg boka før den er ferdig. Jeg er egentlig en skikkelig lesehest, men må prioritere andre aktiviteter i hverdagen. Velger i alle fall å prioritere andre aktiviteter, for ellers risikerer jeg at lite blir gjort og det har jeg ikke tid til 😉

Det var herlig sol til langt på kveld i går, og da min kjære kom hjem igjen fra skytterbanen holdt han meg med selskap på verandaen. Men før han kom ut hadde han vært en tur på kjøkkenet og laget en strawberry daiquiri til oss begge. Hatten min kjøpte jeg i Austin for 3-4 år siden og den er perfekt når jeg trenger litt skygge for øynene for å lese 🙂

Sånne dager og kvelder kan man ikke få for mange av. Gleder meg til sommerferien, for da kan man ha disse dagene uten dårlig samvittighet. Da er det veldig begrenset hva man faktisk har å gjøre, og da blir det desto bedre tid til nettopp slike late dager. Det er jo det som gjør det til ferie.

Fikk forresten handlet En enslig plante i går. Dette ble årets ampel ved inngangsdøren. Tror det blir veldig bra 🙂

Sydenlørdag

I dag er det meldt hele 30 grader ifølge Yr. Da nærmer vi oss syden varme, eller kanskje jeg heller skulle si Thai-varme? Det er lov å leke seg med tanken i alle fall.

Jeg er generelt veldig glad i å gå med kjoler på sommeren, og i dag har jeg min første kjoledag. Det er deilig, og det gir meg skikkelig sommerfølelse. Planlegger å være masse ute i dag, og siden det har vært så som så med varmen tidligere i våres så blir dagen i dag den store plantedagen. Jeg fikk et flott oliventre i gave for en måned siden, og i går kjøpte jeg meg en palme. Ikke en stor palme, men like fult en palme. Detter er av disse som de selger på Mester Grønn til 150,- (når du er medlem) og den er ordentlig fin. Er spent på hvor mye den kommer til å vokse i løpet av sommeren. Håper i alle fall at den vil trives, og siden den tåler ned til -10 grader burde det være mulig å få den til å overleve vinteren. Prøver meg med å sette den under huset (jordkjeller) i vinter og krysser fingrene når den tid kommer.

Men nå er det sommer og sol, og veldig på tide å få sådd i drivhuset. Der skal det forhåpentligvis bli massevis med slangeagurker i løpet av sommeren. Det er en stor forskjell på de agurkene jeg dyrker selv og de vi kjøper på butikken. Mine har mer «kjøtt» og er langt mer smakfulle. Dette kjenner sikkert alle som dyrker agurk (og andre grønnsaker) selv seg igjen i 😉 I tillegg er det på tide å få sådd i plantekarmene mine og å få pyntet med blomster foran huset og litt rundt omkring.

Håper dere får en deilig lørdag og at sola finner dere alle 😀

 

 

Deilig med fridag.

I dag har vi tilbrakt meste parten av dagen på skytterstevne. Siden det var et lokalt stevne for bare 3 skytterklubber var det ikke påmelding på nett. I stede møtte alle opp i elleve-tiden og meldte seg på, og så ble de værende frem til dagens slutt.

Vi fikk besøk av foreldrene mine som ønsket å bli med for å se M skyte. Jeg skriver jo stadig om at gutta mine har vært på skytterstevner, men det er ikke så ofte jeg er med selv heller. I dag stilte vil til gjengjeld mannsterke, så gutta fikk ekstra publikum. Omgivelsene var idylliske og været var deilig, så rammen rundt stevnet var førsteklasses.

Da stevnet var ferdig hadde begge gutta gjort det bra, men M hadde gjort det ekstra bra og vant sin klasse. Han fikk 149 poeng på første serien og 147 på den andre, og dermed fikk han 296 av 300 mulige. Det synes jeg er knallbra!

Slik ser standplass ut, og dette er utsikten til dfs-skytterne våre på denne banen:-)

Da stevnet nærmet seg slutten ringte vi og bestilte thaimat, og den var ferdig i perfekt tid til å hente på hjemveien. Det som ikke var fult så bra er at det var sennep i maten til gemalen, og siden han har sennepsallergi var ikke det så heldig. Må prøve å huske det til neste gang vi vurderer thaimat. Huske, huske…..

