Det blomstrer

Da jeg for snart 20 år siden møtte mannen min var han allerede etablert og hadde hus. Moren hans har fantastisk grønne fingre og hadde nok tatt styring på det som var av planter i hagen hans etter at han ble alene. På forsiden av huset sto det en diger klatrerose. Huset har hele tiden vært hvit, og denne flotte Flammentanz`en med sine generøse røde blomster var et utrolig flott skue mot den hvite veggen.

For 3-4 år siden måtte vi innse at busken ikke lenger var mulig å redde. Den står litt skrint til, siden det er 1 mtr takskjegg over den og selv om den sto nesten på hjørnet av huset var den veldig misfornøyd og ville ikke mer. Dermed ble den gravet opp og en ny plante ble kjøpt. Siden jeg var så glad i akkurat denne rosen ble det til at jeg kjøpte lik en gang til.

Jeg må innrømme at jeg var spent på om den nye busken ville trives, men det ser heldigvis ut til at den gjør det. Den er jo ikke så stor ennå, men det siste året har den skutt fart og begynner å få en fin størrelse. I år har den også kommet med en god mengde blomster.

IMG_4544

Den trenger å bli klippet litt og bunnet opp litt mer, men jeg tror denne vil komme til å bli like flott som den gamle som vi måtte fjerne. Deilig å kunne nyte synet av spirende liv i hagen 🙂

IMG_4546

Sommer og sol

Deilig med helg og late dager. Har ingen store planer for dagen, men har et par ærender. Gårsdagen var også lat, men fredagstacoen var på plass. Mmm….

Må fortelle dere om et gullkorn som min kjære nevø Andeas kom med for noen dager siden. Jeg hadde sendt inn M på kjøkkenet for å hente dype tallerkner, men han kom tilbake med uforettet sak. På tross av forklaring på hvor de skulle være (han er jo ikke så godt kjent i skapene her nede) så fant han ingen dype tallerkner. Jeg gikk derfor inn og hentet de, for jeg visste jo at det var flere igjen i skapet. Da var det nevøen min kom med følgende sitat “Ingenting er borte før Mamma ikke finner det”  Det er tydeligvis ikke bare hos oss at mammaen må finne det som har gjemt seg for ungene 🙂

IMG_4535

Håper dere får en deilig lørdag. Ja, en deilig helg rett og slett 🙂

To continue, or not to continue….

Det er rart å tenke på at jeg snart har hatt bloggen min i et år nå. 1. august 2015 var det det hele startet, og jeg har lært en del underveis. Første halvår skrev jeg innlegg hver dag. Det var vanskelig å la være, så det ble litt sånn avhengighetsskapende. Neste halvår ble det innlegg ca. annenhver dag, og slik har det i grunn fortsatt. Unntaket er siste drøye uken, men forklaringen på det kommer senere.

Jeg har mange forskjellige tanker og følelser rundt bloggen, men den mest avgjørende er selvfølgelig tankene rundt hvorvidt det har noe for seg. Er dette noe jeg gjør bare for meg selv, eller er det folk der ute som faktisk finner glede i å lese det jeg skriver? I starten var det naturlig nok gangske trått. Det var jo bare de jeg hadde fortalt om bloggen som visste om den, og som leste den. Det siste halvåret, og kanskje spesielt de siste mnd har det skjedd en utvikling og jeg føler at det er en fin gjeng som følger meg rundt om i verden. Jeg vet at jeg har amerikanske lesere som faktisk bruker oversettelsesprogrammer for å kunne lese innleggene mine, og som gir uttrykk for at de liker det de leser. De finner det befriende at jeg ikke er opphengt i moter, sminke og overfladiske temaer. At jeg er jordnær og skriver om hverdager og livet mitt slik som det er. Enkelt og greit.

Selv om jeg altså har vært litt utsikker på hva jeg ønsker med bloggen og om det har noe for seg å fortsette så ble all tvil lagt til side for et par dager siden. Da kom rett og slett fakturaen på neste års leie av domenesplass og webhotell, og all tvil ble feiet til side. Jeg visste bare med meg selv at denne fakturaen måte betales og hadde var ikke lenger i tvil i det hele tatt.

Dermed blir jeg altså å finne her i minst et år til, og så er det opp til dere å vurdere om dere også blir å finne her. Håper veldig det, for det er kjempespennende å få skrive til dere 🙂

Ønsker dere får en superduper dag!