Maten var god den, men selv var jeg faktisk misunnelig på maten til frøken N. Hun bestilte rett og slett fritert kylling med tilbehør, og det smakte aller best akkurat i dag. Verdt å huske på til en gang vi har lyst til å kose oss litt, og hvor min kjære ikke skal spise sammen med oss 😉

Vi var hjemme kvart over fire, og litt før kl fem ble N hentet av ei venninne. De hadde en ekstra billett til Sirkus Agora og spurte tidligere i dag om frøkna hadde lyst til å bli med. Det hadde hun selvfølgelig, og hun storkoste seg 🙂 

Ren samvittighet

Da jeg kikket på ny bil sist var den en betingelse min kjære stilte for å bli med på tur til Biristrand. Det var tross alt en drøy bit å kjøre, så han hadde et ess i ermet da han stilte denne betingelsen.

Hjemmefra var bil først og fremst et fremkomstmiddel. Den ble stelt pent med og så bra ut, men ikke vasket og polert hver uke slik som jeg har følelsen av at enkelte jeg kjenner gjør. Det er mulig pappa vil arrestere meg på dette, men det er i alle fall slik jeg husker det. Nå var jeg ikke nevneverdig interessert i bil selv akkurat heller, så det er godt mulig at jeg rett og slett bare ikke la merke til det. Uansett så har nok bilene som har vært i mitt eie også vært aller mest fremkomstmidler. Gamlebilen min ble bare vasket når det var påkrevet (det gikk noen uker mellom hver gang ja), og jeg tror bare at jeg polerte den 1-2 ganger. Tatt i betraktning av at jeg eide den i nesten 9 år så burde jeg nok ikke fortalt dere dette, men sånn var det nå i alle fall.

Det var nettopp derfor min kjære hadde dette esset i ermet. Hvis han skulle bli med for å kikke på en ny bil var kravet at jeg stelte langt penere med denne enn med de foregående. Jeg vet at dette var et krav som han absolutt var i sin rett å stille siden det er han som har jobben med å reparere og holde bilen(e) min(e) i orden. Jeg sjekker selvfølgelig olje, kjølevæske og legger om dekk og slikt selv, men når noe må repareres så er det han som får jobben. 

I dag har jeg vært flink og vasket bilen min skikkelig. Først en runde med avfetting og så en grundig vask. For å være ærlig synes jeg bilvask er en utakknemlig jobb, for uansett for mye tid og krefter jeg bruker så synes jeg ikke resultatet blir så bra som jeg ønsker. Jeg har nok lett for å ty til vaskehaller med høytrykkspyler i stede for bøtte og svamp, og kanskje er det årsaken. Jeg får blir flinkere til å bøttevaske oftere, så får jeg sikkert teken på det etter hvert. Det er i alle fall ønsket mitt 🙂

Det ser i alle fall bra ut akkurat nå, og så håper jeg at jeg fortsatt er fornøyd når jeg inspiserer resultatet i morgen 😉

Sansehagen

Dette innlegget bør jeg nok begynne med Advarsel! Bilderas!
Vi har vært i Risør i helgen og besøkt svigfamilien, og svigermors hage er en virkelig sann fornøyelse å rusle rundt i. Hun har knallgrønne fingre og elsker å stulle og stelle i hagen sin.

Det er et utrolig mangfold på tomten hennes. Mye er kjøpt, mye er byttet til seg fra andre hageelskere (som svigerinnen min) og noe er funnet i naturen og flyttet hit.

Huset er bygget på en gammel steinmur og er fra 1950. Tomten er på 2,3 mål og er svært kupert. All beplantningen er tilpasset plasseringen, og svært lite er tilfeldig.

Svigermor har bodd her i ca 30 år og jeg tror det er umulig å beregne hvor mange timer hun har brukt på å stelle alle plantene.

Over eiendommen renner det også en elv som kommer fra vannet som eiendommen grenser til. En demning regulerer vannet, og selv i vannet er det planter. Det var langt flere vannliljer her før, men naboens ender gjorde vei i vellinga, så nå er det bare noen få igjen. Håpet er at de som er igjen skal få være i fred og bli flere.

Ingen deler av hagen er oversett. Det er mangfold over alt 🙂

Selv i muren ved vannet vokser det planter. Både på nedsiden, i selve muren og selvfølgelig masse på oversiden.

Disse nydelige gule blomstene kaller svigermor for ballastblomster. De har selvfølgelig et annet navn egentlig, men de har kommet til Risør med skipene som i sin tid la til i havnen. Når skipene kom var ballasttankene fylt opp med vann for at skipene skulle ligge riktig i vannet, og når annen vare skulle lastes på skipene ble ballasttankene tømt. I dette vannet var det mye rart, og deriblant frø fra forskjellige planter. Dette var gjerne planter som ikke var naturlig i vår flora fra før av, men nå kom de altså hit.

Jeg synes de er utrolig flotte 😀

Dette ble er lite utvalg av svigermors blomsterflor, men jeg håper dere koser dere like godt som meg med synet av mangfoldet og fargene 🙂

Solgt

Da jeg kjøpte meg ny bil i februar var tanken å få solgt gamlebilen så raskt som mulig. Det som forsinket prosessen var at den ikke var EU-godkjent og derfor krevde en del reparasjoner først.
Det var mye annet som skulle gjøres på denne tiden, og det gikk derfor litt tid før det ble tid til å fikse bilen. Nå er jo gemalen bilmekaniker/tekniker så kostnadene ble redusert til prisen på delene. Da var det mulighet til å bli sittende igjen med litt fortjeneste på tross av at prisen ble redusert pga høy alder (97-modell) og en del rust.

I midten av april var heldigvis reparasjonene utført og bilen kunne legges ut i slutten av måneden. Det kom noen forespørsler, men ikke noe seriøst. Det er alltid noen som kommer med skambud som man i grunn ikke bør bruke energi på å svare på en gang. Ukene gikk uten salg, og selv om det var en som sa at han ville komme fra Ålesund enkomst ærend for å kjøpe bilen, så skjedde det ikke noe.

Men så, plutselig på kvelden 16. mai så ringte telefonen. Klokka var halv syv og det var fastlegen min som ringte. Han hadde bestilt seg ny bil, men hadde samme dag fått beskjed om at leveringstidspunktet ble utsatt. Den skulle egentlig kommet i juni, men plutselig ble det utsettelser på ubestemt tid. Bilen han hadde fra før av ville ikke blir godkjent i EU kontroll, så han fikk plutselig behov for en midlertidig bil. Han kjenner oss ganske godt og har veldig tillitt til gemalens ferdigheter som mekaniker, så derfor ringte han oss.

Allerede kl syv ringte han på døra, og en time senere var bilen solgt! Noen ganger går ting veldig fort, og det er ganske sprøtt siden jeg tidligere samme dag hadde begynt å betvile at vi ville få solgt den innen vi skulle på ferie. Det er riktignok lenge tid, men tankene flyr.

Nå er bilen levert og pengene på konto. Den lå ute til 18.000,- og jeg solgte den for 17.000,-. 10.000,- gikk rett på feriekontoen og resten beholdt jeg selv, for det er omtrent det bilen kostet meg i deler og årsavgift.

En morsom liten episode da jeg solgte bilen var at da kjøperen kom inn etter å ha prøvekjørt bilen så påpekte han kjørelengden. Jeg hadde lagt ut at bilen hadde gått 385.380 km, men da han kom inn sier han forundret. Du skrev at bilen hadde gått over 385 tusen km, men det står litt over 285 tusen på speedometeret?? Det var en tanke flaut, men jeg har altså rett og slett husket feil da jeg la inn annonsen, og det kan jo forklare den lunkne interessen for bilen 😀 😀 😀

Det kunne vært verre. Det kunne vært motsatt vei. Nå var det i alle fall i kjøpers favør, og da får det ikke hjelpe om jeg følte meg litt dustete der jeg sto. Det var ikke annet å gjøre enn å le det bort 😉

 

Hurra!

Så har vi alle feiret bursdag over det ganske land. Dagen begynner gjerne tidlig og varer til alle er sårbente og lengter etter å sparke av seg skoene og avslutte dagen i sofaen.

Vi begynte dagen kl 09,30. Da var det oppstilling i bunnen av kirkebakken, og 09,45 gikk toget. I dette toget stiller det skoleklasser fra flere steder i kommunen. Senere på dagen vil de feire på hvert sitt tettsted, men akkurat dette dagens første tog stiller de på sammen. Omgitt av jorder, grønnkledde åser og feststemte mennesker går vi opp til kirken.

Der er det taler, sang og nedlegging av blomster på bautaen som minner våre falne under krigen. Det var flotte taler av først to skolebarn, og deretter en ung mann. Synes begge talene var flotte, men i ettertid opplyste frøkna mi meg om at talen til skoleungene var nesten ordrett tatt fra sangen «Enig og tro til Dovre faller» fra NRK Super. Oppfinnsomt, men kanskje ikke så kreativt 😉
Dermed var det talen til hovedtaleren som sto igjen som dagens flotteste.

Så gikk turen til barneskolen hvor vi jo var ansvarlige for å rigge til for ettermiddagens aktiviteter. Vi var heldigvis en fin gjeng som skulle gjøre dette sammen, og etter litt frem og tilbake ble vi da enige etterhvert. Salgsborder, plakater, søppelposer osv. kom opp rundt om i skolegården, og så kunne vi dra hjem en snau times tid før det var på tide å stille opp i barnetoget.

Siden 7. klasse er arrangører av feiringen var vi foreldrene som 17. mai komitè invitert til å gå rett bak lensmannen først i toget. En morsom posisjon å være i det 🙂

Toget gikk kl 13,00 og vi var oppe på skolen ca kl 14,00. Så var det taler og underholdning av elevene før det var salg av kaker, pølser, brus, is osv.
To timer senere var alt over og skolegården ryddet igjen. Vi kunne vende nesen hjemover før dagens 3. arrangement.

Var hjemme rett før halv fem og var i grunn ganske sliten, men siden vi er naboer til det lokale grendehuset fikk vi allikevel på oss skolene igjen da korpset kom og det var på tide med nok et tog. Dette toget går bl.a. forbi huset vårt og omgivelsen kan bare beskrives som idylliske. Øståsen på ene siden og fjorden på den andre. Alt pakket inn i lysegrønne spirende trær og åkrer.

Etter noen hundre meter er det helomvending midt i veien, og så går vi tilbake der vi kom i fra. Grendehuset venter med mer leker, loddsalg, kaker, pølser, is og alt slikt.

Da jeg kom hjem i seks-tiden var det av med bunad, søljer, underskjørt, røde strømper og hele sulamitten. Det var deilig å få på seg jeans og mer ledige klær før vi satte i gang med middagen.
Med felles innsats var mye gjort på en time, og så kunne vi sette oss til bords. Kaka fikk vente til i dag, men den som venter på noe godt……. 😀

 

 

Gratulerer med dagen!

I dag er det full fart fra morgen til kveld. I går var jeg på barneskolen og gjorde forberedelser til i dag, og i dag skal jeg bort dit igjen. I sammen med en pappa fra 7. klasse har jeg ansvaret for rigging av salgsboder, bord, stoler og annet som må til for å feire 17. mai.  Det blir salg av pølser, brus, kaker, is og alt som hører til, og ungene kommer til å legge seg sprekkmette i kveld.

N synes at vi hadde for lite tradisjoner her hjemme i forbindelse med 17. mai, så i går laget jeg marengsbunn til pavlova, handlet inn til masse deilig matlaging og gjorde alle de forberedelsene som hører med. Det blir råstekte poteter, sommerkoteletter, biff, grillpølser, løk- og sjampinjongstuing, bearnaise saus, «grønnsakspose», pavlova med vaniljekrem, jordbær og blåbær og mere til.

Ønsker dere alle en super 17. mai!  Gratulerer med dagen!

http://www.minhushjelp.no/mh/wp-content/uploads/2016/04/norsk-flagg.jpg